Kronikk

Kronikk: Hvordan skal vi redusere barnedødeligheten?

  • Ola Didrik Saugstad
    Professor i barnesykdommer
Bill Gates og Jens Stoltenberg har mange ganger, men effekten av bevilgninger til vaksiner ble aldri gjenstand for en nødvendig kostnads-nytte-effektanalyse, skriver Ola Didrik Saugstad.

Regjeringens satsing for å redusere barnedødeligheten er nok mer evidensbasert og effektiv enn Jens Stoltenbergs satsing på vaksiner, skriver Ola Didrik Saugstad.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

FNs tusenårsmål 4 sier at dødeligheten til barn under fem år skal reduseres med 2/3 innen utgangen av 2015. Til tross for store fremskritt er det allerede klart at disse målene ikke blir nådd. Regjeringen vektlegger nå utdanning av unge jenter som middel til å redusere dødeligheten.

Det var en viktig begivenhet da FNs tusenårsmål 4 ble lansert med det ambisiøse mål å redusere verdens barnedødelighet i perioden 1990 til 2015 fra 12,6 millioner til 4,2 millioner.

Med relativt enkle midler kan dødeligheten blant nyfødte reduseres

Utviklingen skulle følges spesielt nøye i 75 fattige land. Til tross for en betydelig innsats, ikke minst fra Norge, har man ikke lykkes å nå dette målet, selv om dødeligheten i 2013 var falt til 6,3 millioner.

Ola Didrik Saugstad

Det årlige fallet i dødelighet var 1,9 prosent mellom 1990 og 1999 og økte til 3,8 prosent mellom 2000 og 2012. Men for å nå målet måtte nedgangen være 4,4 prosent i hele perioden.

Feil fokus

Det har vært en stor satsing på vaksinasjoner. Det er beregnet at den internasjonale vaksinealliansen GAVI i 2013 hadde forhindret 6 millioner barnedødsfall ved å vaksinere 440 millioner barn.

Dette er et imponerende tall, og den rødgrønne regjeringen pøste mange hundre millioner kroner inn i vaksineprosjekter.

Vi ble vant til at Bill Gates på Norges besøk har fri adgang til den norske statsministeren og den norske pengesekken. Men effekten av bevilgninger til vaksiner ble aldri gjenstand for en nødvendig kostnads-nytte-effektanalyse, slik man skulle kunne forvente når storting og regjering bevilger så store beløp.

Prioriterte feil

En grunn til at man ikke har lykkes å nå tusenårsmålet er at innsatsen og midlene som ble satt inn har vært prioritert feil. Det er tre ledende årsaker til at barn dør etter nyfødtperioden: diaré, lungebetennelse og malaria.

Dette er tilstander som i stor grad kan forhindres og behandles uavhengig av vaksiner.

Det har også lenge vært kjent i internasjonale organisasjoner at en viktig grunn til at man ikke når tusenårsmålet er at nyfødtdødeligheten ikke faller raskt nok. Med relativt enkle midler kan dødeligheten blant nyfødte reduseres.

I tillegg vil man nærmest uten ekstra innsats kunne redde mange av verdens 2,6 millioner dødfødsler, som så langt ikke engang er inkludert i tusenårsmålet.

Billigere enn vaksinesatsingen

Av verdens omtrent 130 millioner nyfødte pr. år dør i underkant av tre millioner av tre hovedårsaker: for tidlig fødsel, infeksjoner og oksygenmangel.

Ved å fokusere på disse forholdene vil man, uten høyteknologi, kunne redusere dødeligheten med to millioner. Norsk forskning har vist at gjenoppliving etter fødselen med luft istedenfor oksygen, som var regelen til 2010, vil redde 200 000 flere nyfødte på grunn av at de unngår oksygenets skadevirkninger.

