Hvem skal lese bøker i fremtiden?

Det første møtet med litteraturen bør være underholdende, skriver forfatter Arne Svingen.

Den største feilen vi gjør, er å presentere bøker som noe som er bra og sunt for deg. Her er ti konkrete forslag til å sikre barns interesse for bøker.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Det er nå det skjer: Vi får endelig en boklov i Norge. Regjeringens leselyststrategi er på trappene. I disse dager er det bokuker på hundrevis av skoler. Hver fjerde bok av årsomsetningen innen skjønnlitteratur og sakprosa selges i løpet av tre travle desemberuker. Prognosene fra bokbransjen viser at også i år kommer det til å ligge mange harde pakker under treet.

Men er dette nok til å sikre barns interesse for litteratur og lesing i tiårene som kommer?

Jeg skulle så gjerne svart at «jippi, dette kommer til å gjøre den store forskjellen». I stedet er erfaringen fra forfatterbesøkene i grunnskolen at pilen peker nedover. Barn og unges interesse for bøker avtar bitte litt år for år.

58 prosent leste bare fordi de måtte

Gjennom årene gir dette et høyst urovekkende bilde på hva litteraturen kommer til å bety for kommende generasjoner. I neste omgang gir det bekymring for hva det vil medføre for lese- og skriveferdighetene, litteraturen og det norske språk.

Den siste Pisa-undersøkelsen viser for eksempel at 61 prosent av guttene aldri leser for fornøyelsens skyld. Mens 43 prosent av alle unge bare leste fordi de måtte i 2000, er dette tallet oppe på 58 prosent i 2018. Og slik kunne vi fortsatt.

Det finnes ingen quick fix dessverre. Men heldigvis finnes det mye som kan gjøres bedre. Mye bedre. Her er ti konkrete forslag:

1. De harde pakkene

Vi er mange forfattere som opplever at det er stort sprik mellom hva som lånes ut og strømmes på lyd, og hva som selges i bokhandel. I de to førstnevnte kategoriene velger barna selv, og i sistnevnte er det foreldre og besteforeldre som tar valget for dem.

I tillegg har de store bokhandelkjedene gjort et ofte merkelig utvalg av hva de satser på, og dette trenger dessverre ikke samsvare med hva som gjør ungene til fremtidige lesere.

Derfor: Lytt til hva ungene vil ha, ikke gå automatisk for bøkene som ligger i store bunker i bokhandelen eller det du leste selv som barn.

2. Livet på en skjerm

Barn og unge er stort sett alltid på en skjerm. Grunnen til at e-bøker aldri har tatt av blant barn, er at illustrasjonene ikke er med.

Selv om forskning viser at lesingen blir mindre konsentrert på en skjerm enn i en papirbok, er det bedre at bøkene finnes i den digitale verden enn at de ikke gjør det. Så får det heller bli inngangsporten til den tradisjonelle papirboken.

Men hvor blir de barnevennlige digitale boktjenestene av?

3. Ikke gjør bøker til tran

Gutter leser mindre enn jentene. Den største feilen vi gjør, er å presentere bøker som noe som er bra og sunt for deg.

Det første møtet med litteraturen bør være underholdende. Litteraturen skal være utforskning av egen fantasi og leseglede, så får de mer krevende leseutfordringene komme når den enkelte er klar for det.

4. Vis bredden

Skriver jeg en kompleks barnebok om en innadvendt gutt med problemer hjemme, kommer boken på innkjøpsordningen, den kan få en bunke anmeldelser og kanskje til og med en pris. Men skriver jeg en bok om en handlingsfør gutt som blir kastet inn i dramatiske hendelser, er alltid stillheten i offentligheten total.

Hvordan skal voksne finne frem til bøker som kan gi flertallet av barn det første spennende litteraturmøtet, om slike bøker aldri blir omtalt eller fremhevet på noen måte?

Det er jo ikke slik at for eksempel krim for voksne aldri omtales i mediene. Faktisk er det jo motsatt.

5. Nyhetens interesse

Det burde ikke komme som noen bombe, men nyheter vekker interesse. Hvilket betyr at realistiske historier som ikke er oppdatert teknologisk og samfunnsmessig, kommer til å tape i konkurranse med nye TV-serier, dataspill og TikTok-videoer.

Ved å presentere gårsdagens bøker kommer alltid biblioteker og den hjemlige bokhylle til å gå glipp av mange lesere.

6. Vær et forbilde

La barna se deg med en bok. Og ikke minst, les høyt for barnet. Boklesing handler om vaner, og jo tidligere man får den vanen, jo større sjanse er det for at den aldri forsvinner. Men regn med at den får et dupp i ungdomsårene, det har den alltid gjort.

7. Ikke gjør alt til prosjekt

Skolen må i mye større grad satse på lystlesingen. Ingen blir bokelskere av at litteraturen hele tiden gjøres til et prosjekt med tilhørende oppgaver og referater.

Når oppgaveskrivende barn og unge spør meg om hvilke virkemidler jeg har brukt i en bok, er svaret mitt alltid «jeg har ingen anelse». Vi forfattere har sjelden et analytisk forhold til slikt, og jeg er søren ikke sikker på om barn og unge trenger å ha det heller.

8. Prøv noe farlig

Alt som er forbudt eller farlig, er ekstra spennende i utforskende barne- og ungdomsår. Derfor er særlig grøssere og spenningsbøker en ekstra god inngangsport til lesingen.

En fin presentasjon kan være: «Jeg er ikke sikker på om det er så lurt at du leser denne ... »

9. Lytteropplevelsen

Det er ikke uten grunn at barnebokforfattere som Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen slo igjennom i radioen. Historier på lyd er viktig for barn, og her må forlag og strømmetjenester bli flinkere til å skape gode lydproduksjoner. Dette kommer til å skape en helt ny interesse for litteratur hos barn.

Flere bør dessuten abonnere på slike tjenester, fordi de gir ungene makten til å ta bokvalg basert på egen smak og interesse.

10. Skolebiblioteket

Det er rett og slett umulig å komme utenom skolebiblioteket. Er dette en muggsamler med slitne bokrygger, kan man være skråsikker på at skolen sliter med ungenes bokinteresse. En skole med et velassortert skolebibliotek og en ivrig bibliotekar har et enormt fortrinn fremfor andre skoler.

Og kanskje viktigst av alt: Et lesende barn får utviklet fantasien sin på en helt unik måte gjennom å lage egne bilder i hodet. Og uten de bildene blir vi fattigere som mennesker.

Så enkelt, så farlig.