Kronikk

Å si at det mangler folk i eldreomsorgen, er en sannhet med modifikasjoner | Vabø, Amble og Drange

  • Mia Vabø
  • Nina Amble
  • Ida Drange

Mange har påpekt at det dreier seg om et kulturproblem. Vi vil understreke at det også er et strukturproblem, skriver kronikkforfatterne. Foto: HEIKO JUNGE/NTB Scanpix

Vi mener det er realistisk å løse bemanningsproblemene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange har påpekt at det dreier seg om et kulturproblem. Vi vil understreke at det også er et strukturproblem, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NORGE

Med et nært forestående kommunevalg er politiske partier på banen med sine løfter om en trygg og verdig eldreomsorg. Eldre blir lovet høyt kvalifisert helsepersonale og en mer fargerik hverdag – lekker mat, sosiale aktiviteter, trening og pub.

Gjennom vår forskning fra eldreomsorgen vet vi at det å innfri slike løfter i stor grad beror på at det finnes stabile og årvåkne ansatte som kjenner menneskene de hjelper og som ser hva den enkelte ønsker og trenger.

Dessverre er stabilitet og nærvær en stor utfordring på mange arbeidsplasser – ikke bare på grunn av sykefravær, tidlig pensjonering og høy vikarbruk. Men også fordi man har gjort seg avhengig av mange små deltidsstillinger.

Les også

Les også: Hver fjerde innbygger i Ibestad har fylt 70. Sjekk hvordan eldrebølgen treffer kommunen din.

Mia Vabø. Foto: Studio Vest

Jakten på ekstravakter

Gjennom feltarbeider i omsorgstjenesten blir vi ofte slått over en konstant utskifting av personale. Det er stadig nye ansikter å se.

Paradokset oppi det hele er at flere av dem som kommer og går, er utdannet helsefagarbeidere. De trives i yrket og ønsker å ha det som et fulltids levebrød. Likevel avspises de med en liten deltidsstilling.

Lærlinger og nyutdannede helsefagarbeidere føler seg lurt ut i en usikker tilværelse der de må «jakte på ekstravakter» – hele tiden være nær telefonen, tilgjengelig og parat til å steppe inn når det trengs.

Norge topper deltidsstatistikken

Våre inntrykk bekreftes gjennom de mer omfattende NORDCARE-undersøkelsene – spørreundersøkelser utført blant helsefagarbeidere som jobber i eldreomsorgen i Norge, Danmark, Finland og Sverige, første gang i 2005, deretter i 2015.

Analyser fra undersøkelsene viser at norske helsefagarbeidere ikke bare har den høyeste andelen deltidsansatte (to av tre jobber deltid), men også høyest andel som jobber kort deltid.

Vi finner at en tredjedel av deltidsarbeidende i Norge jobber under 25 timer pr. uke, mens bare syv prosent av danskene har så korte deltidsbrøker. I Danmark jobber tre fjerdedeler av de deltidsarbeidende over 30 timer pr. uke, mens kun en fjerdedel av de norske ligger på dette timenivået.

Les også

Les også: Kommunene bruker stadig mer på sykepleievikarer

Unge vil jobbe mer, men får ikke

Norge ligger også på topp når det gjelder ufrivillig deltid. Mens det blant danskene kun er en av ti som ønsker flere timer, oppgir en tredjedel av de norske helsefagarbeidere at de ønsker å jobbe flere timer.

Nina Amble. Foto: Titti Brun

Analysene viser at det er de yngste og de med kort ansiennitet som ønsker flere timer.

På stedet hvil

Om vi sammenligner data fra de to undersøkelsene, finner vi at det har skjedd få endringer over tid i Norge – dette til tross for en betydelig satsing på å skape en heltidskultur.

I det danske utvalget økte andelen heltidsansatte med 15 prosentpoeng mellom 2005 og 2015, mens økningen i det norske utvalget kun var på tre prosentpoeng. Danskene har altså i større grad lykkes med å tilpasse seg yngre menneskers ønske om store og hele stillinger.

Turnussystem som ikke går opp

Hvordan kan det ha seg at det norske deltidssystemet er så fastlåst? Og hvorfor så mange små deltidsstillinger?

Mange har påpekt at det dreier seg om et kulturproblem.

