Kronikk

Kreativitet og «galskap» - unike menneskelige egenskaper? | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  • Jan Ivar Røssberg
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo
  • Ole A. Andreassen
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo

Vincent van Gogh, som etter sin død ble en av verdens mest berømte malere, led mest sannsynlig av mange sinnslidelser, blant annet bipolar lidelse. (Kilde: Wikipedia) Wikimedia Commons

Har kreative mennesker, som forfattere, musikere og kunstnere, oftere psykiske lidelser og rusmisbruk enn andre?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vincent van Gogh, som etter sin død ble en av verdens mest berømte malere, led mest sannsynlig av mange sinnslidelser, blant annet bipolar lidelse. (Kilde: Wikipedia) Wikimedia Commons

Det finnes tallrike historier om hvordan store forfattere og malere har slitt med depresjon, angst, mani, psykoser og ikke minst bruk av ulike typer rusmidler. Ofte har psykiske plager og rusbruk vært viktige elementer i kunstneres liv og virke, og fått mye oppmerksomhet.

Kanskje er psykiske lidelser prisen menneskeheten må betale for utvikling av vår kreative hjerne?

Spørsmålet om sammenhengen mellom mentale problemer, kreativitet og kunstnerisk talent er gammelt. Det er blitt foreslått at alvorlige psykiske lidelser er «prisen» vi mennesker må betale for utviklingen av vår kompliserte og kreative hjerne. En hjerne med evnen til språk og å tenke nytt skiller oss evolusjonsmessig fra aper og neandertalere.

Kunstnere og psykiske lidelser

Helt siden antikken har man merket seg at det er en sammenheng mellom psykiske plager og kunstneriske og kreative egenskaper. Flere studier har vist at det er vanligere med psykiske lidelser blant ledende kunstnere, forfattere og musikere. Blant de mest kjente er Ernest Hemingway, Vincent van Gogh og Henrik Wergeland i Norge.

Jan Ivar Røssberg Øystein H. Horgmo

Ole A. Andreassen

Det er et forbløffende mønster med opphopning av evnen til å oppdage noe nytt og tenke annerledes (kreativitet), evnen til å stå på (økt energi) og noen psykiske lidelser.

Dette er nylig illustrert i filmen om Winston Churchill – som hadde sine depresjoner, men også perioder med økt energi og pågangsmot. Dette passer med en type bipolar lidelse. Det er særlig ved denne lidelsen (tidligere kalt manisk depressiv lidelse) man ser sammenhengen.

Nyere studier har imidlertid vist at det også finnes økt hyppighet av kreative yrker knyttet til disposisjon for schizofreni og depresjoner, som kan tyde på et mer generelt fenomen.

Likheter mellom «galskap» og kreativitet?

Psykiske lidelser rammer våre tanker og følelser. Nettopp egenskaper som karakteriserer oss som mennesker.

  • Kreativitet kan forklares som evnen til å produsere nye og originale ideer, innsikter eller oppfinnelser med vitenskapelig, kunstnerisk, sosial eller teknologisk verdi.
  • Kreativitet handler om å tenke «utenfor boksen» - tenke nytt og annerledes enn det andre tidligere har gjort.

Hurtig tenkning, nye ideer og impulser, økt energi og tiltakslyst er kjennetegn på maniske episoder, noe som kan være vanskelig å skille fra kreative flyt-faser. Men ved alvorlige maniske episoder kan det bli for mange ideer og uklare tanker, som ofte ender i kaos og forvirring og hemmer kreativitet og kunstnerisk virke.

Det kan tenkes at erfaringer fra angst, depresjon, manier og psykoser gjør at kunstnere med lidelsen får tilgang til uvanlige tanker og stemminger som de tar med seg i sine kunstneriske uttrykk.

Les også

Hverdagen var fylt med tvangstanker. Så fikk Stine (15) tilbud om en firedagers kur.

