Kronikk

Sexkjøpsdebatten er et tilbakesteg for likestillingen

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Samtidig som Frankrike vurderer å innføre forbud mot sexkjøp etter norsk modell, drøfter det nye flertallet på Stortinget om et forbud er riktig virkemiddel i kampen mot prostitusjon, og om det derfor bør oppheves. Foto: THOMAS BJØRNFLATEN

Forbudet mot sexkjøp er sentralt i kampen mot menneskehandel, mener Juridisk rådgivning for kvinner.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Benedicte Granrud

Sveinung Rotvatn fra Venstre uttalte i Aftenposten 9. desember at det er «hevet over enhver tvil at sexkjøpsloven er et stort problem. Politiet tar seg til rette, kvinnene føler seg utrygge, og det er blitt flere bakmenn i bransjen». Samtidig som Frankrike vurderer å innføre forbud mot sexkjøp etter norsk modell, drøfter det

Sasha Riakhina

nye flertallet på Stortinget om et forbud er riktig virkemiddel i kampen mot prostitusjon, og om det derfor bør oppheves. JURK mener at forbudet er sentralt i kampen mot menneskehandel.Et forbud håndheves ikke automatisk, og dagens ressursbruk er kritikkverdig. I Sverige fungerer forbudet av den grunn at politiet prioriterer bekjempelse av sexkjøp. Politiet i Norge får betydelig mindre ressurser. Lovens karakter er ikke i seg selv grunnen til at forbudet fungerer dårlig.

Det er ressursbruken som er uforsvarlig og det er den vi bør diskutere – ikke om forbudet skal oppheves.

Forbudet mot kjøp av sex i Sverige har gjort det dyrere og vanskeligere for hallikere å operere. De prostituerte kan ikke lenger gå på gata, og bakmennene må derfor dekke kostnader for blant annet leiligheter, biler og telefoner. Kundekretsen er mindre. Når prostitusjonen blir tvunget til å gå under jorden blir det også vanskeligere å oppnå kontakt mellom kunde og prostituert, og ja, det blir også vanskelig for politiet å oppspore hallikere og sexkjøperne. At noe er vanskelig betyr imidlertid ikke at det er umulig. Selve kjernen i prostitusjonsvirksomhet er at kunden kan komme i kontakt med selgeren.

Les også

Frankrike vurderer forbud mot sexkjøp

Ifølge Pro Senterets nettside er kundegruppens gjennomgående motiver ensomhet og ønsket om variasjon og spenning i seksuallivet. Dette beskriver den alminnelige mannen i gata. Hvis det er mulig for en slik mann å komme i kontakt med prostituerte miljøet, vil det være en kraftig undervurdering politiet å si de ikke er i stand til det.Inngrep i selvbestemmelsesretten er noe vi ser og erfarer daglig uten å stille spørsmål ved det; omsetning og bruk av hasj, forbudet mot korrupsjon, begrensningene i ytringsfriheten og alkoholloven. Hele menneskerettighetsregelverket er bygget opp rundt at det er umulig at alle til enhver tid utøver sine friheter ubegrenset.

Når det snakkes om frihet med stor F i sexkjøpsdebatten, refereres det til ressurssterke, prostituerte kvinner som kan velge hvor mye de vil jobbe og under hvilke forhold, som har et sosialt støttenettverk rundt seg og andre reelle alternativer til å tjene til sitt livsopphold.

Gjennom media får man inntrykk av at dette er en representativ andel av de prostituerte.

Ifølge Pro Senteret sliter derimot gateprostituerte ofte med rusproblemer og er for øvrig i en sårbar situasjon som ofte gjør dem avhengig av tilknytningen til et kriminelt nettverk. Innemarkedet kjennetegnes av personer i økonomiske vanskeligheter. En andel er prostituerte uten noen identifiserbar bruk av tvang, men også disse personene rapporterer om emosjonelle skader.Forskning viser at prostituerte er særlig utsatt for hepatitt B, HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. En høy andel blir utsatt for voldtekt og grov vold fra sine kunder.

Om vi så godtar at det finnes en gruppe som prostituerer seg av egen fri vilje uten noen som helst form for tvang, og ikke får noen skadevirkninger av prostitusjonen: Er det disse personene vi ønsker å beskytte?

Når det er en så klar sammenheng mellom manglende håndheving og virkning av sexkjøpsloven, stiller JURK spørsmålstegn ved at norske myndigheter vurderer å avskaffe sexkjøpsloven med begrunnelsen at forbud mot sexkjøp ikke fungerer. Når et av verdens rikeste land, og et forbilde for likestillingen, begrunner nedprioriteringen med ressursmangel, hvem har nok ressurser da? Vi slutter oss med dette til Eidsvolleden: «Enige og tro inntil Dovre (sexkjøpsloven) faller».

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «At prostitusjon handler om et forkvaklet kvinnesyn, forties fullstendig»

  2. DEBATT

    Foregangslandet?

  3. DEBATT

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik

  4. POLITIKK

    - Fjern forbudet mot å kjøpe sex og hallikparagrafen. Tillat bordeller.

  5. DEBATT

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  6. POLITIKK

    Full krangel om sexkjøpslovens fremtid: - Naivt å tro at forholdene for de prostituerte blir bedre uten forbud