Vi må erkjenne at vi har en god vei å gå | Nils Johan Semb

Ny sportsplan, kvalitetsklubb og landslagsskolen er blant tiltakene som skal løfte norsk toppfotball.

Mediene etterlyser tiltak fra meg som toppfotballsjef etter et skuffende EM-sluttspill og svake resultater for herrelandslaget. Det er forståelig, og jeg tar utfordringen.

En gjennomgang av resultatene for begge kjønn i perioden 2013–2017 viser EM-sølv for kvinnelandslaget, J19 bronse og semifinaler to år på rad for J17-landslaget.

På herresiden overskygget svake play off-kamper en godkjent EM-kvalifisering i fjor, mens vi er ute av kampen om deltagelse i VM neste år. U 21-landslaget spilte seg frem til play off i år og tok bronse i EM-sluttspillet i 2013.

G 19 har nådd eliterunden fire av fem ganger i denne perioden i en knalltøff konkurranse der kun syv lag kvalifiserer seg, mens G 17 deltok i EM-sluttspillet i år.

Resultatene drukner imidlertid i skuffelsen over A-landslagene som er sluttproduktene til NFF.

God spillerutvikling i hverdagen er avgjørende for å oppnå slagkraftige landslag. Det skjer i bredde- og toppklubbene. Gjennom landslagene skal hverdagen spisses, for ytterligere utvikling sammen med de beste.

Mange hevder at den største utfordringen er å heve kvaliteten i barnefotballen.

Jeg mener det er en minst like stor utfordring å videreutvikle de beste aldersbestemte landslagsspillerne til å bli gode senior landslagsspillere.

Trenger økt spillereksport

De aldersbestemte landslagene presterer bedre enn A-landslagene, og kvaliteten i Eliteserien og Toppserien må heves for å sikre bedre utvikling.

Stadig flere storklubber etablerer kvinnelag som vil sette ytterligere fart på utviklingen av kvinnefotballen.

Jeg mener det vil være en styrke for norsk kvinnefotball dersom flere av Eliteserieklubbene etablerer kvinnelag. Dette vil bygge en sterkere merkevare som vil gi en kommersiell utvikling og i neste omgang en sportslig gevinst.

• Nils Johan Semb har også tidligere svart på kritikken: – Kjenner meg ikke helt igjen

Samtidig må vi eksportere flere spillere ut i bedre ligaer. Sverige og Danmark har langt flere utenlandsproffer i ligaer som er ranket vesentlig høyere enn Eliteserien. Deres landslag består nesten utelukkende av utenlandsproffer, noe vårt herrelandslag også gjorde i vår suksessperiode fra 1994–2000.

De beste spillerne må ut, men det må være rett klubb og riktig liga som gir spilletid.

Det utvikles spillere i norsk fotball som holder høyt internasjonalt nivå både på herre–og kvinnesiden. Utfordringen er imidlertid å utvikle mange nok spillere i alle roller for å heve kvaliteten både på seniorlandslagene og de beste klubbene.
Flere tiltak er iverksatt for å bedre spillerutviklingen.

6–12 år

Kvalitetsklubb er et NFF-konsept, som skal heve kvaliteten for spillere, trenere og ledere.

Konseptet har tre nivåer med kriterier klubber må innfri for å bli kvalitetsklubber og krav til trenerkompetanse, sportsplan og trenerveiledere er blant disse.

Dette er ett av de viktigste tiltakene NFF har innført for å øke kvaliteten i barne- og ungdomsfotballen. Effekten av bedre kvalitet for gutter og jenter i treningshverdagen vil komme.

• Vålerenga-profil slakter laguttaket i EM-kampene: – Det er åpenbart at ingenting fungerer

I samarbeid med Norsk Tipping har vi lansert «Grasrottreneren», som betyr flere skolerte foreldretrenere. TelenorXtra og SFO-trening sikrer ekstra trening etter skoletid, og NFF har også innført nye spillformer, 3 mot 3 og 5 mot 5.

Kampsesongen i dag er for kort og gir gutter og jenter begrenset matching. Derfor vurderer NFF å utvide seriespillet i ungdomsfotballen.

13–16 år

Landslagsskolen er et tett samarbeid mellom NFF/kretsene og toppklubbene for å sikre trening med høy kvalitet for de beste. Dette er landsdekkende og kjønnsnøytralt. NFF satser betydelig på trenerutdanning og trenerutvikling med nye reviderte kurs.