Hva sier forskning på arv og miljø?

Selv om kreativitet er et kjent fenomen, er det vanskelig å måle, og forskningen er basert på grove mål. Nye studier om arvelige faktorer antyder at kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak. Det er en økt forekomst av begge deler i samme familier. Også slektninger av kunstnere med psykiske plager er oftere kreative personer.

Genetiske varianter kan hos noen bidra til kreative egenskaper, men gi psykiske lidelser hos andre

I de senere år er det kommet store studier som viser overlapp i arvelige faktorer hos personer med alvorlig psykiske lidelser og personer i kreative yrker. Det betyr at det er genetiske varianter som hos noen kan bidra til kreative egenskaper, men som hos andre kan gi psykiske lidelser.

Evolusjonen er en viktig drivkraft for menneskets utvikling. Det kan tenkes at kreative personer som tenker annerledes, har gjort at vi har overlevd tidligere katastrofer, sult og sykdom – gjennom å finne nye løsninger.

Dette passer med moderne genetiske studier som viser at gener som leder til menneskets utvikling, er assosiert med schizofreni. Så kanskje er psykiske lidelser prisen menneskeheten må betale for utvikling av vår kreative hjerne?

Balansert behandling

Ikke alle med bipolar lidelse blir kjente kunstnere. Men mange som sliter med lidelsen, merker også hvordan faser med økt energi og aktivitet kan brukes til å utrette mer både på jobb og privat.

Det er viktig å hindre at behandling fjerner de positive sidene ved lidelsen

Edvard Munch, selvportrett fra 1895. Wikimedia Commons

Når det finnes en sammenheng mellom sykdomsplager og positive forhold som kreativitet og energi, er det viktig å tilpasse behandlingen og hindre at den fjerner de positive sidene ved lidelsen.

Edvard Munch ville tidvis ikke behandles for sitt tungsinn. Han hadde tanker om at det ville ødelegge for kreativiteten.

Han uttalte derfor på spørsmål om han ikke ville ha behandling at: «De hører meg og min kunst til. De er blitt ett med meg og det vil knekke min kunst. Jeg ønsker å beholde disse lidelser». Men han tok i mot behandling når symptomene ble for ille.

Carrie Mathieson i Homeland

Et lignende problem står også Homeland-karakteren Carrie Mathieson overfor. Skal hun slutte med litium-behandling for sin bipolare lidelse? Hun tror det kan bedre kreativiteten, men samtidig er hun redd for å få tilbakefall av sykdommen.

Carrie Mathieson i TV-serien «Homeland», spilt av Claire Danes.

Det er en vanskelig balanse som nøye må vurderes i samråd med lege. Noen studier tyder på at medikamenter faktisk kan øke kreativiteten mens andre bidrar til at den blir mindre. Blant friske forsøkspersoner har for eksempel litium ikke noen negative effekter på kreativiteten.

Ved riktig gjennomført samtaleterapi er nettopp økt kreativitet og energi noe av den ønskelige effekten. Men ved alvorlige symptomer er det vanskelig for personen som er rammet, å bruke sin kreativitet. Det er utallige eksempler fra historien hvordan forverring av psykiske lidelser ledet til full stopp i kunstnerisk virksomhet. Flere har også tatt sitt eget liv.

Se faktaboksen over for lenker til de fem andre kronikkene i denne kronikkserien om psykiske lidelser.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Depresjon
  3. Psykologi
  4. Medisin
  5. Helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Døden hører også livet til

  2. KRONIKK

    Jeg, som et sinnssykt menneske, har en stor fordel

  3. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  4. KRONIKK

    Kronikk: Angst og depresjon er ikke som en virusinfeksjon som tar bolig i deg

  5. KRONIKK

    Kjønn, seksualitet og strid. Den nye diagnosen anerkjenner transpersoners rett til å være seg selv

  6. KRONIKK

    Meninger: Pasientuvennlige sykehus