Hun reddet norske fanger i tyske konsentrasjonsleire | Guri Hjeltnes

Wanda Heger (1921–2017) delte ukentlig ut mat og pakker til norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Hennes oversikt over fangene var av stor betydning da de skulle hentes ut av De hvite bussene.

Med Wanda Hegers bortgang er et usedvanlig modig menneske borte. Hennes innsats under 2. verdenskrig bidro til å redde mange menneskers liv, i det Nazi-Tyskland falt sammen.

Wanda Heger døde på Den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar i år. I grunnen en dato som passer hennes livshistorie. Wanda Hjort vokste opp i borgerlige og trygge omgivelser på Bestum i Vestre Aker (nå Oslo) og tok examen artium i 1940.

Hun var jusstudent ved Universitetet i Oslo da hun, sterkt mot sin vilje, ble ført til Tyskland sammen med sin mor og fem yngre søsken. Faren, advokat Johan Bernhard Hjort satt fengslet i Tyskland, men tyske slektninger i høye posisjoner i Nazipartiet intervenerte og fikk fengslingen omgjort.

Tvangsflyttet til Tyskland

Hjort var med på å stifte partiet Nasjonal Samling, men brøt med Quisling og NS 1937. Okkupasjonsmakten øynet at den veltalende advokat Hjort kunne bli til bry og arresterte ham. En premiss for sivilinternering var at også hans hustru og barn forlot Norge. Familien ble sivilinternert i slottet Gross Kreutz, 20 kilometer vest for Berlin, i oktober 1942.

For 21 år gamle Wanda var tvangsflytting til fiendens rike opprivende og fortvilende. I Norge hadde hun besøkt sin far på Grini, og hun fortsatte med fangebesøk. Familien hadde noe bevegelsesfrihet, og snart reiste Wanda til Oranienburg og spurte seg frem til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der hun visste det satt norske fanger.

• Innsatsen blant sivile var stor under krigen. - Det er på tide å hedre denne innsatsen.

Hun og den yngste broren Helge brakte med seg mat og pakker. Ved en språklig tilfeldighet startet et betydningsfullt kartleggingsarbeid av norske fanger i hjertet av Nazi-Tyskland. Da portvakten i Sachsenhausen spurte hvor de to kom fra, svarte Wanda «Gross Kreutz». Tyskeren misforsto og trodde hun sa «Rotes Kreutz» (Røde Kors). Dermed ble pakkene akseptert.

Fikk navnelister over nordmenn

Dette ble opptakten til at hun hver fredag klokken 12 stilte seg opp foran porten til Sachsenhausen med mat; norgesglass med potetsalat, hjemmelagde lomper og annen spise som ble tilberedt hjemme i Gross Kreutz.

Regelmessigheten gjorde at hun lyktes i å oppnå kontakt med nordmenn i leiren; maten ble utvekslet med beskjeder og navn på norske fanger som visste at Wanda med Bergan-sekken og lyst krøllete hår trofast sto foran porten.

Fare for å bli avslørt

Wanda Hjort klarte med systematisk oppsøkende arbeid å få kontakt med de norske fangene i Sachsenhausen, Ravensbrück, Natzweiler, Dachau, Neuengamme og Buchenwald og de internerte norske studentene i Sennheim i Alsace. Hun dro alene eller sammen med sin eldste bror Johan eller også en av de yngre søsknene.

De hadde ikke reisetillatelse fra myndighetene og utsatte seg hele tiden for å bli avslørt ved de hyppige passasjerkontrollene. Målet var å se uskyldig ut, og hvem mistenkte en blåøyd blond kvinne og et barn?

Møtte Bjørn Heger i Tyskland

På Gross Kreutz fikk familien selskap av flere nordmenn. Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip flyttet dit 1943 etter å ha vært fange i Sachsenhausen, og hans kone sluttet seg til; det samme gjorde medisinstudenten Bjørn Heger, også han tidligere konsentrasjonsleirfange.

