Kronikk

Uri utfordrer: Nice, fælt eller scary?

  • Helene Uri

Språk er Helene Uris kopp te. Her adresserer språkeksperten et problem og stresser opptil flere poenger. Skjønner? Eller foretrekker du god, gammeldags norsk?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hertuginne Kate skulle levere på et eksklusivt sykehus. Noen av oss er opp for sushi. En sak er ute av spørsmål . Når noe er enkelt og greit, er det ikke blåbær, men bare peanøtter .

Jeg velkommer dere om bord

Det er ingen som tviler på at computer , skateboard og makeup er engelske lånord. Uttale og skrivemåte lyser mot oss. De er tydelige, og så får det være opp til hver enkelt av oss om vi synes engelske lånord er berikende, nice, fæle eller scary.

Engelsk påvirker norsk også på en mindre synlig måte. Engelske ord og uttrykk oversettes til norsk.

Oversettelseslån kalles det. Ordene og uttrykkene høres ut som norsk, og de ser norske ut. Man legger knapt merke til dem. Og hvis man stusser litt første gangen, så gir det seg etter hvert når man har hørt enda en bruke ordet, eller sett det på trykk enda en gang.

Nå tilhører ikke jeg dem som tror norsk kommer til å avgå ved døden på grunn av engelsk syke. Helene Uri, språkviter og forfatter

Her følger noen eksempler, fra toppen av hodet mitt : Han blir affektert av det, sier norsktalende i dag, og da mener de at han blir påvirket av noe. Noen får permisjon til å gjøre noe, og det betyr at de har tillatelse. Folk realiserer noe i stedet for å innse noe. Man bekymrer seg for sideeffekter , og man gir en hånd når man yter hjelp.Man er ikke ute på oppdrag, men ute på misjon . Man linjer noe opp i stedet for å stille det opp. En togvertinne velkommet meg og de andre passasjerene om bord.

Prisløst

Det er kanskje enda en stund til vi ikke reagerer når man skal uttrykke at noe er hysterisk morsomt og beskriver det som prisløst . Og at den yngste datteren min bad storesøsteren sin om å la mamma være alene under en lekeslåsskamp her forleden, betyr ikke at dette uttrykket er en del av alle nordmenns ordforråd.

Det bildet står ut blant de andre. Har vi vent oss til den uttrykksmåten? Å gå for en løsning, regner vi nærmest som norsk i dag. Å adressere et problem gjør vi med den største selvfølge. Å stresse et poeng er også ganske vanlig.

Mange stusser ikke når man snakker om fem ut av åtte, eller at noen velger Paris over London. Originalt er hun fra India, er en uttrykksmåte jeg titt hører – selv om de fleste av oss ennå bruker ordet opprinnelig.

I ukebladet Kamille leser jeg at ikke alle kvinner over førti må gå kort : «Meryl Streep har hatt mange forskjellige frisyrer gjennom sine 64 år, men det er først nå hun har gått helt kort.»

Integrering

Nå tilhører ikke jeg dem som tror norsk kommer til å avgå ved døden på grunn av engelsk syke. Iallfall ikke på de første hundre årene.

Hvis jeg hadde fryktet fremmed påvirkning, hadde jeg vært aller mest redd for den snikende, nesten usynlige infiltrasjonen.

Men så er det jo slik at det nye og fremmede blir norsk bare man tar tiden til hjelp.

Fremtidens norsk vil definitivt se annerledes ut enn dagens; lånord er et resultat av kontakt mellom språk. Og norsk forblir norsk likevel – selv om det skulle komme inn enorme mengder lånord og oversettelseslån fra engelsk.

Det kan være verdt å minne om den store andelen lånord som allerede finnes i norsk; vi har blant annet lånt fra latin og gresk, fra svensk, nederlandsk og arabisk – og en hel mengde tyske ord fra hanseatene.

Noen av disse ordene oppfatter vi nok ennå som fremmede, som psyke (gresk) og algebra (arabisk), mens andre, som jern (keltisk), sekk (latin), kjær (fransk), regner vi som norske.

Den store mengden tyske lånord fra middelalderen (som ansikt , arbeide , betale , fortelle , likevel , muntlig , språk ) er i dag også velintegrerte medlemmer av ordforrådet og like heilnorske som opprinnelig nordiske ord.

Fremtidens norsk vil bli både affektert og influert av engelsk. Lånordene står ut mens oversettelseslånene er mindre synlige og representerer dermed en snikanglifisering. Så om du synes dagens norsk er nærmest datert, og i stedet er opp for språklig utvikling, tenker jeg at det er smart å henge med på dette fenomenet. God lykke!

Det Norske Akademi fyller 60 år, og det markeres ved et åpent møte på Litteraturhuset klokken 18.00 i kveld. Blant annet vil Per Egil Heggekåsere om sin erfaring som språkspaltist,Lise Fjeldstad vil lese dikt, Akademiets pris på kr 100 . 000 vil bli utdelt. Undertegnede vil snakke mer om snikanglifisering.

afp000629182-BxPHnRUg1q.jpg

Les mer om

  1. Kronikk