Hvilke saker er velgerne mest opptatt av?

  • Johannes Bergh
    Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
  • Stine Hesstvedt
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Rune Karlsen
    Professor, Universitetet i Oslo
De partiene som har klart å få valgkampen til å handle om «sine» saker, har størst grunn til å feire på valgdagen, skriver kronikkforfatterne.

Én sak kan være dårlig nytt for Arbeiderpartiet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Du har hørt setningen utallige ganger, fra politikere i alle partier: «Nå er det på tide at vi politikere snakker mer om det som er viktig for folk flest.»

Men hvilke saker er folk egentlig opptatt av når de går til valgurnen?

Valgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning har spurt velgerne om dette siden 1950-tallet. I forkant av årets valg har vi dykket ned i tallene. Vi har funnet fire hovedtyper av saker som har vært på den norske dagsordenen i disse tiårene: De glemte sakene, de nye sakene, de tidløse sakene og – ikke minst – den store enkeltsaken.

De glemte sakene: Bolig- og forsvarspolitikk

Pionéren i norsk valgforskning Henry Valen sa at politikken i siste halvdel av forrige århundre, gikk fra klassekamp til kamp om dagsorden. Han mente at gamle sosiale skillelinjer var blitt erstattet som politisk drivkraft av partienes kamp om å sette dagsorden under valgkampen. Hvilke saker som fyrer opp velgerne, har imidlertid variert gjennom årene.

De glemte sakene dominerte dagsordenen i tidligere tiår, men forsvant deretter litt ut av velgernes bevissthet.

Boligpolitikk er et eksempel på dette.

Nesten én av tre velgere sa at boligpolitikk var viktig for dem ved valget i 1957, en tid da gjenoppbygging, urbanisering og en aktiv offentlig boligpolitikk gjorde dette til et viktig politisk spørsmål. Innen 1970-tallet var dette antallet redusert til en brøkdel, og er siden forblitt lavt.

Forsvarspolitikk var et sentralt tema for mange velgere under den kalde krigen, med en topp på 1980-tallet. Etter murens fall har mindre enn 3 prosent regnet dette som en av sine viktigste saker, tross mye debatt om Norges deltagelse i intervensjonene i Afghanistan og Libya.

Johannes Bergh, Stine Hesstvedt og Rune Karlsen. Institutt for samfunnsforskning gjennomfører Valgundersøkelsene, som analyserer valg, valgresultater, velgeradferd og velgernes holdninger over tid.

De nye sakene: Innvandring og miljø

En tredje av disse sakene er abortdebatten, som blusset opp med vedtaket av abortloven i 1975. Ved valget i 1977 var abort den viktigste politiske saken for velgerne: 30 prosent sa at abortspørsmålet var viktig for hva de stemte.

Dette tallet sank kraftig på 1980-tallet, etter hvert som aksepten for abortloven som et kompromiss økte. I 2017 var det så lavt som 0,2 prosent, men det var før de siste årenes debatter om fosterreduksjon og flytting av grensen for selvbestemt abort.

De nye sakene har vokst i viktighet for velgerne i takt med etterkrigstidens store samfunnsendringer som modernisering, sekularisering og globalisering.

De fremste av de nye sakene er innvandring og miljø- og klimapolitikk, som var de to viktigste sakene for velgerne ved forrige stortingsvalg. I disse spørsmålene har de unge i hovedsak mer liberale holdninger, men møter motstand fra dem med motsatt ideologisk ståsted.

Dermed oppstår det konflikter som gjør disse sakene politisk aktuelle og brennbare.

Skatt- og skolepolitikk

To velferdspolitiske saker kan også omtales som «nykommere» som er blitt viktigere for velgerne i senere tiår, nemlig skole- og utdanningspolitikk og barne- og familiepolitikk. Særlig sistnevnte sak henger sammen med at kvinnene har inntatt arbeidsmarkedet, noe som ble fulgt av familierettede velferdsordninger som foreldrepermisjon, kontantstøtte og økende barnehagedekning.

De tidløse sakene inkluderer kjernesakene til Arbeiderpartiet og Høyre: Skattepolitikk, sysselsettings- og arbeidslivspolitikk, økonomisk politikk og helse- og sosialpolitikk.

Senterpartiets kjernesak, distriktspolitikk, er også en levedyktig sak i norsk politikk.

Disse sakene har vært viktige for velgerne så langt tilbake som våre tall går. Dem, har i enkelte valg, vært øverst på listen over saker velgerne bryr seg om. Eldrepolitikk var for eksempel den viktigste enkeltsaken for velgerne i 1997.

Når skatt er høyt på velgernes dagsorden, er det ofte dårlig nytt for Arbeiderpartiet. Dette ser vi både i «høyrebølgevalget» i 1981 og i det svært dårlige valget for Arbeiderpartiet i 2001.

Interne splittelser og lavere velgerlojalitet

Den store enkeltsaken er naturligvis spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Ingen saker har dominert dagsorden like mye som EU-saken ved stortingsvalget i 1993, ett år før folkeavstemningen i 1994.

62 prosent av velgerne sa at dette spørsmålet var viktig for stemmegivningen deres dette året.

Folkeavstemningen om EF i 1972 preget det politiske landskapet på en annen måte. Spørsmålet om medlemskap var avklart før valget i 1973, men saken satte spor i form av interne splittelser i partiene og lavere velgerlojalitet.

To av de nye partiene som kom inn på Stortinget ved dette valget, er blitt sentrale i norsk politikk: Sosialistisk Valgforbund skiftet etter hvert navn til Sosialistisk Venstreparti, mens Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep var utgangspunktet for Fremskrittspartiet.

Et spesielt valgår

Årets valg er spesielt. Pandemien har dominert den politiske debatten i ett og et halvt år. Tall som Aftenposten har samlet inn, tyder på at sosial utjevning er blitt en prioritert sak for flere ved dette valget, mens blant annet innvandring står lavere på dagsordenen. Hvilke saker som til slutt dominerer dagsorden, vil ha konsekvenser ved valgurnene.

Henry Valens ord er derfor like sanne i dag. Partiene som har størst grunn til å feire på valgdagen, vil være de som har klart å få valgkampen til å handle om «sine» saker.

Kronikken er basert på en artikkel fra siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning.

Les også

  1. Risikabel kamp om lillavelgernes stemmer

  2. Hva står partiene for? Hva mener de om alt fra olje og klima til skole, ulv og EU?

  3. Norske velgere har endret mening. To saker er blitt mye viktigere i løpet av sommeren.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Stortingsvalg
  3. Politikk
  4. Norsk politikk