Kronikk

Gjenvunnet suverenitet og tapt makt med brexit

  • Erik Oddvar Eriksen
    Erik Oddvar Eriksen
    professor, ARENA Senter for Europaforskning

Storbritannias statsminister, Boris Johnson, viser tomlene opp etter å ha skrevet under brexitavtalen med EU 30. desember 2020. Foto: POOL / X80003

Det stemmer ikke at det britiske folk, gjennom sitt parlament, har tatt tilbake kontrollen. Avtalen overlater i realiteten makten til byråkrater og eksperter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Vi har vår frihet i egne hender», proklamerte Storbritannias statsminister Boris Johnson ved nyttårsskiftet, etter at brexitavtalen var på plass. Mon det.

Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia er på 1246 sider. Den er både komplisert og problematisk. Den sømløse handelen, som industri og næringsliv er så avhengig av, blir rammet. Varehandelen blir rett nok tollfri, men all import og eksport må tolldeklareres.

Det vil ikke være toll- eller kvotebegrensninger på fisk- og landbruksvarer, men det vil være kontroll ved grensen og dermed fare for kostbare forsinkelser. Avtalen skaper problemer for et friksjonsløst samkvem mellom Storbritannia og EU.

Det er også slik at avtalen ikke omfatter tjenester som står for 80 prosent av det britiske bruttonasjonalproduktet. Det er slutt på fri arbeidsinnvandring, noe som blir ansett å skape særlige problemer for britisk helsevesen.

I tillegg er det ikke lenger automatisk godkjenning av autorisasjon til å utøve sin profesjon som lege, sykepleier, tannlege, ingeniør og så videre. Disse må selv sørge for å få sine kvalifikasjoner godkjent. Visa og nye regler for reise og opphold, for reiseforsikring, for førerkort og for helsetjenester belaster budsjetter og skaper forsinkelser og mer byråkrati.

Avtalen er spekket med nye regler som er vanskelige for den vanlige borger å sette seg inn i. For næringslivet blir det omstendelig. Etter årtier med nedbygging av grenser skal de nå gjenoppbygges. Nye tollposter må etableres. 50.000 nyansatte i tollvesenet sier sitt. Den norske tolletaten teller 1500.

Les også

Høydepunkter og nedturer. Skandaler, løgn og skitne rotter. Her er fire år med brexit på fire minutter.

Nytt politisk rammeverk

Avtalen kommer med et nytt politisk rammeverk. Øverst troner partnerskapsrådet, som er sammensatt av representanter fra kommisjonen og fra britiske departementer. Dette får kompetanse til å fatte rettslig bindende beslutninger.

Rådet fatter beslutninger om iverksetting, anvendelse og fortolkning av avtalen. I spesielle tilfeller har det også mulighet til å endre selve avtalen.

Partnerskapsrådet fatter avgjørelser basert på gjensidig enighet og vil være lokalisert i Brussel halvparten av tiden.

Så kommer en serie av spesialistkomiteer som skal assistere dette rådet, blant annet i saker om opprinnelsesland og tjenester.

For EU gjelder det ikke bare å forhindre at standardene senkes, men også at Storbritannia blir transittland for vareimport til EU fra andre land. Derfor er det viktig at regler om opprinnelsesland blir overholdt. Like standarder er viktig for å sikre ensartetheten og like konkurransevilkår i det indre marked.

Åtte spesialistkomiteer skal håndtere saker som angår fly og veitransport. Fire arbeidsgrupper settes ned for å håndtere saker relatert til kjøretøy og sosial sikkerhetskoordinering.

Les også

Dette kan Storbritannias farvel til EU bety for deg

Lite makt til de folkevalgte

Avtalen introduserer en parlamentarisk partnerskapsforsamling som skal informeres. Dette gir en svært begrenset rolle for det britiske parlamentet.

Det skyldes nok at en større rolle for dette parlamentet ville innebære en større rolle for det europeiske parlamentet. Det ville ikke de britiske forhandlerne ha noe av.

Dermed er det også slik at det ikke er noen sannhetsgehalt i påstanden om at det britiske folk, gjennom sitt parlament, har tatt tilbake kontrollen.

Avtalen overlater i realiteten makten til utøvende myndighet, til byråkrater og eksperter. Det er mindre åpenhet om beslutningsprosessen enn det som er tilfelle i EU.

Manglende åpenhet gjelder også tvisteløsningsmekanismen. Det har vært viktig for britene å unngå EU-domstolen i Luxembourg. Her blir imidlertid saker ofte behandlet i åpen rett. Den nye ordningen innebærer at skjønnsmessige løsninger på konflikt blir vedtatt bak lukkede dører.

Tettere samarbeid

Med avtalen er ikke siste ord sagt. Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia er dynamisk og vil bringe landet nærmere EU over tid. Det er et uttrykt ønske om supplerende avtaler og nye spesialistkomiteer.

Avtalen vil også bli gjenstand for nye substansielle vurderinger hvert femte år. Mange forhold er ikke avklart, som betingelsene for den viktige finanssektoren. Her ligger ballen hos EU.

Som i EØS-avtalen er rammeverket for denne avtalen satt opp slik at det åpner for en stadig tettere relasjon. Storbritannia må ta inn nye regler som gjelder de områdene det handles på, så man kan spørre hvor mye makt landet makter å ta tilbake. Det er nå engang slik at om man skal ha med det indre markedet å gjøre, så er man nødt til å forholde seg til de reguleringer som gjelder.

Med denne avtalen ser det ut til å være gjenvunnet suverenitet mest i navnet, ikke i gavnet

Brexittilhengerne snakket mye om å gjenvinne nasjonal kontroll og å kvitte seg med EU-byråkratiet for å kunne delta fritt i den globale konkurransen. Ved å senke kravene til blant annet miljø, helse og sikkerhet settes man bedre i stand til å konkurrere på verdensmarkedet.

Ved første øyekast ser det ut til at Storbritannia har fått rett til å hevde gjenvunnet suverenitet når det gjelder miljø-, sosial-, arbeids- og klimastandarder. Men i praksis vil EUs mulighet til å sanksjonere landet underminere denne retten. Om ikke standarder overholdes, vil EU kunne gjengjelde ved å skattlegge britiske varer.

Denne makten er så stor, mener flere eksperter, at den vil begrense Storbritannias fremtidige bruk av sin suverenitet til å senke standardene. Det vil heller ikke være i britiske produsenters interesse å senke standardene. Det er fordi man dermed risikerer økt toll, noe som gjør britiske varer dyrere for konsumenter i EU.

Les også

Dette kan Storbritannias farvel til EU bety for deg

Suverenitet mest i navnet

EU er det uovertruffent største og viktigste markedet for britene. Med denne avtalen ser det ut til å være gjenvunnet suverenitet mest i navnet, ikke i gavnet. Man kan spørre om hva man skal med suverenitet om man ikke kan gjøre noe med den.

I en verden hvor den gjensidige avhengigheten er stor, hvor kapital, informasjon og kunnskap flyter fritt og hvor arbeidsdelingen og spesialiseringen er drevet langt, er et lands handlingskapasitet avhengig av andres kontroll. Når EU har stor kontroll over det britene har interesse av, blir det lite reell suverenitet igjen.

EUs medlemsstater har valgt å slå sammen sin suverenitet, for så å kunne utøve den gjennom sine institusjoner. Suverenitet er erstattet av medbestemmelse. Det gir mer makt for alle. Denne type makt har britene nå avskåret seg fra å utøve.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU
  4. Boris Johnson