Kronikk

Kronikk: Skal snøscooterne få kjøre over Grunnloven?

  • Anine Kierulf, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
  • Jon Gudbrand Fliflet

Snøscooterkjøring i utmark har åpenbart en negativ innvirkning på naturen. Derfor er dette forbudt i dag for annet enn nyttetransport, skriver Jon Gudbrand Fliflet og Anine Kierulf. Foto: Gorm Kallestad

Lovforslaget om fornøyelseskjøring med snøscooter tier om miljøbestemmelsen i Grunnloven. Hva skjedde med de store jubileumsordene om Grunnlovens betydning?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For første gang siden menneskerettighetene ble styrket i mai, har storting og regjering mulighet til å vise at de tar Grunnloven på alvor. Lovforslaget som skal tillate fornøyelseskjøring med snøscooter viser at Regjeringen ikke gjør det.

Grunnloven er vår høyeste rettskilde og en skranke for hva man lovlig kan lage lover om. En slik skranke er de krav Grunnloven nå stiller til inngrep i miljøet. Storting og regjering må derfor alltid vurdere om en lov er grunnlovsmessig.

Anine Kierulf.

Klimadepartementet drøfter ikke hvorvidt forslaget om å tillate fornøyelseskjøring med snøscooter er i samsvar med Grunnloven paragraf 112 i sin proposisjon. Departementet nevner faktisk ikke den nye grunnlovsbestemmelsen overhodet.

Rett til informasjon

Grunnloven paragraf 112 pålegger myndighetene å gi miljøhensyn en særlig vekt i lovarbeidet. Borgerne har også rett til informasjon om miljøvirkningene av fremsatte lovforslag.

Når Regjeringen ikke drøfter om lovforslaget ivaretar denne bestemmelsen, må Stortinget sende forslaget tilbake til Regjeringen med beskjed om at Grunnlovens bud ikke etterleves.

«Målet vårt er å overlate jordkloden til våre barn i minst like god stand som vi selv overtok den.» Denne programerklæringen kan man lese på Klima— og miljødepartementets hjemmesider. Dette ønsket er det samme som paragraf 112 bygger på.

Jon Gudbrand Fliflet. Foto: Privat

Da er det rart at Regjeringen helt ser bort fra grunnlovsbestemmelsen i sitt arbeid.Paragraf 112 slår blant annet fast at «[e]Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Dette betyr naturens produksjonsevne og mangfold. Videre skal naturressursene «disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Hvordan forholder så Regjeringens lovforslag seg til dette? For det første har ikke Regjeringen vurdert om forslaget ivaretar den plikt myndighetene har til å legge særlig vekt på miljøhensyn når den utformer lover. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at kommunene må vektlegge miljøhensyn når de utarbeider plan for løyper.

Regjeringen må selv vurdere om virkningene av forslaget er i overensstemmelse med Grunnloven. For det annet ivaretar ikke Regjeringen borgernes rett til informasjon om de virkningene lovforslaget vil ha for miljøet.

Plikt til å ivareta miljøinteresser

Staten «skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger». Denne eksplisitte plikten ble tatt inn i Grunnloven i mai.

Stortinget ønsket å tydeliggjøre at staten har en aktiv plikt til å ivareta miljøinteresser fordi man tidligere unnlot å følge opp den miljøbestemmelsen som allerede fantes i Grunnloven. Det nåværende forbudet mot fornøyelseskjøring er en etterlevelse av denne plikten.

Ut fra proposisjonen ser det ut til at Regjeringen helt har glemt at staten har en grunnlovfestet plikt til å ivareta naturinteresser og at det skal en del til før disse må vike.

Det er i seg selv kritikkverdig at departementet ikke engang nevner Grunnlovens paragraf 112, men det blir direkte pinlig når denne utelatelsen skjer det samme året som bestemmelsen ble styrket. Det samme året som vel omtrent alle våre politikere har snakket varmt og mye om å ta Grunnloven på alvor.

