Kronikk

Hva vil vi egentlig med fengsel? | Anders Løvlie

  • Anders Løvlie
    Førsteamanuensis i offentlig rett, UiO

Fengselsinnsatte bør få gratis TV med Netflix og HBO på cellen, mener kronikkforfatteren. Bildet er hentet fra en av cellene i Drammen fengsel. Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Her er fem strakstiltak som kan gi mer normalitet i hverdagen til innsatte.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er opplest og vedtatt at statens inngrep overfor borgerne skal være godt begrunnet. Kriminalomsorgen er tungt kritisert av nasjonale og internasjonale instanser for isolasjon av innsatte i norske fengsler. Det er nå erkjent at det er for mye isolasjon, og en arbeidsgruppe har foreslått mottiltak.

Men hvordan kom bruken av isolasjon ut av kontroll? Og er den et symptom på et ellers unødig repressivt regime? Dette er viktige spørsmål fordi det omhandler det mest inngripende tiltak staten iverksetter overfor borgerne og fordi innholdet i fengselsstraffen har betydning for hvem som kommer ut av fengslene.

Fengselsdrift er ikke enkelt. Tvert imot. Det skyldes blant annet at fanger ikke er en homogen gruppe. Høyst ulike handlinger er straffbelagt, og lovbrudd begås av ulike folk. I fengslene sitter kvinner og menn, nordmenn og utlendinger, unge og gamle, rike og fattige, friske og syke, voldelige og ikkevoldelige, morsomme og kjedelige.

En annen grunn til at det ikke er lett å drifte fengsler, er fraværet av klare føringer for fengselsstraffens innhold i kombinasjon med nokså begrensede ressurser.

Det skorter ikke på bruken av ideologiske honnørord for fengselsdrift, men hva de konkret betyr, er nokså vanskelig å få tak i.

Les også

Les også: Vi vet fremdeles ikke om fengselsstraff virker. Hvorfor er det så vanskelig å forske på?

Høy isolasjonsbruk

Isolasjonsbruken kan skyldes at svak utviklet ideologi og liten grad av villighet til å la seg binde til masten, lett gir slagside mot sikkerhet, tradisjon og sparetiltak. Ta for eksempel straffegjennomføringsloven paragraf 22 om lufting: «Innsatte skal så langt det er mulig få oppholde seg i friluft hver dag». Så langt det er mulig! Det er ikke mye til løfte.

I Sverige og Danmark er det fastsatt at de som soner dom skal ha minst 12 timer ute av cellen.

Ta for eksempel straffegjennomføringsloven paragraf 22 om lufting: «Innsatte skal så langt det er mulig få oppholde seg i friluft hver dag». Så langt det er mulig! Det er ikke mye til løfte, skriver kronikkforfatteren. Bildet er hentet fra eneromsavdelings lufegård i Ullersmo Landsfengsel 1971. Ivar Aaserud / NTB Scanpix

Bruken må også forstås i en større kulturell sammenheng. For kanskje er det også overforbruk av isolasjon i tilknytning til varetekt for å forhindre forspillelse av bevis i straffesaker. Dette er avgjørelser som ligger utenfor kriminalomsorgens kontroll.

Av 3312 avsluttede varetektsfengslinger i 2018 hadde 377, over 11 prosent, vært underlagt fullstendig isolasjon. Det er vesentlig høyere tall enn for eksempel i Danmark, hvor nivået lenge har ligget på 1–3 prosent, og i 2018 var på 0,3 prosent.

Les også

Les også: Ny rapport om ungdomsstraff: Én av tre begår nye lovbrudd

Flere utfordringer

Det er flere utfordringer i Kriminalomsorgen. Én er fraværet av meningsfulle aktiviteter i fengselshverdagen. Fangevokterne rapporterer om budsjettkutt og omdisponeringer som rammer tilbudet til fangene. Det er ikke er nok ansatte på jobb og programtilbud slankes eller fjernes. Tilbud som sinnemestringskurs, pappakurs og kurs for sedelighetsdømte.

En grunntanke for straffegjennomføringen er at dømte gradvis skal tilbakeføres til samfunnet med bruk av permisjoner. I 2018 det ble det innvilget 30 000 permisjoner fra fengsel og overgangsbolig, med uteblivelse kun i 23 tilfeller. Mange fanger nektes permisjoner, og det er grunn til å spørre seg om statistikken er uttrykk for at det er for lite risikovillighet når det kommer til å fremme fangenes frihet og tilbakeføring til samfunnet.

