Samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak | Steinar Holden, leder av ekspertgruppen
Det samlede tapet ved et langvarig slå-ned-scenario er langt høyere enn det samlede tapet ved en brems-strategi.
Koronaepidemien kom som et sjokk på hele verden. Omfattende smitteverntiltak er blitt iverksatt for å dempe spredningen av smitte, og i Norges ser vi så langt ut til å ha lykkes med dette.
Men tiltakene har også hatt alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, ved at store deler av samfunnet er stengt.
25. mars opprettet Helsedirektoratet en ekspertgruppe med oppdrag om å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av smitteverntiltakene, med undertegnede som leder. Gruppen besto ellers av medlemmer fra Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, NTNU, to departementer (Finans og Næring), Oslo Economics, Helsedirektoratet, Forskningsrådet og Folkehelseinstituttet.
Vår rapport skulle leveres 3. april, altså etter en drøy uke, og utgjøre en del av regjeringens beslutningsgrunnlag.
To hovedalternativer
Valg av hovedstrategi er et viktig tema i rapporten. Vi gjorde beregninger for de to hovedalternativene:
1. Brems-strategien, som tar sikte på å dempe spredningen av epidemien slik at kapasiteten i helsevesenet ikke blir overbelastet.
2. Slå-ned-strategien, som sikter mot å kvele epidemien og deretter holde den nede på et lavt nivå.
For slå-ned-strategien skisserte vi to scenarioer med ulik varighet for de omfattende smitteverntiltakene. Det var for å belyse betydningen av usikkerhet om hvor lenge det vil være nødvendig med omfattende generelle tiltak for å holde smitten nede.
Beregninger av samfunnsøkonomiske virkninger innebærer at man må vurdere svært ulike typer virkninger opp mot hverandre, fra rene økonomiske kostnader til tap av menneskeliv. Det kan synes kynisk, men i helsevesenet og andre steder tas det stadig beslutninger der man kunne reddet liv ved å bruke mer ressurser. Slike beregninger kan sikre at liv verdsettes mest mulig likt i ulike sammenhenger og dermed bidra til at ressurser brukes der de gir mest nytte.
Vi har derimot ikke gjort forsøk på å kvantifisere en rekke andre typer belastning av sykdom og smitteverntiltak, som verdien av redusert sosialt kontakt og samvær, bortfall av viktige fritidsaktiviteter eller negative sosiale og helsemessige virkninger som følger av arbeidsledighet og økonomiske tap og usikkerhet. Dette er også viktige størrelser som må med i en totalvurdering.
Ekspertgruppe: Koronatiltakene koster økonomien 24 milliarder kroner pr. måned
Store samfunnsmessige skadevirkninger
Ifølge våre beregninger vil et slå-ned-scenario der kraftige smitteverntiltak videreføres i seks måneder eller mer, og deretter en lang periode med noe mindre belastende tiltak, innebære store samfunnsmessige skadevirkninger som klart overstiger skadevirkningene i et brems-scenario.
På kort sikt er bildet likevel motsatt. I 2020 gir et langvarig slå-ned-scenario ifølge våre anslag om lag 120 milliarder kroner lavere verdiskaping enn brems-scenarioet.
Men det blir mer enn oppveiet ved at brems-scenarioet gir flere tapte menneskeliv og større belastning på helsevesenet: Vi legger til grunn en forskjell på drøyt 85.000 tapte statistiske leveår, som basert på verdsettingen av statistiske liv i Finansdepartementets rundskriv R-109/14 verdsettes til 120 milliarder kroner. I tillegg kommer en økt belastning på helsevesenet kostnadsberegnet til 25 milliarder kroner.
Et langvarig slå-ned-scenario vil imidlertid også kunne føre til store langvarige tap i form av lavere fremtidig sysselsetting og produksjon, grunnet utstøting fra arbeidsmarkedet og lavere investeringer.
Kan være et gunstig alternativ
Basert på erfaringer fra tidligere lavkonjunkturer anslår vi en reduksjon i gjennomsnittlig BNP pr. år i perioden 2020–2030 på om lag to prosent i et brems-scenario og om lag fire prosent i et langvarig slå-ned-scenario.
Det er stor usikkerhet ved et slikt regnestykke, ikke minst om de langsiktige virkningene, siden denne krisen er annerledes enn hva vi har erfart tidligere. Likevel synes det klart at det samlede tapet ved et langvarig slå-ned-scenario er langt høyere enn det samlede tapet ved en brems-strategi.
Hvis det derimot er mulig å gjennomføre en slå-ned-strategi med mer kortvarige generelle smitteverntiltak, anslagsvis tre måneder, vil det være mer sammenlignbart med et brems-scenario.
Samlet tyder dette på at valget av strategi i stor grad bør avhenge av hva man tror om mulighetene til å holde epidemien nede med mindre kraftige og mer målrettede tiltak, når den først er slått ned.
Dersom en slå-ned-strategi etter relativt kort tid kan videreføres med smitteverntiltak med lav tiltaksbyrde, kombinert med omfattende testing og smittesporing, kan det være et gunstig alternativ. Det er imidlertid pr. i dag usikkert om det er mulig.
Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar.
Fordeler og ulemper
Begge alternativer har fordeler og ulemper. Brems-strategien gjør det mulig å lempe på noen av de mest belastende smitteverntiltakene.
Store deler av befolkningen blir smittet, slik at vi trolig får flokkimmunitet og mer robusthet mot ny smittespredning.
Det vil gi større sikkerhet om at epidemiens varighet blir begrenset. Til gjengjeld gir slå-ned-strategien mindre tap av menneskeliv og andre skadevirkninger fra epidemien.
I etterkant av vår rapport har Folkehelseinstituttet lagt frem ny vurdering av reproduksjonstallet R, som nå anslås til 0,7. Det har gitt grunnlag for gradvis å åpne barnehager og småskoler, som er blant de mest belastende tiltakene. Det gir lavere kostnader enn i våre beregninger.
Det er også viktig usikkerhet som vi ikke har belyst. Vi har lagt til grunn at gjennomgått sykdom gir immunitet. Det er sannsynlig, men foreløpig ikke sikkert.
Slå-ned-strategien bygger på at det etter hvert blir en tilgjengelig vaksine, noe som også er usikkert. Dersom gjennomgått sykdom ikke gir immunitet, er det tvilsomt om en vaksine vil fungere. Våre valgmuligheter blir også påvirket av utviklingen i andre land og beslutninger som gjøres der.
Må være kapasitet i helsevesenet
Uavhengig av valg av strategi blir det viktig med en rask og kraftig opprustning av relevant kapasitet i helsevesenet. Selv om vi nå følger en slå-ned-strategi, kan vi på et senere tidspunkt ønske eller bli nødt til å skifte til en brems-strategi. Da må det være tilstrekkelig kapasitet i helsevesenet til å håndtere dette.
Det er også viktig med en betydelig satsing på forskning, analyser og teknologiutvikling for å kunne overvåke epidemien bedre og få på plass mer målrettede tiltak.
Les hele rapporten her.
