Kronikk

Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  • Camilla AC Tepfers
    Partner inFuture og medlem i Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning
  • Håkon Haugli
    Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Foto: Håkon Jøssang

De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av reelle fakta.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere generasjoner har bare kunnet fantasere om den enorme tilgangen til kunnskap internett gir oss. Med noen tastetrykk eller sveip kan vi tilegne oss eller spre kunnskap. Ved bruk av søkemotorer kan vi finne forskningsbaserte svar på nærmest et hvilket som helst spørsmål, men også farlige halvsannheter og løgner. Når mange nok tror på noe, får det konsekvenser i samfunnet og gjennomslag i politikken. Det er et digitalt dilemma.

Camilla AC Tepfers er partner i inFuture

Antallet mennesker som tror jorden er flat øker

Så ellevill er påstanden at det er lett å avskrive dem som hevder dette som fullstendig uinformerte, men flatjordtilhengerne benytter seg av tilsynelatende vitenskapelige metoder og sprer sin «lære» effektivt. På 1990-tallet var flatjordbevegelsen nær utryddet. Så kom internett.

Nå er det så mange som tror at jorden er flat at forskerne har studert årsaken. Ashley Landrum ved Universitetet i Texas intervjuet 30 flatjordtilhengere og fant en tydelig sammenheng. 29 av de 30 var blitt overbevist av teorier i digitale medier. Teoriene er ofte underbygget med eksperimenter og avansert utstyr.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia Foto: Esben Johansen / NTB scanpix

Vertene på Youtube-kanalen Flat Earth kjøpte inn en 180.000 kroners gyro og har gjennomført avanserte eksperimenter med laser. Metodene anerkjennes av seriøse forskere. Ikke overraskende viste eksperimentene at jorden faktisk er rund. Men hva så? De som allerede er sikre i sin sak, lar seg ikke forvirre av fakta. Og dessverre viser forskningen at de som vet minst, tror de vet mest.

Antivitenskap kan være et spørsmål om liv eller død

En artikkel som hevdet en sammenheng mellom vaksine og autisme har utløst en signifikant økning i vaksineskepsis. Vaksinedekningen synker, og sykdommer kommer tilbake med ny styrke. Dødsfall og årsakssammenheng til tross: Vaksinemotstanderne er en politisk maktfaktor. Politikere med makt, både i Europa og USA, uttaler seg nå negativt om vaksine. De farlige «sannhetene» sprer seg på samme måte som ekte kunnskap: Gjennom digitale kanaler.

Vaksineskepsisen har økt, og sykdommer kommer tilbake med økt styrke. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Tro, følelser og intuisjon knuser fakta

Eksemplene er del av en større trend, hvor kvasidokumenterte påstander sidestilles med – og iblant trumfer – forskningsbasert innsikt. Vi må til psykologien for å forstå hvorfor vi responderer som vi gjør. Nobelprisvinner Daniel Kahneman skriver i «Tenke, fort og langsomt» om skillet mellom intuitiv og analytisk tenkning.

Vi bruker det første mest, det siste krever mer av oss. Det betyr at vi er tilbøyelige til å tro på det som intuitivt fremstår som riktig. Vi ser jo ikke noe særlig til meslinger og kusma lenger, men vi ser barn med autisme. Vi ser at solen beveger seg over himmelen, men vi kjenner ikke at jorden snurrer.

Vitenskapelig metode faller oss ikke naturlig. Da tar vi heller imot «funn» som stemmer overens med vår egen magefølelse eller det vi helst skulle ønske var sant. Dersom «funnene» i tillegg underbygger et verdensbilde vi har etablert med utgangspunkt i et bestemt politisk ståsted, religion eller annet, «tenker» vi enda raskere.

Digitalisering er kraft og motkraft

  • Mye kan gjøres. For det første er det behov for bedre spredning av fakta. Det er et paradoks at forskningsbasert kunnskap er bak betalingsmurer og ofte kommer i et utilgjengelig språk, mens konspirasjonsteorier og kvasivitenskap når ut til alle.
  • Åpen tilgang er et steg på veien, men når det finnes 50–60 millioner forskningsartikler og det årlig produseres en million nye, trenger vi også smartere tilgang. Det handler om å ta i bruk digitale verktøy for å finne frem i mylderet. Etter å ha «lest» seg gjennom 20 millioner (!) forskningsrapporter, stilte IBMs kunstige intelligens Watson riktig kreftdiagnose på en 60 år gammel japansk kvinne, etter at legene hadde brukt månedsvis på ikke å forstå hennes unike form for leukemi.
  • For det andre må forskningsformidling være en selvfølgelig del av all seriøs forskning. Digitale kanaler stiller nye krav til kommunikasjonsform, også for forskere. Når vi ser utviklingen med forfall av fakta, bør gode formidlere av forskning både prioritere og belønnes for selve kommunikasjonsjobben.
  • For det tredje er forskningen selv ikke uten feil. Den kan mangle mangfold og være partisk. Forskerens eget grunnsyn kan påvirke resultatene. Kan hende er kvalitative metoder innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag særlig sårbare. Skal vi ha tillit, må det være åpenhet om dette.
  • Og for det fjerde kan digitalisering øke forskningskvaliteten. Stordataanalyser kan avdekke mønstre vi som mennesker ikke vil eller kan se. Datamengdene kan også være for store for menneskelig håndtering. Mer nøytral, datadrevet forskning har kanskje særlig en rolle å spille innen politiserte fagfelt.

Vi må gjøre våre barn og unge robuste mot antivitenskap. Gjennom undervisning må vi oppøve deres evne til kritisk tenkning. Det handler om å lære å stille kritiske spørsmål, søke flere kilder, oppøve evne til å se logiske sammenhenger og søke faktabaserte forklaringer.

Det er vaksine mot forestillinger forkledd som fakta.

Dette er fjerde kronikk i en serie om digitale dilemmaer. Her er de tre tidligere:


  1. Les også

    Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  2. Les også

    Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  3. Les også

    Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Konspirasjonsteorier
  3. Falske nyheter
  4. Håkon Haugli
  5. Internett
  6. Abelia
  7. Youtube

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vaksiner, sex og klima. Her er min sannhet! Ikke prøv å si imot.

  2. VITEN

    Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat?

  3. KRONIKK

    Digitale meningsbobler er reelle - og skadelige

  4. KULTUR

    Høy intelligens beskytter deg ikke mot «fake news»

  5. KOMMENTAR

    Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom.

  6. A-MAGASINET

    Videoer av barn som rister i anfall. Bilder av babyer som angripes av sprøyter. Hva driver vaksinemotstandere?