Vi vil understreke at det også er et strukturproblem. Roten til problemet finnes i beslutninger som ble tatt i tilknytning til arbeidstidsforkortelsen i 1987, da alle norske arbeidstagere fikk redusert arbeidsuke med 2,5 timer.

Mens en hel rekke skiftarbeidsplasser la om turnusen for å få den nye arbeidstiden til å gå opp med hele stillinger, valgte helse- og omsorgssektoren å beholde den gamle seksukers turnusen. I stedet ble arbeidstiden redusert i form av en ekstra frihelg, slik at pleiepersonalet fra da av jobbet hver tredje i stedet for hver annen helg.

Ida Drange. Foto: BENJAMIN A. WARD

Imidlertid forutså man ikke hvilke uheldige konsekvenser det skulle få at virksomheten dermed ble avhengig av to personer for å få turnusen til å gå opp – en som arbeidet heltid og en som fungerte som et støttehjul gjennom å tette igjen turnushull.

Må tette turnushullene

I løpet av de drøyt 30 årene som er gått siden arbeidstidsforkortelsen, har mye skjedd: Søndagsarbeidet er regulert i arbeidsmiljøloven, arbeid hver tredje helg er blitt sedvane.

Hardt pressede kommuner sjonglerer og mekker med vaktlengder og stillingsprosenter for å sikre at bemanningen speiler den ujevne arbeidsbelastningen som preger døgnkontinuerlig omsorgsarbeid (travlest om morgenen).

Kommuner som sliter med å rekruttere kvalifisert personale, bruker helgefri og gunstige vakter som lokkemat for å rekruttere sykepleiere - og bruker samtidig vikarer, ufaglærte og nyutdannede helsefagarbeidere som fleksibel arbeidskraft for å tette turnushullet.

Resultatet er et vell av ulike stillingsbrøker.

Når statistikken viser at det er relativt mange små deltidsstillinger blant de norske arbeidstagerne, er det fordi vi holder fast ved et turnussystem som matematisk ikke går opp med hele stillinger, men som nødvendiggjør at noen tetter turnushullene.

Les også

Les også: Åtte utfordringer for eldreminister Sylvi Listhaug

Modent for utskiftning

Det er satt i gang en rekke tiltak for å øke andelen hele stillinger i helse- og omsorgssektoren.

Vi skiller grovt mellom to typer tiltak:

  • Administrative tiltak handler om å legge til rette for at deltidsansatte vaktjegere kan få øke antallet timer for eksempel gjennom vikarpooler, timebanker eller kombinasjonsstillinger.
  • Strukturtiltak dreier seg om å rette opp det underliggende problemet som ble skapt i 1987, da en ble strukturelt avhengig av små stillinger for å få turnusen til å gå rundt.

Hittil har det vært satset mest på administrative tiltak.

Om en skal få til en mer gjennomgripende og bærekraftig endring i retning av et heltidssystem, må en i større grad ta strukturproblemet ved roten – lage turnussystemer som matematisk går opp med hele stillinger.

Mangler folk?

Å si at det mangler folk i eldreomsorgen, er en sannhet med modifikasjoner.

Vi mangler folk dersom det gamle «hullete» turnussystemet skal opprettholdes. Om alle tvinges inn i heltid ville kommunene stå med for mange ansatte – en umulig situasjon å håndtere.

Vi mener det er realistisk å løse bemanningsproblemene gjennom at tilpasninger til et turnussystem basert på hele stillinger skjer suksessivt i takt med at store kull av deltidsansatte hjelpepleiere går av med pensjon og nye fagansatte tilsettes.


Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Helsetjenesten
  3. Eldreomsorg
  4. Eldrebølge
  5. Helse
  6. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Vold og trakassering mot eldre er fullt mulig å forebygge

  2. KRONIKK

    Økt pensjonsalder i Forsvaret kan gi milliardgevinst for samfunnet

  3. KRONIKK

    Slik unngår vi at kirkevalget blir et skinndemokrati

  4. KRONIKK

    Du bør delta i valget for å gjøre deg selv lykkelig

  5. KRONIKK

    Kamp mot barbari er intet landsforræderi

  6. KRONIKK

    Kommunepolitikere kan være ansvarlige for brudd på eldres menneskerettigheter