Kronikk

Korona: Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?

  • Charlotte Lunde
    Lege og journalist

En undersøkelse utført av Opinion viste at hver tiende nordmann har isolert seg i hjemmet, og det er de unge som ser ut til å streve mest. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Det er fare for at de mentale helsekostnadene kan bli langt høyere enn de infeksjonsmedisinske.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«The mind is a scary place. You should never walk in there alone», har en psykiaterkollega lært meg. Sosialt isolert og overlatt til oss selv kan vårt indre tankekjør bli ulidelig plagsomt.

Angst og ensomhet var fenomener vi alle kjente til, men som alle kanskje ikke hadde kjent så direkte på før koronatiltak ble en del av hverdagen.
Covid-19 har gitt mange ufrivillig tett selskap med eget sinn. Og med smittetiltakenes samfunnsøkonomiske konsekvenser er det fare for at de mentale helsekostnadene kan bli langt høyere enn de infeksjonsmedisinske.

Etter koronapandemien vil vi stå overfor en «en global tsunami av mentale helseproblemer», advarte Harvard-professor Vikram Patel på en større europeisk fagkonferanse om koronaviruset forrige uke. Han er ikke alene om sin bekymring.

Flere selvmord?

WHOs generalsekretør Tedros Ghebreyesus, uttalte også nylig at det er «krystallklart at mentale helsebehov må bli behandlet som et kjerneelement i vår respons på covid-19 (…) En manglende innsats på dette området vil kunne føre til langvarige sosiale og økonomiske konsekvenser for samfunnet». Noe WHO antar at det vil kreve «betydelige summer» å demme opp for.

Den økomomiske krisen vil svært sannsynlig også kunne påvirke selvmordsstatistikken, skrev forskere i i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet i mai.

Med et slikt bakteppe blir høstens lansering fra den norske helseministerens om en «nullvisjon» for selvmord uten kontakt med virkeligheten. «Vi vet ikke om koronapandemien vil føre til flere selvmord, men vi vet at livskriser øker risikoen for selvmord, særlig hos menn», sa Erna Solberg på lanseringsdagen 10. september.

Vi som jobber i psykiatrien, vet at koronaen har påført mange en slik livskrise. Og flere vil det bli.

De unge strever mest

Nylig ble det kjent at rundt en av tre nordmenn under 30 år føler seg ensomme som følge av koronasituasjonen. Undersøkelsen utført av Opinion viste at hver tiende nordmann har isolert seg i hjemmet, og det er de unge som ser ut til å streve mest.

Det er kanskje ikke overraskende sett i lys av de siste årenes økning i psykiske helseproblemer hos ungdom, men desto mer urovekkende. Det økende omfanget av psykiske vansker hos unge var et problem lenge før koronapandemien. At de nå sliter mer, bør bekymre oss alle.

Digitale møteplasser som livbøye

Det å være fysisk sammen med venner er for ungdom essensielt for både livskvalitet og sosial utvikling. Nærmere 40 prosent av dem mellom 16 og 25 år rapporterer at de er misfornøyde med livet under koronaen, viste en kartlegging fra Sintef før sommeren. Mange av de spurte tilbrakte opptil syv timer daglig på internett.

Digitale møteplattformer er blitt en livbøye i en sosialt isolert tid. Ironisk nok er det likevel studier som viser at jo mer tid ungdom bruker på sosiale medier jo, mer deprimerte blir de. Er du deprimert eller spiseforstyrret, vil det også kunne ha betydning for hva slags nettsteder du oppsøker og hvordan du påvirkes av negativt innhold. Som samfunn er vi alle blitt mer avhengige av digitale rom for å ha kontakt, men ungdom er i en slik kontekst også mer påvirkelige og sårbare.

Vi er avhengige av en flokk

Vi står alle i en sammenheng med miljøet rundt oss. Hjernen er faktisk ikke alene. Alt er relasjoner. Resten er detaljer. Så enkelt og så vanskelig er det. Fra evolusjonspsykologien vet vi at vi er avhengige av en flokk – vi kan like det eller ikke.

I ungdomsårene er erfaringene med flokken spesielt viktige for å utvikle sosial kompetanse og bygge nettverk. Det er i denne fasen av livet de fleste av oss er mest sosialt aktive. Sosiale medier kan ikke erstatte denne læringsprosessen. Vennskap er i tillegg essensielt, og delvis avgjørende, hvis familien man kommer fra er dysfunksjonell.

Flokken former oss for livet – både på godt og vondt. Men for et trygt og godt samspill i den flokken trenger vi både tillit og sosial erfaring. Med sosial distansering kan forholdet til menneskene rundt oss bli vanskeligere. Vi blir mer mistenksomme mot andre, og sårbarhet for negativt stress øker.

Selvmordsfare

Vi kan alle streve med å leve. Åpenhet om psykiske problemer og en informasjonskampanje om selvmord er sentrale tiltak i regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord. Det er vel og bra, men vi trenger mer enn forebyggende informasjon. Vi trenger forebyggende praktisk politikk.

Ungdom er nå frarøvet mange av sine naturlige møtepunkter, og vi vet ennå ikke hvordan dette vil påvirke deres mentale utvikling. Allerede før koronaen så man en stor økning i alvorlig psykisk sykdom blant barn og unge. Denne gruppen kan nå bli større. For selvmordsutsatte ungdommer i Oslo eksisterer det som et eksempel bare fem akuttpsykiatriske sengeplasser – og kapasitetsproblemer har vært et problem i årevis.

Økt medisinering og tvang?

Våren vi lærte oss begrepet «sosial distansering», gikk vi rett på apoteket og hamstret legemidler mot depresjon, angst og søvnløshet. Salget av denne typen piller økte med 45 prosent sammenlignet med samme uke året før, viste salgstall fra norsk apotekforening. Kurven flatet ut i løpet av sommeren, men tallene fra ukene rundt 12. mars tyder på at legemiddelsalget vil kunne øke som en konsekvens av koronakrisen.

Psykologforeningen er bekymret for at regjeringens nullvisjon mot selvmord vil kunne føre til økt medisinering, mer tvang og mer sjekklister i den psykiske helsetjenesten. Fra før vet vi at ungdom i økende grad bruker legemidler ved depresjon og angst. Det er ikke det vi trenger mer av nå.

Mer antidepressiver bør ikke bli svaret på ungdoms økende psykiske helseplager. Med økende sosiale forskjeller, en offentlig samtale preget av polarisering og et fremtidig usikkert arbeidsmarked, er det et felles samfunnsoppdrag å bidra til å tenke nytt om hvordan ungdoms psykiske helse kan ivaretas bedre.

Barn og unge speiler den tiden vi lever. Deres problemer er våre problemer.

Rett og slett fordi de er fremtiden.

Teksten er en kortversjon av et essay i siste nummer av Samtiden.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Psykisk helse
  3. Koronaviruset
  4. Depresjon
  5. Kronikk
  6. Ensomhet

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Sveriges koronatragedie: Derfor døde tusener av de svakeste

  2. NORGE

    Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  3. VERDEN

    Koronapandemien brer om seg i Polen – presidenten smittet

  4. VERDEN

    Full krig mot koronaviruset i Liege, Europas nye episenter

  5. NORGE

    Når kommer vaksinen til Norge? I beste fall til januar.

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona