Kronikk: Alle flyktninger har ikke rett til å bli værende | Hanne Sophie Greve

En flyktning har krav på asyl som nødhjelp, men kan ikke kreve permanent bosetting i et nytt land.

I henhold til FN-konvensjonen om flyktninger av 1951 er en flyktning en person som er utsatt for urettvis forfølgelse i eget land, og som derfor trenger opphold i et annet land for å unngå overhengende fare. I gammel tid var asylretten basert på diplomatiske avtaler, i dag er den traktatfestet.

Norge har bundet seg til å respektere flyktningekonvensjonen av 1951. Flyktningbegrepet ligger fast i konvensjonen. Det innebærer at det enkelte land som er bundet av konvensjonen, ikke fritt kan innsnevre definisjonen av en flyktning. Den som møter konvensjonens krav for flyktningestatus, har krav på dette i henhold konvensjonen.Flyktningeretten er et virkemiddel i nødssituasjoner. Det er derfor svært viktig at flyktningbegrepet og flyktningestatus ikke beskjæres eller omdefineres. Det gjelder ikke minst i den situasjonen som verden nå befinner seg i, der det skal være rundt 60 millioner flyktninger totalt.

Repatriering er hovedløsningen

En flyktning har krav på asyl. Dette er imidlertid pr. definisjon et temporært eller tidsavgrenset opphold utenfor egen stat. Asyl har man krav på så lenge man fortsatt har begrunnet frykt for urettvis forfølgelse, eller det kan være livsfarlig om man returneres til eget land. Man kan, ikke helt treffende, men allikevel med en grad av relevans, sammenligne asyl med sykehusopphold – nødhjelp etter behov.

De to hovedbegrepene i flyktningeretten er derfor asyl og repatriering – det siste betyr retur til eget land. Etter annen verdenskrig returnerte store folkemasser til land de hadde måtte forlate i diktaturenes tid. Norske flyktninger kom eksempelvis hjem fra Sverige, Storbritannia og andre land. Repatriering er hovedløsningen for verdens flyktninger.

Fordi de fleste store flyktningkrisene i nyere tid har utspilt seg utenfor Europa og den vestlige verden, har det i tillegg til ordningen med asyl som en flyktning har krav på , og repatriering som et asylland kan effektuere når det er sikkert , utviklet seg en ordning med gjenbosetting i tredjeland.

Ingen har krav på gjenbosetting

Gjenbosetting innebærer permanent opphold i et nytt land. Ingen flyktning har krav på gjenbosetting, men en ordning med gjenbosetting har ikke desto mindre utviklet seg i henhold til gjenbosettingslandenes interne beslutninger. Gjenbosetting hviler på nasjonal lovgivning og er således for nasjonalstaten å definere.

Store land har alltid sett seg tjent med å «støvsuge» flyktningesituasjoner for å tilby gjenbosetting til mennesker med særlige evner og ferdigheter – samt spesialarbeidskraft som landene har trengt. USA har hatt egen gjenbosettingsordning for spedalske. Norge har tradisjonelt også tatt hit «kvoteflyktninger» med særlige, ofte medisinske, behov. Gjenbosetting er også brukt for i noen grad å avlaste land som gir store grupper av flyktninger asyl.

Flyktninger kan ikke velge fritt selv

Flyktninger kan ikke selv fritt velge en løsning med gjenbosetting i et tredjeland. En annen sak er at mange vestlige land har vært liberale med å tilby gjenbosetting i perioder der det har vært relativt få flyktninger som har kommet direkte til landet.

Dette har vært en praksis, men den gir ikke noe rettslig krav. Det er dessuten en praksis som det vil være naturlig å endre når det med ett er tale om store strømmer av asylsøkere – da må det være ressurser nok til å sikre asylretten som nødhjelp.

Poenget er at ethvert land har kunnet slutte seg til og har vært oppfordret til å slutte seg til flyktningekonvensjonen uten derved å måtte frykte at landet plutselig kan bli mer eller mindre demografisk endret.

Det er intet «alternativ» til militær okkupasjon at et befolkningsmessig stort land skaper så vanskelige interne forhold at et befolkningsmessig lite naboland i realiteten kan oppleve å få en majoritetsbefolkning fra det store nabolandet som kan kreve å bli værende fast i det lille landet.

Flyktninger forventer å velge land

Gjenbosetting blir av mange oppfattet som en lovlig form for migrasjon. Det er den også, men det er ikke noe en immigrasjonssøker kan velge selv.

Sagt på en annen måte: Flyktningene i de store flyktningstrømmene til Europa det siste halve året har rett når de hevder at de har krav på asyl – det vil si som er en rent midlertidig ordning i påvente av et «faren over». Men, de tar feil dersom de tror at dette åpner for gjenbosetting utenfor eget land.

Det sistnevnte er det opp til mottagerlandet å avgjøre – alternativt til et tredjeland der vedkommende måtte søke seg gjenbosatt. De store pengene som knytter seg til dagens trafikkering i flyktninger baserer seg på at flyktningene forventer – ofte er de forledet i denne sammenhengen – gjenbosetting i det landet som de velger å dra til.

Gjenbosetting er økonomisk utfordrende

Skal ordningen med asyl bestå, må det imidlertid fortsatt være opp til landene som mottar asylsøkere, om de vil gjenbosette noen av disse menneskene samt hvem det skal være og hvor mange det skal være.

Hensett til antallet som søker asyl i Europa i dag er det grunn til å frykte at mange land vil snevre inn flyktningbegrepet og også nekte nødhjelp, der de kunne mestret asylbehovet om de hadde vært mer bevisste på at gjenbosetting er en annen skål som ingen kan velge selv uten et mottagerlands samtykke.

Aktuelt å nekte gjenbosetting

For mange land vil det derfor kunne være aktuelt under de rådende forhold å si at det prinsipielt ikke kommer på tale med gjenbosetting for noen nykommere før man får sett tiden og utviklingen an – herunder får sett hvor store flyktningstrømmer som fortsatt vil søke seg til vestlige land.

Det kan være krevende for et land å motta mange som søker asyl, men det er gjenbosetting som er den store finansielle utfordringen. Flyktninginstituttets bærende idé er nødhjelpsordningen – den må det ikke rokkes ved, og det er det heller ikke behov for hensett til de regler som Norge er bundet av internasjonalt.

«Kvoteflyktninger» er tatt til Norge for gjenbosetting og har derfor krav på det. Det er viktig at også ordningen globalt med «kvoteflyktninger» som tillates gjenbosatt, opprettholdes ikke minst for de mest sårbare av de sårbare, slik Norge i mange år har praktisert ordningen.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her er andre saker om asyl, bosetting og retur: