Kronikk

Samehets: ufarlig grums eller en trussel mot demokratiet? | Syv ledere av freds- og menneskerettighetssentre

  • Syv ledere av freds- og menneskerettighetssentre

Bildet er fra feiringen av den samiske nasjonaldagen i fjor, med samling i Oslo rådhus. Foto: Stein Bjørge

Må samer tåle såpass? Nei, mener vi. Skal demokratiet Norge ha rom for ulike meninger og debatt? Ja, mener vi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Navn på kronikkforfatterne står skrevet nederst i saken.


Tidligere i år valgte Nordlys å stenge kommentarfeltet på nordnorskdebatt.no på grunn av samehets. 3. august publiserte NRK en artikkel hvor tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy hevder at enkelte dommere har hatt negative holdninger til samer, at samer «ikke var til å stole på», og at dette kan ha påvirket utfallet av saker.

I mai falt den første dommen for hatefulle ytringer mot samer, etter at Hålogaland lagmannsrett behandlet en ankesak hvor en kommentar på Facebook var grunnlaget for tiltalen. Hatefulle ytringer og konspirasjoner mot samer blir stadig mer tydelig i ulike medier, kommentarfelt og debattfora.

Konspirasjoner om samers urfolksstatus og Sametingets makt dukker særlig opp når spørsmål om vann, land, kultur, næringspolitikk og rettigheter debatteres. Hva gjør det økende omfanget av samehets og konspirasjonsteorier mot samer med demokratiet og ytringsfriheten vi setter så høyt i Norge?

Les også

Anki Gerhardsen: Samehets og forakt er farlig. Men det er mytebygging også. Hvorfor roper ingen varsko?

Dommen er et viktig varsko

I dagligtale og i kommentarfelt på nettet gis det uttrykk for en generell mistillit til samer, mye basert på samenes angivelige ønsker om å «ta land og vann». Det er tilsynelatende en følelse av urettferdighet, og denne urettferdigheten er det samer som er skyld i. Samer er «den indre fienden» i samfunnet.

Deltagelse i disse kommentarfeltene er i utgangspunktet lite forpliktende og har hatt få konsekvenser, men temperaturen blir ofte høy og ordbruken aggressiv. Dommen i Hålogaland lagmannsrett viser derimot at hatefulle ytringer mot samer får konsekvenser. Den er et viktig varsko i et samfunn hvor omfanget av hatytringer, antisamiske holdninger og spredning av konspirasjonsteorier øker. Er samehets og konspirasjonsteorier «ufarlig grums» eller en alvorlig trussel mot demokratiet?

Teorier om minoriteters konspirasjoner mot majoritetssamfunnet har versert i uminnelige tider. En av disse konspirasjonsteoriene retter seg mot samer. Her hevdes det at samer har en «hemmelige plan» om urettmessig å ta over rettigheter til land og vann i Nord-Norge: en systematisk sammensvergelse mot majoritetssamfunnet.

Det presenteres enkle forklaringer på komplekse spørsmål. Argumenter som avkrefter det ønskede synet på samer, bidrar til ytterligere å bekrefte at konspirasjonen er reell – «Du har ikke hørt om denne sammenhengen før nei? Det er fordi de ikke vil at du skal høre det!».

Slike uttalelser bidrar til å rettferdiggjøre hatefulle ytringer rettet mot samer. Den som velger å bli innenfor et slikt meningsfellesskap, skaper seg en forestillingsverden hvor hatefulle ytringer og trakassering av samer er akseptert.

Les også

Harald Stanghelle: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet.

Konspirasjonsteorier om samenes «sanne natur»

Det foregår debatter hvor samenes «sanne natur» skal avsløres, særlig knyttet til hvorvidt de rettmessig har status som urfolk eller ikke. At samene ikke skal defineres som urfolk, er i strid med det Norge har forpliktet seg til i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169).

Konvensjonen sier blant annet at urfolk, det vil si grupper som opprinnelig var i et område før nasjonalstaten ble dannet, har medbestemmelsesrett i saker som angår dem. Eksempel på dette kan være rett til bruk av land og vann eller bevaring av språk og kultur.

Å vise til Norges forpliktelser i ILO 169 i fora hvor hatefulle ytringer og konspirasjoner mot samer har fritt spillerom, bekrefter bare at andre ikke ser samene for det de «egentlig» er. Meningsfeller finner hverandre og samles rundt ideer om at samers «sanne natur» er å tilsnike seg politiske, økonomiske og kulturelle fordeler på andres bekostning.

Uttalelser som «Trur det er bevist at vår alles kjære same ante, jager reinsdyran ut på veien med vilje, første ordet dem lærte var erstattning før dem lærte å si mamma og pappa. Kem som stoler på samerne?» (utdrag fra dommen om hatefulle ytringer mot samer, 15. mai 2019 i Hålogaland lagmannsrett) er ikke ufarlig «grums», det er en hatefull ytring rettet mot samer.

Allerede i 2012 påpekte Ketil Lenert Hansen, førsteamanuensis ved RKBU Nord ved UiT, at mange samer har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer og hets på nettsider og i kommentarfelt. I 2019 spiller kommentarfelt, nettsider og sosiale medier fremdeles sentrale roller i spredning av samehets og konspirasjonsteorier.

Her gis det rom for å ytre seg i sterke ordelag, gjerne basert på hva den som ytrer seg, «synes og mener» uten at de nødvendigvis kan vise til noe håndfast denne «synsingen og meningen» er basert på.

Les også

Nettroll dømt for hatefull samehets

Danner seg sin egen sannhet

Å vise til for eksempel anerkjente publikasjoner, forskning eller statistikk er heller unntaket enn regelen, selv om det gjerne vises til egne teorier og uredelig forskning.

Konsekvensene er at en rekke fora med hatefulle og trakasserende meningsytringer får danne sin egen sannhet om det norske urfolket. Dersom noen bringer andre perspektiver inn i debatten, avfeies det som en del av «sameproblemet» eller «såpass må samene tåle».

Dette til tross for at rapporten «Samiske tall forteller 9» fra 2016 slår fast at samer opplever diskriminering langt oftere enn majoritetsbefolkningen.

Må samer tåle såpass? Nei, mener vi. Skal demokratiet Norge ha rom for ulike meninger og debatt? Ja, mener vi. Samtidig begrenses demokratiet når det gis rom for hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier om minoriteter i ly av ytringsfriheten, og mange viktige stemmer forsvinner fra debatten. Da vakler demokratiet.

Når freds- og menneskerettighetssentrene hvert år møter over 50.000 barn og unge, snakker vi om hva det betyr at ytringsfrihet er frihet under tillit og ansvar. Denne tilliten og dette ansvaret innebærer blant annet å ikke hetse og ytre hat mot grupper i befolkningen. Det innebærer også å kunne vise til fakta, ikke kun å synse og mene.

Det demokratiske Norge, det være seg beslutningstagere, mediene eller de av oss som debatterer på sosiale medier, har på samme måte et ansvar for å skape et annet samtaleklima.


Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret

Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

Christian Wee, direktør, Falstadsenteret

Guri Hjeltnes, direktør, HL-senteret

Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder, Raftostiftelsen


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Netthets
  3. Ytringsfrihet
  4. Samer
  5. Urfolk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Høyesterett med historisk avgjørelse. Kvinne dømt til betinget fengsel for hets mot Sumaya Jirde Ali

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet

  3. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  4. DEBATT

    Jurister protesterer på opprop: Å oppheve «rasismeparagrafen» vil sende feil signal

  5. KRONIKK

    Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.

  6. POLITIKK

    Frp vil skrote rasismeparagrafen