Kronikk

Forsvarstale for de stemmeløse

  • Tormod Vaaland Burkey

Kanskje lar man være å stemme fordi man oppfatter det politiske spillet som tåpelig og ineffektivt, fullstendig ute av stand til å hanskes med de oppgavene vi står overfor, skriver artikkelforfatteren. Her fra partilederdebatten i Arendal tidligere i uken. Schrøder, Tor Erik

Det kan være mange gode grunner til at noen velger ikke å benytte stemmeretten. Man trenger ikke være ansvarsløs, apatisk eller apolitisk av den grunn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten og mange andre aviser har denne uken startet en kampanje for å få flere unge til å stemme. Tidligere i år var det feiring av 100-årsjubileet for innføringen av kvinnelig stemmerett i Norge. Ved begge tilfeller er det kommet mange uttalelser om hvor viktig det er å benytte stemmeretten. En del av uttalelsene var nedlatende om de som ikke stemmer, særlig ungdommen. Slikt kommer gjerne fra folk som for lengst har definert seg som tilhengere av et etablert parti.

Jeg har ikke sett noen kvantitative studier av hvorfor så mange velger ikke å stemme, og det tviler jeg på at noen av de nedlatende kommentatorene har heller. Kanskje man oppfatter det å stemme som en legitimering av status quo og opprettholdelsen av det etablerte. Kanskje man ikke har respekt for noen av de etablerte partiene, og kanskje man opplever at dagens regler diskriminerer små og nye partier. Kanskje oppfatter man de etablerte partiene og deres representanter som tåpelige, inkompetente eller naive, uten tilstrekkelig med ferdigheter eller erfaring til å ta fatt på de reelle utfordringene vi står overfor.

Tar ikke utfordringene alvorlig

Tormod Vaaland Burkey

Kanskje oppfatter man også det politiske spillet som tåpelig og ineffektivt, fullstendig ute av stand til å hanskes med de oppgavene vi står overfor. At ingen av de etablerte partiene tar utfordringene vi står overfor alvorlig. Kanskje man opplever at alle de foreslåtte løsningene er håpløse, sett i lys av hva som kreves for å gjøre noe som har den minste mulighet til å monne i forhold til de reelle utfordringene. At de nødvendige tiltakene overhodet ikke er på bordet. Kanskje ikke engang de riktige spørsmålene. Og kanskje synes man det hele minner om et kynisk spill som for aktørene muligens har mer å gjøre med å holde på egne jobber og posisjoner enn å gjøre en forskjell. Kanskje man oppfatter hele prosessen som uansvarlig og patetisk. Og kanskje har penger, innflytelse og ikke-demokratiske prosesser så avgjørende betydning innenfor dagens system at en stemme virker meningsløs.Det å levere en stemmeseddel en gang hvert fjerde år er det absolutte minimum av demokratisk deltagelse. En eneste annen demokratisk handling kan mer enn veie opp for en manglende stemmeseddel. En stemmeseddel er en legitimering av det etablerte systemet. Hvis selve systemet må endres, så er ikke nødvendigvis en stemmeseddel løsningen. I hvert fall er det ingen av de etablerte partiene som har dette på sin agenda.

En uoverkommelig oppgave

Les også

Ungdom er blitt mindre radikale

Hvis man mangler respekt for de etablerte partiene, kunne man heller arbeide for å opprette nye partier. Mange vil nok se på det som en ganske stor og kanskje uoverkommelig oppgave, kanskje større en det mange ville oppfatte som del av sitt demokratiske ansvar. I hvert fall et uforholdsmessig høyt krav sammenlignet med bare å slenge inn en stemme hvert fjerde år. Kan hende det vil ta for lang tid i forhold til å løse dagens utfordringer.Kanskje man anser dagens regler som så håpløst diskriminerende mot nye og små partier at man heller vil bruke kreftene sine på andre måter? I et representativt demokrati kan du oppleve at ingen av kandidatene representerer deg selv og dine overbevisninger. Den demokratiske plikt ville da kanskje være selv å stille til valg. Vil man klandre de som ikke påtar seg denne demokratiske plikt på lik linje med de som lar være å bruke stemmeretten?

