Kronikk

Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  • Camilla AC Tepfers
    Partner og medgründer inFuture
  • Håkon Haugli
    Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Å utvikle robuste unge mennesker som kan håndtere en virkelighet uten garantier for trygge rom og krenkelsesvarsler, krever noe helt annet av oss enn å sette opp forbudsskilt, skriver kronikkforfatterne. Foto: Illustrasjon: Håkon Jøssang

Skjermtid kan gi uhelse, men kan også være helsefremmende.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den seneste generasjonen unge voksne – generasjon z – har større mentale plager enn de foregående. En ny studie fra OECD utforsker sammenhengen mellom det og økt skjermtid.

Forskere og politikere tar til orde for forbud mot skjermbruk. Det er ikke svaret.

Les også

Vi unge er ikke så «fjerne» som folk skal ha det til | Melina Kjelstad-Olsen

Internett som sosial arena

NRKs historie om gameren Mats «Ibelin» Steen har slått alle trafikkrekorder. Foreldrene trodde han levde et ensomt liv, men i begravelsen kom venner fra hele Europa som kjente ham gjennom World of Warcraft.

Mats’ foreldre har gjennom å dele sin historie bidratt til noe vi trenger mer av: Økt forståelse blant foreldre (og politiske beslutningstagere) for internett som en sosial arena, uten de begrensningene som den fysiske verden gir.

Skjermtid kan gi uhelse, men kan også være helsefremmende.

Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli. Foto: Rolf Øhman / Esben Johansen

Mange vil gripe inn

OECD-undersøkelsen «Children & Young People’s Mental Health in the Digital Age» viser at 15 prosent av norske 15-åringer føler seg nedfor en gang i uken eller oftere. Om det er en trøst eller et varsku at andelen i Sverige er formidable 25 prosent, skal være usagt.

Flere har sett på sammenhengen mellom skjermtid og psyken. For eksempel Jean Twenge, som har studert generasjonsforskjeller i 25 år. I boken iGen skriver hun om hvordan mentale plager er langt større for dagens unge voksne enn for generasjonene før dem. Twenge peker på en oppvekst med sosiale medier som hovedårsak.

Hun beskriver hvordan seneste generasjon studenter forventer egne trygge rom på campus, hvor de ikke skal bli utsatt for tanker de kan finne støtende.

Tre av fire studenter forventer også at pensum skal inneholde krenkelsesvarsler (trigger warnings), slik at ingen skal bli støtt. Et betydelig mindretall, 28 prosent, mener til og med at en foreleser som en enkelt gang har sagt noe de oppfatter som rasemessig ufølsomt, bør få sparken.

Denne utviklingen gjør at mange vil gripe inn. De fleste forslagene går på å forby eller ta ned bruken av digitale medier. Enkelte forskere har tatt til orde for å redusere skjermtid eller sette aldersgrenser, og politikerne vil forby mobiltelefon på skolen.

Slik ensidig vektlegging av å begrense bruken av digitale løsninger er ikke veien å gå.

Moderat bruk en fordel

OECD skriver i sin rapport at moderat bruk av internett er direkte fordelaktig for barn og unges mentale helse. Ytterpunktene med svært liten eller svært stor bruk derimot, er verre.

I tillegg er det altfor lettvint bare å måle skjermtid. Det er besnærende enkelt, men også misvisende.

Hva man gjør på skjermene, er avgjørende.

Det er når sosiale medier brukes til å sammenligne fremfor å sammenbinde at problemene kan oppstå.

De store kjønnsforskjellene i mentale plager illustrerer poenget. OECD-studien viser at 13 prosent av 15-årige gutter ofte er nedfor, mens det gjelder så mange som 29 prosent av jentene. Samtidig er en større andel av jentene aktive i sosiale medier enn gutter, og jenter bruker «sammenligningsmotoren» Instagram og «streakmaskinen» Snapchat oftere enn guttene.

Aktiv eller passiv

Hvorvidt skjermtiden er aktiv eller passiv er også utslagsgivende for hvordan det påvirker brukeren. Et bredt sett av forskningsstudier viser hvordan aktiv skjermtid styrker kognitiv utvikling og ferdigheter.

For eksempel viser en longitudinell studie av 11.000 britiske barn at femåringer som ser TV tre timer eller mer pr. dag, får en økning i adferdsproblemer som syvåringer. Studien finner imidlertid ingen slik sammenheng mellom dataspill og adferdsproblemer.

Finske forskere har studert 3300 ungdommer og unge voksne. De har sett på ulike typer skjermaktiviteter og hva det har å si for læring. De finner at bruk av sosiale medier og «actionbaserte» dataspill er knyttet til lavere studieengasjement. Bruk av kunnskapsorienterte digitale verktøy, derimot, er koblet til forsterket studieengasjement.

Hva man gjør på skjermen, er altså avgjørende.

Det kan fremstå som fristende å begrense skjermtid eller forby mobilbruk. Men det vil frarøve unge mennesker de positive effektene av nettet og forberede dem dårlig på den fremtiden de vil være del av.

Les også

Tiåringer ser på en skjerm i stedet for hverandre. Hvordan skal det gå med oss? | Lea Trong-Johansen

Det sentrale spørsmålet

Å utvikle robuste unge mennesker som kan håndtere en virkelighet uten garantier for trygge rom og krenkelsesvarsler, krever noe helt annet av oss enn å sette opp forbudsskilt.

For foreldre handler det om å engasjere seg i hva barn og ungdom gjør på nett, stille spørsmål, utvikle forståelse og vise engasjement.

For myndighetene handler dette om hvordan vi i barnehage og skole bidrar til å styrke barns evne til kritisk tenkning, dybdelæring og evne til å håndtere motstand, tilbakeslag og skuffelser. På samme måte som fristelser, trusler, samspill og muligheter er del av den fysiske verden, er de del av den digitale.

Det sentrale spørsmålet er ikke ja eller nei til skjerm, men hvordan, med hvilke forutsetninger og med hvilket formål.

Det enkleste er ofte ikke det beste.

Kronikken er den andre i en serie om digitale dilemmaer. Den første kronikken i serien finner du her:

Les også

Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Teknologi
  3. Digitalisering
  4. Psykisk helse
  5. Internett
  6. Dataspill

Relevante artikler

  1. VITEN

    Er unges skjermbruk voksnes nye syndebukk?

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Skjermbruk blant barn: Eksperter bekymret for hjernens utvikling

  3. KULTUR

    Mange unge er misfornøyde med livet nå: – De må betale en høy pris, mener forsker

  4. DEBATT

    Få barna inn i idretten! Barn som deltar i idrett, mobbes mindre og har mindre depressive plager.

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Hjemme hos denne familien er det tydelige regler for skjermbruk: – Det er en del av barneoppdragelsen

  6. DEBATT

    Lærer barna mer når skoler innfører Ipad? Nei! | Tor W. Andreassen