Kronikk

Erna Solberg har gjort Høyre til det ledende styringspartiet i Norge. Det er sannsynlig med valgseier også i 2021 | Sigbjørn Aanes

  • Sigbjørn Aanes
    Tidligere statssekretær (H) for Erna Solberg
Allerede på Høyres landsmøte i 2006 holdt Solberg sin viktigste tale for hennes fremtidige politiske prosjekt. Prosjektet handlet om «mennesker, ikke milliarder». Dette forandret Høyre gradvis, men varig, skriver kronikkforfatteren.

Solberg kan stå lenge i stormen når hun er sikker i sin sak.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2005 fikk Høyre sitt dårligste valg siden krigen, og i 2009 opplevde Erna Solberg målinger på under ti prosent. Populariteten var lav. Kritikken haglet fra flere i Høyres egne rekker og ikke minst blant mer eller mindre kvalifiserte politiske eksperter.

Jeg var en av dem som var kritisk til Solberg den gang.

Kritikken gikk på manglende tro på hennes politiske prosjekt og hennes evne til å kommunisere. Jeg kunne ikke tatt mere feil.

Ni år senere skriver hun historie. Hun passerer Kåre Willoch og blir den lengst sittende statsministeren i Høyres historie.

Hun er en av de mest populære statsministerne på lenge, akkurat nå ikke bare i Norge, men også i Europa. Jeg har jobbet tett på Solberg som rådgiver i over syv år og fulgt henne gjennom fire valg. Her er mine tanker om denne reisen.

  • Universitas: Høyre rekordpopulær blant studenter

Solberg er ekte og ærlig. Det har gitt henne respekt på tvers av skillelinjene i politikken. Folk oppfatter at hun sier det som det er, også når hun ikke nødvendigvis er tjent med det. Det du ser, er det du får. Likevel er ikke hennes egen popularitet og Høyres oppslutning hennes største suksess. Det er at hun klarte å samle borgerlig side. Det klarte hun med en solid porsjon tålmodighet og mye raushet.

Tålmodighet er en fryd

I perioden fra Solberg ble valgt i 2004 og frem til valget i 2009 var det nærmest en evig motbakke for Solberg og Høyre. Dårlige målinger og et parti som ikke alltid trakk i samme retning, samtidig som borgerlig samling så utenkelig ut. Solberg viste at for henne er ikke tålmodighet bare en dyd, men også en fryd. Solberg kan stå lenge i stormen når hun er sikker i sin sak.

I den vanskelige perioden var det tre personer som skulle vise seg å bli svært viktige for at hun senere skulle lykkes.

Ektemannen, Sanner og Høie

Den første og viktigste er ektemannen, Sindre. Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor krevende det også kan være for familien når motgangen rammer. Sindre var den gang, og er fremdeles, en helt avgjørende støttespiller. I likhet med flere ektefeller av toppolitikere fortjener han en stor takk.

To andre som er viktige for Solbergs suksess, er Jan Tore Sanner og Bent Høie. Sanner har vært svært viktig for å holde partiet samlet når det var som vanskeligst. Sanner er en særdeles god og empatisk leder og politiker. Han har nok vært viktigere i og for partiet enn mange er klar over.

Bent Høie har mange av de samme kvalitetene som Solberg. Sammen har de utgjort en viktig drivkraft for Høyres politiske endring. Den har vært avgjørende for at Høyre har etablert seg som et stort parti.

Det politiske prosjektet

Allerede i 2006 holdt Solberg sin viktigste tale for hennes fremtidige politiske prosjekt. Scenen var Høyres landsmøte, og prosjektet handlet om «mennesker, ikke milliarder». Dette forandret Høyre gradvis, men varig.

Gjennom sitt engasjement for dem som har minst, gjennom å forstå folks utfordringer og gjennom sin ærlige og rause væremåte, har hun gjort Høyre til et bredt folkeparti. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle ny politikk som svarer på de utfordringene vi ser i dag. Det satses på unge talenter, både i regjering og i Stortinget. Det loves ikke mer enn man kan levere, det er løsningsorientert og man sier det som det er.

