Hvorfor tar far kun fedrekvoten? | Ivar Lima og Loyd Rudlende
Det er ikke fordi han er mann.
Påstanden om at foreldre er bundet av kjønnsroller og fars karriere når de skal fordele foreldrepengeperioden, blir langt på vei avkreftet i vår forskning.
Undersøkelser viser at i de fleste par tar fedre ut nøyaktig fedrekvoten, mens mor tar hele fellesperioden, som er den delen av foreldrepengeperioden foreldrene kan dele fritt. Det er kun 2 prosent av alle foreldrepar som deler foreldrepengeperioden likt.
Forklares med tradisjonelle kjønnsrollemønstre
I norsk offentlighet ser vi stadig at den skjeve fordelingen av foreldrepengeperioden forklares med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Dagbladet skrev i en lederartikkel om foreldrepenger (10.3.2017) at «det fortsatt [er] flest kvinner som tar hovedansvaret hjemme.
Det er en forventning fra arbeidsgiver og fra den bredere kulturen». Mens ifølge en leder i Aftenposten (21.8.2017) bruker foreldre valgfriheten i foreldrepengene til å «gli tilbake mot den gamle kjønnsrolleorden.
Mor passer barn, far passer karriere». I forlengelsen av dette hevdes det gjerne at når far kun tar ut fedrekvoten, er det fordi han er påvirket av tradisjonelle forventninger fra arbeidsgiver eller at hans karriere har forrang fordi han er mann.
Det kan med andre ord se ut til at politikere og medier antar at norske par ikke fordeler foreldrepengeperioden ut fra egne ønsker, men at de er styrt av forventninger knyttet til tradisjonelle kjønnsroller.
Østbakken, Halrynjo og Kitterød: 18.000 undersøkte par: Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet
Hva med likekjønnede par?
I 2009 fikk medmødre samme rett til foreldrepenger som fedre. I en artikkel i NAV-tidsskriftet «Arbeid og velferd» undersøker vi fordelingen av foreldrepengeperioden blant likekjønnede par som består av kvinnen som føder barnet, og medmor.
Dette sammenligner vi med fordelingen til par som består av mor og far. Vi undersøker hvilken betydning det har for fordelingen om det er en mann eller en kvinne som skal dele foreldrepengeperioden med den fødende kvinnen. Dermed kan vi også undersøke om fordelingen av permisjonstiden handler om tradisjonelle kjønnsrollemønstre, om fars arbeidsgiver eller om noe annet.
Vi finner at det også blant likekjønnede par er vanligst at den fødende kvinnen tar hele fellesperioden og at det kun er 10 prosent av parene som deler permisjonstiden likt. Det er riktignok flere medmødre enn fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, og i snitt tar medmor ut 2,5 uker mer av foreldrepengeperioden enn fedre.
Medmor oppfører seg likt
Vi finner videre at likekjønnede par tilpasser seg en reduksjon i fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2. halvår 2014, reagerte de to gruppene i gjennomsnitt likt.
Både fars og medmors permisjonslengde ble redusert med 3,5 uker. I perioden med 10-ukers fedrekvote stabiliserte medmors uttak seg på rundt 12 uker. Selv om det er mer enn fedres uttak, er det fortsatt 10 uker fra å være likedelt med mor.
Vi konkluderer med at den i paret som har rett på fedrekvoten, oppfører seg som oftest likt, enten det er en mann eller en kvinne. Eller vi kan snu på det og si at det er den fødende kvinnen som oftest benytter hele fellesperioden av permisjonen, uavhengig av om partneren er mann eller kvinne.
Vi mener det viser at betydningen av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, av fars karriere eller forventninger fra fars arbeidsgiver, er overdrevet.
De har Europas lengste foreldreperm – og største lønnsgap mellom menn og kvinner
Biologi, behov og regelverk
I artikkelen peker vi i stedet på to aktuelle forklaringsfaktorer: biologi og regelverket for foreldrepenger. I begge typer par er det en mor som går gravid i ni måneder, som skal gjennom en risikofull fødsel, en barselsperiode og som ofte skal amme. Det å gå gravid og å føde barnet kan tenkes å påvirke moren til å ønske å være lenger hjemme med det nyfødte barnet.
NAVs egne spørreundersøkelser av foreldrepar indikerer at det er mor som bestemmer hvordan permisjonstiden skal fordeles, og den faktoren flest mødre oppgir at de har lagt sterk vekt på, er et ønske om å være lengst mulig hjemme med barnet.
Halvparten av alle par oppgir videre at de la vekt på at «det er vanskelig for mor å kombinere arbeid og amming» når de skulle fordele fellesperioden. Selv om moren har rett på ammefri hvis hun ønsker å fortsette med å amme etter hun har begynt å jobbe, vil det i mange tilfeller være vanskelig å gjennomføre i praksis.
Hvis far eller medmor skal ha en del av fellesperioden, krever dessuten regelverket at de dokumenterer at mor er i aktivitet. Dette aktivitetskravet gjelder bare mor og ikke for far/medmor.
Nina Karoline Fraas: Ja til mer permisjon til far, men ikke på bekostning av mor
Fordeles ut fra reelle ønsker
En annen forklaring kan være tradisjonelle forventninger til at den som føder, bør ta hovedansvar for barnet. Altså at det likevel handler om sosiale normer, men om biologisk morsrolle og ikke kjønnsrolle.
Men når NAV spør foreldre om hva de har lagt vekt på når de har fordelt fellesperioden, er det få som svarer at de har lagt vekt på forventninger eller press fra arbeidsgiver, venner og familie. Og dagens norske ideal er vel like gjerne at foreldre bør dele permisjonstiden likere, enn at mor skal være mest hjemme.
Dermed ser det ut til at de fleste norske par velger å fordele fellesdelen av permisjonstiden ut fra reelle ønsker og behov, og ikke ut fra kjønnsroller, fars karriere eller tradisjonelle forventninger fra omgivelsene.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