Er dette virkelig bare en glipp fra departementets side? Dårlige jurister har de jo ikke. Er det kanskje klimaministeren som må minnes om plikten hun har etter paragraf 112?

Nyhetssak:

Les også

Les hva som skjer hvis dette blir lov bare for gøy

Vanskelig å føre tilsyn

Snøscooterkjøring i utmark har åpenbart en negativ innvirkning på naturen. Derfor er dette forbudt i dag for annet enn nyttetransport.

Da man for snart 20 år siden besluttet å forby fornøyelseskjøring med snøscooter, var det fordi erfaringen hadde vist at slik kjøring hadde klare negative virkninger for naturen og friluftslivet. Dessuten forbød man fornøyelseskjøringen fordi tilsyn med kjøringen ble vanskeliggjort som følge av at kommunene hadde forskjellige regler.

Dette er den eneste reelle erfaringen vi har med en ordning som ligner den Regjeringen nå ønsker å åpne for.

Departementet skriver selv i proposisjonen på side 16 at det hadde vært ønskelig med mer kunnskap, men at Stortinget har nok kunnskap til å vurdere forslaget.

Er det altså slik at fagdepartementet skulle ønske det hadde de samme kunnskaper om mulige miljøkonsekvenser som dem stortingsrepresentantene besitter?

Dersom departementet mener at mer kunnskap hadde vært ønskelig, må det være åpenbart at borgernes grunnlovfestede rett til kunnskap om virkningene av forslaget ikke i tilstrekkelig grad er blitt ivaretatt.

Det departementet i alle fall kunne foreslått, var at åpningen for fornøyelseskjøring skulle være tidsbegrenset – for eksempel til tre år. Slik ville virkningene av de nye reglene reelt kunne evalueres, og loven kunne justeres etter hva som måtte være nødvendig for å ivareta miljøhensyn.

Vi borgere ville også bedre fått ivaretatt vår rett til det som da ville foreligge av miljøinformasjon.

Tilbake til Regjeringen

Det ville være underlig om Stortinget nå endret en lov på grunnlag av Regjeringens grunnlovsneglisjerende forslag.

Var ikke Stortingets eksplisitte poeng ved vårens reform at Grunnloven skulle være operativ og en reell skranke for lovgivningen?

Dersom Stortinget mener alvor med å ta Grunnloven på alvor, bør det sende forslaget tilbake til Regjeringen, i det minste med beskjed om at virkningene ikke er utredet godt nok.

Og om virkningene, utredet, skulle vise seg å være beskjedne, bør man gjøre en selvstendig vurdering av om de ønsker som ligger bak forslaget om å tillate fornøyelseskjøring er tunge nok til å tilsidesette de hensyn § 112 beskytter.

I første omgang er det imidlertid departementets oppgave å klargjøre hvorvidt forslaget er i samsvar med Grunnloven. Noe annet vil svekke troen på realiteten i vårens grunnlovsendringer allerede før 200-årsjubileumsåret er omme.

Synes klimaministeren det er fornøyelig å overkjøre Grunnloven? Og hva vil i tilfelle Stortinget gjøre med det?

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Fra A-magasinet:

Les også

Ingen eier noen vidder

Arve Lønnum, sekretær i Snøscooterimportørenes Forening:

Les også

«Plagene fra snøscooter-støy ser ut til å være veldig konsentrert rundt Akersgata»

Margrete Skår, Bjørn Kaltenborn og Odd Inge Vistad, Norsk institutt for naturforsking (NINA):

  1. Les også

    «Flere løyper vil føre til mer ulovlig scooterkjøring»

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. SID

    Vi saksøker staten!

  2. SPREK

    - Uforståelig at de vil ha snøscooterløyper i naturen

  3. POLITIKK

    Lang kø til klimarettssaken: Her er fire ting du bør vite

  4. KRONIKK

    Krenkelse er subjektivt. Følelsen alene kan ikke styre hva lærere eller andre kan snakke om

  5. SID

    Denne uken avgjøres Norges fremtid i Høyesterett

  6. POLITIKK

    Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet – må betale staten over en halv million.