Ikke la systemet bli viktigere enn menneskene

Solberg har fått frem det beste i Høyre. Hun forandrer for å bevare. Hun har bevist at gjennom tålmodig å bygge stein på stein, kan man bygge stort, solid og varig.

Solberg er ofte på sitt beste når hun engasjerer seg i saker om dysleksi, psykisk helse eller folk med rusproblemer. Dette lykkes hun med fordi det er ekte, og ikke fordi det er en strategi. Hvis du lurer på hva som engasjerer Solberg mest, så er det nettopp dette. Å hjelpe folk som har det vanskelig. Ikke la systemet bli viktigere enn menneskene. Ikke tro at en løsning funker for alle. Mennesker, ikke milliarder.

Borgerlig samling

I 2006 tok de første i Høyre til orde for at man skulle ta Frp inn i varmen, men det skulle ta lang tid før velgerne vendte seg til den tanken og ble fortrolige med at Frp skulle være med i en fremtidig regjering. Forholdet mellom Høyre og Frp hadde tross alt vært svært krevende helt siden Carl I. Hagen i 1986 avsatte regjeringen Willoch.

Solbergs strategi før 2013 handlet om å finne politisk fellesskap gjennom samarbeid i komiteene på Stortinget.

Det gikk under radaren til mange. De fire partiene jobbet seg sammen i viktige saker. Samtidig ble det stadig flere møter mellom Solberg, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande.

Denne kvartetten skulle bli avgjørende for å lykkes i 2013, og etter hvert for at man klarte gjenvalg i 2017. Jeg er en av dem som har deltatt i flest møter mellom de fire. I perioden 2013–2017 ble disse møtene kalt 5c, etter paragrafen i samarbeidsavtalen som regulerte disse møtene. I møtene var det ofte tydelig hvorfor Solberg hadde lykkes med sitt prosjekt.

Det var skapt en tillit, en bunnsolid tillit mellom de fire. Respekt og forståelse. Uten det hadde ikke Solberg vært statsminister i dag.

Ørnens kollaps

Arbeiderpartiet har vært omtalt som ørnen i norsk politikk, men ørnen har kræsjlandet. Støre tok over i 2014 og startet med gode målinger. De oppførte seg som om valget i 2017 allerede var vunnet. Støre kom også med uttalelser som underbygde dette allerede første uke i valgkampen.

Det kunne tyde på at Støre hadde lagt en strategi for å være statsminister, men ingen strategi om hvordan han skulle vinne valget for å bli statsminister.

Etterdønningene fra valget i 2017 har vært krevende for Arbeiderpartiet. De er nå preget av politisk splid og maktkamp. Støre sliter med å holde partiet samlet, og akkurat nå virker krisen mer dyptgående enn at det handler om hvorvidt man har riktig leder.

Kampen om lilla-velgerne

Høyre og Arbeiderpartiet konkurrerer om de såkalte lilla-velgerne. Fargen kommer av noe så enkelt som at om man blander rød og blå, så blir det lilla farge. Jeg tror mange av disse velgerne ikke ser Arbeiderpartiets politiske prosjekt. De ser ikke et parti som er solid og ekte, og styringsdyktigheten er svekket. Høyres posisjon er sterkere politisk og organisatorisk. I kombinasjon med Solbergs popularitet gjør dette det sannsynlig med valgseier også i 2021.

Fortidens suksess kan bli fremtidens nederlag. Solberg har funnet en formel som fungerer, men det snur fort i politikken. Maktarroganse, regjeringsslitasje og feil kan fort sette i gang et motbakkeløp. Lite tyder likevel på at det skal skje.

Solberg har gjort Høyre til det ledende styringspartiet i Norge.

Det er nå like sannsynlig at statsministeren som i fremtiden etterfølger Solberg kommer fra hennes egne rekker, som fra dagens ledelse i Ap.

Det er likevel opp til Erna Solberg om hun ønsker gjenvalg. Jeg tror det blir mange flere år med henne som statsminister.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Høyre (H)
  2. Erna Solberg
  3. Bent Høie
  4. Jan Tore Sanner
  5. Stortingsvalg
  6. Politikk
  7. Arbeiderpartiet (Ap)