Et annet spørsmål er om det i tilstrekkelig grad tas høyde for variasjonen i fangebefolkningen. For man trenger ikke lete lenge etter eksempler på fanger som har gått rett fra «lukket fengsel» til full frihet uten særlig tilretteleggelse for løslatelsen.

Selvfølgelig kan sikkerhetsmessige grunner tale for varsomhet, men er man er for varsom, forskyves all risiko til løslatelsesdagen.

Anders Løvlie, førsteamanuensis i offentlig rett, UiO.


Problemet med tvangsmidler

Det benyttes tvangsmidler i fengslene. Nylig er det meldt inn et ønske om å ta i bruk spytthetter, en gjennomsiktig hette som tres over hodet på den innsatte med et felt ved nedre del av ansiktet som hindrer spytting. For det er visstnok «registrert et økende problem» med utagering i form av spytting.

Bruk av spytthetter antas dessuten å føre til mindre isolasjon, fordi vanskelige fanger kan delta i fellesskap med hette. Hvordan den som får tredd på hette har det og de nærmere betingelsene for å bruke slik hette, er det mindre oppmerksomhet rundt.

Utenlandske fanger utgjør en tredjedel av fangebefolkningen. Det er en særlig utsatt gruppe uten mange talspersoner. De får i mindre grad ta del i innholdet i soningen i form av skole og permisjoner.

For noen år siden ble utlendinger systematisk holdt tilbake i fengsel i påvente av utsendelse til hjemlandet, noe som var ulovlig. Det fikk lite oppmerksomhet i offentligheten.

Les også

Les også: – Savnet etter ungene sliter meg nesten i stykker, forteller «Helena». Hun sitter fengslet seks timer unna barna sine.

Fem tiltak bør gjennomføres

Det er grunn til å tro at det er sammenheng mellom fraværet av klare og formelle føringer om hva fengselshverdagen skal inneholde og inngrepsnivået overfor fanger. Og det er grunn til å tro det er en sammenheng mellom fraværet og muligheten for å pålegge stadige budsjettkutt. Kanskje burde man gi et av prinsippene kriminalomsorgen smykker seg med substansielt innhold?

Et slikt er normalitetsprinsippet, som går ut på at fengselsstraffen ikke skal være mer tyngende enn det sikkerhetsmessige hensyn tilsier. Domfelte skal ikke fratas mulighet til sosial kontakt og til å følge med i samfunnet.

Her er fem strakstiltak som, slik jeg ser det, kan gi mer normalitet:

1) Fanger gis tilgang til statlige ressurssider over internett, for eksempel NAV eller UDI, og øvrige sikre nettsider.

2) 22 minutter ringetid i uken økes til 88, gratis telefon via Skype på cellen og fanger med barn gis tilgang til chattetjenester.

3) Gratis TV med Netflix og HBO.

4) Kontaktbetjenter skal ta kontakt med sine fanger minst en gang pr. uke.

5) Krav om minstetid i fellesskap og krav om normalnorm for samvær.

Straffens avskrekkende funksjon tilsier ikke nødvendigvis at det er behov for å begrense livsutfoldelsen i fengsel, skriver Anders Løvlie. Bildet er tatt i Ullersmo fengsel. Heiko Junge / NTB scanpix

Fangehverdagen må få et innhold

En kostnad med å binde seg til masten, er at det kan stå i veien for godt faglig skjønn eller føre til at minstestandardene i praksis blir rettesnor, men med dagens praksis er det ikke sikkert det er så mye å tape.

Uansett er det god nok grunn til å sikre et kvalitativt innhold i straffen. For straffens avskrekkende funksjon tilsier ikke nødvendigvis at det er behov for å begrense livsutfoldelsen i fengsel. Straffens funksjon i å motvirke at den enkelte begår nye lovbrudd taler for å legge til rette for hverdagen som følger etter fengselshverdagen.

Kriminalomsorgsdirektoratet bør kjempe for midler til å gi fangehverdagen et innhold, ikke kun si seg fornøyd med «måloppnåelsen».

Kronikken er en forkortet utgave av et essay i siste Samtiden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Fengselsvesenet
  2. Kriminalomsorgen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel

  2. KULTUR

    Noen innsatte har aldri lest en bok før de kommer i fengsel. Innenfor murene låner de mest bøker av alle i landet.

  3. KRONIKK

    Frankrike står på hodet. Det er slett ikke sikkert at alle kommer seg hjem til jul.

  4. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  5. KRONIKK

    Nytt lovforslag kan være til skade for norske pasienter

  6. KRONIKK

    Museene som ikke tør å være modige