La oss åpne for mer forskning på befruktede egg | Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge
Genredigering på befruktede egg kan gi oss verdifull kunnskap om celledeling generelt og utviklingen av et menneskeembryo spesielt.
Et befruktet egg har potensial til å utvikle seg til et menneske. Det var derfor en kontroversiell politisk beslutning å åpne for forskning på befruktede egg i 2007.
Imidlertid ble kunnskapen slik forskning kunne gi, ansett som så verdifull at det kunne forsvares.
Blant annet er det nødvendig å forske på befruktede egg for å kunne tilby assistert befruktning. Slik forskning kan også gi kunnskap som er relevant for diagnostikk, forebygging og behandling av alvorlig sykdom.
Viten: Går vi fra å lage barn til å få dem levert?
Studier av befruktede menneskeegg har blant annet vist at antidepressiva endrer hvordan gener skrus av og på i menneskeembryoer og kan påvirke timingen av de ulike stadiene i fosterutviklingen.
Hvorvidt dette er skadelig, og hvilke genetiske endringer som i så fall er årsaken, har ikke tidligere studier kunnet avdekke.
Med nye genteknologiske metoder har vi imidlertid fått forskningsverktøy som kan gi oss svar: Ved å endre genene i kontrollerte forsøk er det mulig å se hva som skjer.
Forskere ved Rikshospitalet er blant dem som ønsker å undersøke akkurat dette.
Men fordi det er forbudt å lage genetiske endringer i befruktede egg i Norge, har de ikke denne muligheten.
Bioteknologirådets flertall mener at forbudet, i lys av teknologisk utvikling, nå bør oppheves.
Slik kan vi få mest mulig verdifull kunnskap fra overtallige befruktede egg som uansett skal brukes i forskning.
Verdifull kunnskap
Vi har fortsatt mye å lære om hva som skjer i livets første dager. Ny forskning har imidlertid gitt oss en sniktitt.
I september 2017 kunne for eksempel leserne av Nature, ett av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter, lese om hvordan britiske forskere har kartlagt gener som er viktige for at et befruktet menneskeegg skal utvikle seg riktig i livets første dager. Det viser seg at dette ikke skjer på samme måte i mennesker som i mus, som er en yndet forskningsmodell.
Lignende forskning foregår også blant annet ved Karolinska institutet i Sverige.
Håpet er at kunnskap om hva som skjer i den tidlige fasen i utviklingen av et befruktet egg, lar oss forstå litt mer av hvorfor opptil 15 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort.
Innen assistert befruktning kan kunnskapen potensielt brukes til å forbedre metodene, ved for eksempel å finne optimale vekstvilkår for de befruktede eggene. Dermed kan det bli mulig å øke sjansen for suksess.
Andre aktuelle forskningsområder er for eksempel studier av hvordan arvelige genetiske sykdommer utvikler seg i et embryo, eller hvordan de samme genene som gjør at kreftceller deler seg ukontrollert når det går galt, også styrer vanlig celledeling i et befruktet egg.
Muliggjort med CRISPR
Det er genredigeringsteknologien CRISPR, først utviklet i 2012, som har muliggjort denne typen forskning. Metoden gjør det mulig å lage målrettede genetiske endringer i alle typer celler og organismer, også kjønnsceller og befruktede egg.
Vil genredigere bort kreft, blindhet, HIV og arvelige sykdommer
Genredigering i befruktede egg fra mennesker vakte stor debatt da det ble forsøkt for første gang i et forskningslaboratorium i Kina i 2015.
I ettertid har imidlertid flere store vitenskapelige institusjoner, deriblant National Academy of Sciences i USA, samt European Society of Human Genetics (ESHG) og deres amerikanske søsterorganisasjon uttalt at de mener genredigering av befruktede egg fra mennesker i forskning bør være tillatt.
Ja, de oppfordrer til og med til denne typen forskning innen etisk forsvarlige rammer fordi kunnskapen er så verdifull.
Ulik lovtolkning – forbud i Norge
Bioteknologiloven forbyr forskning som medfører genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker.
Svenskene, som har en identisk bestemmelse, tillater imidlertid bruk av genredigering i befruktede egg til forskning. De anser at forbudet mot at endringene går i arv blir ivaretatt ved at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, ikke får settes tilbake i en kvinnes livmor.
Det samme forbudet har vi også i Norge.
Befruktede egg som har vært forsket på, skal destrueres, og det skal skje senest 14 dager etter befruktning. Genetiske endringer som er blitt gjort i befruktede egg i forskning vil derfor ikke kunne gå i arv, uavhengig av det spesifikke forbudet.
Bør tillates
I Bioteknologirådet mener et mindretall på tre medlemmer at vi bør opprettholde dagens tolkning av loven og forby alle endringer av arveanlegget i befruktede egg.
Flertallet mener imidlertid at det er uheldig at en snever tolkning av bestemmelsene er til hinder for at norske forskere skal kunne benytte de beste forskningsmetodene og dermed kunne hente ut mest mulig kunnskap fra de verdifulle befruktede eggene som benyttes i forskning.
Behandlingen av meldingen om Bioteknologiloven i Stortinget denne våren er en gyllen anledning til å se på lovreguleringen på nytt.
Vi foreslår ingen endring i lovteksten, kun en endring i tolkningen, for å kunne tillate genredigering av overtallige befruktede egg i forskning.
Dette vil tilsvare praktiseringen av de samme bestemmelsene i Sverige. Det ville også bringe norsk lov på linje med bestemmelsene i over 40 andre land, blant annet Danmark, Finland, Island og Storbritannia, der genetiske endringer i befruktede egg i forskning er tillatt på visse vilkår.
Ingen endring i lovteksten
Vi mener at genredigering av befruktede egg i forskning bør skje i henhold til dagens vilkår:
At forskningsformålet må være enten metodeutvikling innen assistert befruktning eller genetiske undersøkelser av befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)), eller for å oppnå ny kunnskap med sikte på fremtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker.
At det kun benyttes befruktede egg som er overtallige etter assistert befruktning, og at det ikke befruktes egg for forskningsformål alene.
At det kun kan forskes inntil 14 dager etter befruktning, og at de befruktede eggene deretter destrueres.
At forbudet mot genetiske endringer som faktisk går i arv, opprettholdes gjennom bestemmelsen om at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, ikke får settes tilbake i en kvinne. I tillegg bør forbudet mot genterapi som kan medføre arvelige genetiske endringer, beholdes.
Når bioteknologien endrer livet vårt fundamentalt, er det viktig å holde på våre etiske rettesnorer. Men vi må ikke la etikken bli et urimelig hinder for å kunne ta teknologien i bruk til det beste for samfunnet.
På Twitter: @kristin_klima og @olbor
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