En jente som giftes bort i tidlige tenår, mister kontrollen over sin reproduktive helse

I tillegg kan kanskje så mange som 300 000 flere nyfødte overleve fordi man til nå ikke har prøvd å gjenopplive én million barn som fødes tilsynelatende livløse. Man har ikke hatt oksygen og annet nødvendig utstyr til å forsøke å redde disse.

En fersk studie viser at 1/3 av disse dødfødte barna kan reddes med enkel ventilasjon med luft.

Store internasjonale programmer som for eksempel Helping Babies Breath, som nå blir etablert, er blant annet basert på denne norske forskningen. Dette tiltaket, som kan redde en halv million barn årlig, er langt billigere enn Stoltenberg-regjeringens vaksinesatsing.

Fattigdomsbekjempelse og utdanning

Men den viktigste strategien for å redusere barnedødelighet og nyfødtdødelighet er av ikke-medisinsk karakter. Fattigdomsbekjempelse for å bedre unge jenters helsetilstand og utdanning av jenter er kanskje det viktigste.

Mange av de komplikasjonene som skjer ved fødselen har en felles rot: Kvinner uten utdanning har ofte dårlig ernæringstilstand, som igjen disponerer for infeksjoner, for tidlig fødsel og fødselskomplikasjoner.

Medisinsk sett er det avgjørende om man føder første gang som 14-åring eller 19-åring. Barnebruder har en femdoblet risiko for å dø i forbindelse med fødsler enn mer modne kvinner.

En jente som giftes bort i tidlige tenår, mister kontrollen over sin reproduktive helse. Ekteskapsalderen heves mest effektivt ved å gi unge jenter utdanning. Dermed reduseres både mødredødeligheten og de tre hovedårsakene til at nyfødte dør. Dette er også det mest effektive middel til å redusere fødselsraten.

I 2012 ble jeg av lederen i utenrikskomiteen bedt om å skrive kommentarer til Utenriksdepartementets forslag til Stortingsmelding nr. 11 (2011–2012) Global helse i utenriks— og utviklingspolitikken .

Jeg pekte på meldingens ensidige fokus på reproduktiv helse og vaksiner. Jeg reagerte på at nyfødtes helse og jenters utdanning ikke var et tilsvarende satsingsområde.

Jeg merket meg derfor med tilfredshet at i Stortingets behandling av meldingen ble disse to viktige temaer prioritert. Daværende opposisjonsleder Erna Solberg (H) uttalte da meldingen ble behandlet i Stortinget at jenters utdanning var hennes fokus!

Norsk og internasjonal kursendring

Solberg har fulgt opp dette og Regjeringen har signalisert en markant endring i norsk global helsepolitikk. Dette er i tråd med den internasjonale trenden. På internasjonale kongresser om tusenårsmålene blir unge jenters utdanning trukket frem.

Regjeringens satsing for å redusere barnedødeligheten er nok mer evidensbasert og dermed mer effektiv enn Stoltenbergs godt mente, men ensidige satsing på vaksiner.

Før stortingsvalget i 2013 skrev Richard Horton, redaktøren i det engelske medisinske tidsskriftet The Lancet, et leserinnlegg i Aftenposten hvor han anbefalte norske velgere å stemme på Stoltenberg på grunn av hans engasjement for internasjonal helse. Noen av oss tok til motmæle mot dette.

Verdenssamfunnet klarer ikke å nå tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten

I ettertid, når vi ser at Solberg-regjeringen har opprettholdt engasjementet for barnehelse, og baserer sitt engasjement på vitenskapelig evidens, ble Hortons innhopp i den norske valgkampen et pinlig intermezzo.

Har tatt tilbake initiativet

Verdenssamfunnet klarer ikke å nå tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen utgangen av 2015. Nå rettes blikket mot tiden etter 2015. Hvordan skal man få fortgang i å redusere verdens barne- og kvinnedødelighet?

De internasjonale organisasjonene har tatt tilbake initiativet fra pengesterke enkeltpersoner og politikere og fokuserer nå på de mest effektive virkemidlene, fattigdomsbekjempelse og utdanning.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Kronikk