Norsk Toppfotball (NTF) er i gang med akademiklassifisering i toppklubbene der krav til kompetanse og standarder i forbindelse med spiller–og trenerutvikling står sentralt.

Nasjonale serier for 14 og 16 åringer er etablert, og toppspillerutviklere i hele stillinger er under etablering i Toppserien.

Aldersbestemte landslag 15–21 år

NFFs nye sportsplan skal ivareta en felles identitet når det gjelder spillestil, rolleutvikling, treningsmetodikk/analyse, verdier og holdninger. Den gir en rød tråd for hvordan man jobber med alle de aldersbestemte landslagene, og dette vil gi et kvalitetsløft.

Vi har innført betydelig økt internasjonal matching i form av turneringer. NFF har et tett samarbeid med klubbene for å sikre spillerne rett balanse mellom klubbhverdag og landslagsaktivitet for spillerne.

Som toppfotballsjef ønsker jeg at NFF arrangerer regelmessige sluttspill og eliterunder for 17- og 19-landslagene av begge kjønn.

Det vil gi talenter sluttspillerfaring, som vil stimulere til utvikling.

Ligastruktur

Jeg har tidligere argumentert for å spisse konkurransen i Eliteserien og Toppserien gjennom utvidet sesong, flere kamper og færre lag. Tøff konkurranse stimulerer utvikling i alle idretter.

Spillere blir hele tiden utfordret på tid og rom, de utvikler både en hurtigere teknikk og en hurtigere spilleforståelse.

De ledende klubbene Rosenborg og LSK Kvinner, svært mange landslagsspillere, trenere og fagfolk har samme oppfatning. Likevel er det fortsatt flertall om ikke å gjøre endringer.

• De førte landslaget til verdenstoppen. Nå mener heltene at Norge har brutt med «vinneroppskriften».

Toppklubbene er selvstendige og styrer naturligvis sin egen drift, både når det gjelder spillerlogistikk, trenerrekruttering og overordnet klubbdrift. Skal man lykkes i å gjøre strukturelle endringer i toppen, må toppklubbene ville det.
Sveits og Kroatia lå for noen år siden nede for telling, men er i dag i Europatoppen. De peker på at endringen fra 16 til 10 lag har vært et viktig suksesskriterium. Østerrike har gjort det samme, med god effekt. Dette er nasjoner vi kan sammenligne oss med i populasjon og størrelse på liga.

Toppfotballsjefens rolle

Det tilhører min oppgave som toppfotballsjef å innføre de omtalte tiltakene sammen med mine fagkollegaer. Jeg rekrutterer aldersbestemte landslagstrenere, som sammen med klubber og kretser bidrar i det sentrale utviklingsarbeidet.

Ansettelse av A-landslagstrenerne foretas formelt av forbundsstyret. Et ansettelsesutvalg bestående av president, visepresident, generalsekretær og toppfotballsjef innstiller til styret. Jeg har ved de siste ansettelsene ledet det operative arbeidet, men med en sterk forankring i ansettelsesutvalget.

Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer er til slutt en politisk beslutning i styret og på fotballtinget. Derfor har jeg ikke har gått inn på dette i denne sammenheng.

Skal norsk fotball nå sluttspill med herrelandslaget, kjempe om medaljer på kvinnesiden og delta jevnlig i Europa med klubblag, er vi avhengige av et tett konstruktivt og effektfullt samarbeid mellom NFF, breddeklubbene/kretsene, NTF og toppklubbene.

Vi må erkjenne at vi har en god vei å gå, og dette er ikke et one-man-show, men et omfattende teamarbeid. NFF tror tiltakene vil gi resultater på sikt. Samtidig må vi være villige til å ta konsekvensene av ambisiøse målsettinger, gjøre tøffe prioriteringer, som vil smerte noen, men gavne helheten og topproduktet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lese videre? Vi anbefaler:

• Ola Bernhus: «En etterlysning til toppfotballsjefen: Nå må du vise vei, Semb»
• Nils Johan Semb har også tidligere svart på kritikken: – Kjenner meg ikke helt igjen
• Vålerenga-profil slakter laguttaket i EM-kampene: – Det er åpenbart at ingenting fungerer
• De førte landslaget til verdenstoppen. Nå mener heltene at Norge har brutt med «vinneroppskriften».