Demokratiet er tuftet på antagelsen om at folket er opplyst. Hvis dette premisset ikke er oppfylt, t så har man ikke et demokrati, eller man har i beste fall et svært dårlig demokrati. Vi trenger ikke etterstrebe mer demokrati, som Stoltenberg sier, men vi trenger vitterlig et bedre demokrati.

En farse å stemme

Kanskje man føler at ens egen stemme er håpløst utvannet av alle de som stemmer, men som ikke har tatt sitt demokratiske ansvar forøvrig — som for eksempel å sette seg så godt inn i materien, utvikle sin egen kunnskapsbase og forståelse at de kan foreta ansvarlige valg. Kanskje man opplever å være i et slikt håpløst mindretall at det blir en farse å avgi en stemme blant et hav av bevisstløst eller kunnskapsløst stemmekveg. Kanskje man ser en tendens til at veldig mange stemmer ut ifra hva som tilsynelatende er best for dem selv og egen lommebok i øyeblikket, og at å delta i et slikt system - og derved være med på å legitimere det - kan gjøre mer skade enn nytte.

Hvis man er så til de grader misfornøyd med det etablerte, inkludert partiene på Stortinget, og ønsker å uttrykke sin misnøye, kan man

  • A: stemme på et av de nye og små partiene som kanskje ikke engang får være med på meningsmålingene eller partilederdebattene,
  • B: la være å stemme
  • C. stemme blankt.
Les også

«Jeg har flere venner som sier at politikk er noe eldre driver med»

I tillegg kan man selvfølgelig engasjere seg på en rekke andre måter. Vi burde anerkjenne at hjemmesitterne er det største partiet i Norge, og se det som en indikasjon på hvordan det står til med demokratiet — i vårt eget land og i mange andre land hvor valgdeltagelsen kan være enda lavere.Som sådan er muligens andelen som lar være å stemme den viktigste statistikken som kommer ut av et gjengs valg. De som ikke stemmer gjør da kanskje mer nytte for seg enn de som stemmer, nettopp ved å signalisere for oss at noe er riv ruskende galt.

Hvis man ikke har tatt seg bryet med å skaffe seg nødtørftig innsikt og forståelse til å kunne foreta et informert valg, gjør man også omverdenen en tjeneste ved å la være å stemme - ved å ikke bidra til å øke forholdet mellom støy og signal (signal to noise ratio) i stemmegivningen.

Der demokratiet svikter må den som allikevel har verdier man brenner for finne ikke-demokratiske metoder. Dem er det mange av, mange innenfor dagens politiske system, og de brukes flittig av dem mange av oss forventes å stemme på. I et demokrati er også det å forandre systemet en del av den demokratiske plikten; det å forbedre demokratiet er også en demokratisk oppgave så lenge vi holder på demokratiet. Det spørs om man har tiltro til at dagens demokrati er i en slik forfatning at det klarer oppgavene vi står overfor.

Det finnes mange andre måter å arbeide for en bedre verden på; mange av dem adskillig mer aktverdige enn bare å slippe en papirlapp i en urne.

Min stemme 2013 er en kampanje fra Aftenposten og 23 andre aviser

Målet er å få flere unge til å bruke stemmeretten

Fortell oss hvorfor du skal stemme på minstemme2013.no

  1. Les også

    – Kutt ut tåkepraten

  2. Les også

    Unge velgere og vage løfter

  3. Les også

    Ingen grunn til å oppfordre ungdom til å stemme

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer

  2. KRONIKK

    Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme

  3. KRONIKK

    Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Dette fant forskerne

  4. POLITIKK

    Frank Aarebrot: Viktig at folk velger å stemme for å støtte opp om demokratiet — uavhengig av hva de stemmer

  5. KRONIKK

    Stemmer teller stadig mindre, ressurser avgjør stadig meir?

  6. SID

    16-åringene er klare for å få stemmerett | Vilde Aasland Antonsen