Bjørn Heger så med sterk skepsis på denne norske kvinnen som sporet ham opp i fangenskap. I boken «Hver fredag foran porten» skildrer Wanda en sommerdag i juni 1943, i Sanssouci, da Bjørn hadde noen timer fri. Wanda i tynn sommerkjole og Bjørn i flukthabitten fra Norge: nikkers, lusekofte, selbustrømper og Bergan ryggsekk. De koste seg med en boks norske sardiner – og en forelskelse var på gang.

Systematiserte lister over fanger

Opplysningene som de unge brakte med seg til Gross Kreutz, ble systematisert i lister over fangene, og nye slagplaner ble lagt for levering av mat og medisiner og innsamling av navn fra fangene.

• Konsentrasjonsleirfangen Bernt H. Lund: De norske fangenes moralske dilemma

En av hennes mest farefulle reiser var til en leir Wanda hadde hørt lå i Alsace. Hun måtte gjøre vendereis en gang, men ga seg ikke opp og nådde 1944 NN-leiren Natzweiler. Hun klarte å spore opp navn og nummer, celle og blokk på de norske NN-fangene. Hennes lister ble smuglet til Røde Kors i Stockholm og Genève.

De hvite bussene

Da grev Folke Bernadotte våren 1945 kom med de hvite bussene for å befri skandinaviske fanger, kunne han blant annet følge navnelistene fra Gross Kreutz-kretsen. De fikk hjelp i sin kartlegging fra de norske sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Men det var Wanda Hjort som startet det hele.

Bjørn Heger var med de hvite bussene som hentet ut fanger. Wanda var ikke med bussene og var urolig. Men så sa den svenske legen Hans Arnoldsson til henne: «Vi åker på Era uppgifter». Da falt Wanda til ro, opplysningene om fangene var avgjørende!

Mange av fangene var sterkt reduserte og syke da redningen kom våren 1945. Bjørn Heger hadde lett i tre dager etter leirien Vaihingen og hadde nesten gitt opp da han fant frem og reddet ut syke fanger. På bussen sa Trygve Bratteli – reddet i siste liten: «Merk dere denne dagen, 5. april – det er vår annen fødselsdag. Nå går det til livet.»

Hjap flyktninger hjem

Etter frigjøringen arbeidet Wanda som repatrieringsoffiser med britisk løytnants grad for de allierte styrker i Hamburg; tusenvis av mennesker var i drift ved krigens opphør i Europa og måtte hjelpes hjem.

Bjørn Heger og Wanda giftet seg i sjømannskirken i Hamburg høsten 1945. I Norge arbeidet hun en tid ved Repatrieringskontoret i Oslo og som kurator i Nasjonalhjelpen for krigens ofre frem til sommeren 1947.

Bjørn og Wanda Heger fikk seks barn mellom 1946 og 1959. Wanda gikk ikke ut i arbeidslivet igjen før 1966, da som kurator på deltid ved Bredtveit fengsel og sikringsanstalt i Oslo. Hun tok NKN Sosialhøgskole i Oslo 1967–70. Etter sosionomeksamen arbeidet hun som sosialsekretær og senere leder for Kriminalomsorg i Frihet 1970–89.

Deltok som tidsvitne

Wanda Heger ivret i alle år for krigsfangenes skjebne i fredstid og i mennesker som havnet bak murene. De mange ungdomsskoleelever som møtte Wanda Heger som tidsvitne på reiser til Tyskland og Polen, fikk et minne for livet.

Wanda Heger ville fylt 96 år i mars. Hun fikk et fullt liv, med en stor familie, stor vennekrets og en enda videre krets av bekjente og beundrere. Hun var og er et forbilde. Wanda Heger var en stor humanist som viste at uegennyttig innsats kan ha stor betydning.

Her kan du lese flere artikler om andre verdenskrig:

• Aftenpostens lesere sendte inn sine beretninger om invasjonsdagen i forbindelse med 75-årsdagen for krigens start. Les deres minner fra 9. april her
• Motstandsmannen Gunnar Sønsteby var blant de unge mennene som risikerte livet i kampen mot den tyske okkupasjonen. Her kan du lese et intervju med ham
• Over 1200 glemte helter fra andre verdenskrig ble lansert. Ingen blir dekorert

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.