Kronikk

«Jeg observerte nylig hva som skjer i overgangen fra fri borger til innsatt. Det var bekymringsverdig» | Heidi Tessand

  • Heidi Tessand, psykologspesialist

Foto: Tegning: Ane Hem

Med minimal kompetanse på psykisk helse håndterer norsk rettsvesen mennesker med alvorlige lidelser. Det kan få fatale følger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En ung mann er siktet for en voldsforbrytelse og fremstilles for varetekt. Han har en alvorlig traumelidelse og er plaget av påtrengende minner fra tidligere hendelser. Begge foreldrene er døde. Han har forsøkt å ta sitt eget liv flere ganger og er svært redd for å være alene. Derfor ber advokaten om at han ikke isoleres de første døgnene i varetekt. Dommeren avviser kravet.
Den unge mannen tar livet sitt på cellen to dager senere.

Rådene ble utelatt

Historien ovenfor skjedde for noen år tilbake og er ikke unik. Syv av ti selvmord i norske fengsler skjer i varetekt, og 40 prosent av dem som tar livet sitt, gjør det i løpet av de første to ukene av varetekten.

Jeg fikk nylig anledning til å observere hva som skjer i overgangen fra fri borger til innsatt. Det var bekymringsverdig.

Jeg vitnet i et fengslingsmøte for å synliggjøre de alvorlige psykiske problemene den siktede – min tidligere pasient, en gutt i slutten av tenårene – har. Fengslingsmøtet er det første møtet mellom en siktet og rettsapparatet. Til stede var siktede og hans advokat, påtalemyndighetens advokat og en dommer.

Et par timer senere kom kjennelsen. Gutten ble satt i varetekt uten konkrete vilkår om helsehjelp. Mine råd om hvordan han best kunne ivaretas, ble utelatt fra kjennelsen. Det sto kun at «fengselet må ivareta guttens helse». Ingenting om hvordan.

Dommeren tok avgjørelsen alene. Han har naturlig nok ikke kompetanse på psykisk helse, men det var heller ingen andre i retten med denne kompetansen som dommeren kunne drøfte innholdet i kjennelsen med.

Ingen kvalitetssikring

Dagen etter kontaktet jeg domstolsadministrasjonen. Den skal bidra til at domstolene er i best mulig stand til å møte utfordringene de stilles overfor.
Jeg spurte: Finnes det rutiner for å sikre at kvaliteten på dommerens beslutning er god?

Domstolsadministrasjonen svarte at dommeren tar avgjørelsen alene, uten drøftingspartnere. Det finnes ingen krav om at det må være andre til stede med denne kompetansen. Det er fengslenes ansvar å ivareta helsen til innsatte.

Jeg ringte tre fengsler. Alle sa: Med minimal kompetanse på psykisk helse må de håndtere de innsattes lidelser. Ofte vet de lite om bakgrunnen til den siktede og er prisgitt rådene som fremkommer i kjennelsen. De får sjelden uttalelser fra fagfolk, for de er, med få unntak, ikke til stede under fengslingsmøtet.

Kjennelsen er personavhengig

Fordi fengslingsmøtet er tidlig i prosessen, er forutsetningene gode hva gjelder å påvirke innholdet i varetekten. Fengsel er dyrt. Behandling av unge førstegangssiktede med psykiske problemer burde dermed være førsteprioritet. Det kan forhindre forverring av lidelsene.

Dommerens ansvar er at de rettslige vilkårene for fengsling er til stede. Med lovens klare kriterier til grunn kan det for så vidt være problemfritt. At dommeren derimot også er den eneste som vurderer hva som kommuniseres videre, er problematisk.

Kjennelsen fra fengslingsmøtet blir altså et av de mest personavhengige dokumentene i hele rettsapparatet.

Psykisk helse bak murene

De innsatte har samme rettigheter til psykisk helsehjelp som den øvrige befolkningen. Både kommunen og spesialisthelsetjenesten plikter å tilby slik hjelp hvis det vurderes som nødvendig. Men det tar tid å undersøke innsattes behov og søke etter hjelp. Dessuten gjelder det svært mange.
En rapport fra Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels,- og rettspsykiatri ved Helse Sør-Øst viser at ni av ti innsatte har symptomer på én eller flere rus- eller psykiske lidelser. Dette betyr at informasjonen som fremkommer i fengslingsmøtet, kan være av avgjørende betydning for hvordan fengselet skal håndtere den innsatte.

Psykiske lidelser synes ikke utenpå og kan være vanskelige å forstå hvis man ikke vet hva man skal se etter.

Jeg kjenner en jente som reagerer på lyden av nøkkelknipper. Hun kan slå rundt seg uten å huske det etterpå. Vi kan ikke se at grunnen til at hun slår, er at lyden av nøkler minner henne om de ansatte på barnevernsinstitusjonene hun bodde på. Ansatte som holdt henne med tvang. Vi kan ikke se minnene som spilles som filmer i hodet: harde armer rundt kroppen, knær mot ryggen, sinte rop. Vi kan ikke se at minnene gir en voldsom følelse av frykt. At hun blir kvalt. At hun kommer til å dø. At hun må slå for å komme seg vekk, opp, ut.

Hvis vi fengsler traumatiserte mennesker uten samtidig å tilby adekvat hjelp, kan vi forsterke de usynlige symptomene. Det øker belastningen både på den enkelte og de ansatte som skal passe på dem.

«De lege ferenda» – hvordan retten burde være

I overgangen mellom fri borger og varetekt gir fengslingsmøtet en viktig mulighet til å overbringe den informasjonen fengselet trenger for å ivareta sitt ansvar.

Derfor bør dagens praksis endres: Kjennelsen fra fengslingsmøtet må inneholde vilkår for hvordan den siktedes psykiske helse bør ivaretas. Advokatene bør enten innkalle behandler som vitne, eller sørge for å innhente et kort vedlegg med denne informasjonen fra behandler. Det bør formuleres et krav om at informasjonen viderebringes til fengselet.

På grunn av den høye andelen av psykiske lidelser i fengslene bør det være en uavhengig rådgivende fagperson med kompetanse på psykiske lidelser på fengslingsmøtet, hvis den siktede ikke har en behandler som har uttalt seg. Rådgiveren kan fungere som en drøftingspartner for dommeren og hjelpe til med å sikre kjennelsens kvalitet.

Avgjørelser knyttet til betingelser for helsehjelp i varetekt burde ikke overlates til en enkelt dommer uten kompetanse til å vurdere konsekvensene hvis hjelpen uteblir.


Les også:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Selvmord
  2. Rettspsykiatri
  3. Kriminalomsorgen
  4. Psykisk helsevern