Kronikk

Hva vet vi om koronavirussykdom hos barn og ungdom? Og hvor farlig er det?

  • Claus Klingenberg
    Claus Klingenberg
    Seksjonsoverlege, Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Det har hittil ikke vært rapportert dødsfall blant barn under dagens koronaepidemi, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser barn med masker etter utbruddet i Algerie. Foto: Ramzi Boudina / Reuters / NTB scanpix

De fleste barna med symptomer på covid-19- sykdom er spontant blitt friske innen 1–2 uker.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge, på linje med de fleste andre land i verden, befinner seg i en meget spesiell og alvorlig situasjon med et stort sykdomsutbrudd av et nytt koronavirus.

Situasjonen medfører omfattende innskrenkninger i dagliglivet og har enorme konsekvenser for økonomi og samfunnsliv. Globalt har koronaviruspandemien medført nesten 6000 dødsfall (15. mars), men i all hovedsak hos voksne og spesielt eldre mennesker.

Claus Klingenberg er seksjonsoverlege, Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge og professor, Institutt for Klinisk medisin, UiT-Norges Arktiske Universitet.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sykdomsforløp og konsekvenser av det nye koronaviruset. Imidlertid er det allerede en god del kunnskap om den aktuelle koronaviruspandemien, og vi har kunnskap om tidligere utbrudd med beslektede koronavirus.

Jeg vil her fokusere på hvordan de tidligere og den aktuelle koronaviruspandemien har rammet barn og ungdom.

Ingen sarsdødsfall blant barn

Høsten 2002 opplevde verden et utbrudd med et annet koronavirus (SARS-CoV) som ga opphav til sykdommen sars (Severe Acute Respiratory Syndrome). Dette «første» sarskoronaviruset ble også først påvist i Kina og kom antagelig fra flaggermus før det smittet over på mennesker.

Sars spredte seg til mennesker i 26 land, og i løpet av 2002–2003 ble over 8000 mennesker smittet og nesten 800 døde. Infeksjon med dette «første» sars koronaviruset hadde altså en dødelighet på nesten 10 prosent.

Men hva med barna?

En grundig gjennomgang av sarsepidemien fra 2002–2003 fant ingen rapporterte dødsfall blant barn og ungdom i alder under 18 år.

Hos barn under 12 år var det også holdepunkter for at sars medførte et relativt mildt sykdomsforløp med feber og hoste som vanligste symptom.

Også barn i Bagdad blir utstyrt med ansiktsmasker. Foto: Hadi Mizban / AP

Bare to mersdødsfall blant barn

I 2012 oppsto et nytt koronavirusutbrudd i Saudi-Arabia. Denne sykdommen ble kalt Middle East Respiratory Syndrome (mers), og merskoronaviruset kom antagelig fra dromedarer.

Sykdomsbildet ved mers lignet på sars, med alvorlig lungebetennelse og lungesvikt hos voksne. Frem til 2018 er det rapporter om over 2000 merstilfeller globalt, og dødeligheten er svært høy, rundt 20–40 prosent.

Forekomsten av mers hos barn er imidlertid veldig lav, kun 2 prosent av alle rapporterte tilfeller.

Det er også klare tegn på at barn får langt mildere merssykdom enn voksne, selv om alvorlige tilfeller og to dødsfall hos barn med kronisk sykdom er rapportert.

Svært få barn blir alvorlig koronasyke

Hva så med barn i den aktuelle koronaviruspandemien? Det foreligger etter hvert mye data på aldersavhengig sykelighet og dødelighet av såkalt covid-19-sykdom.

I en rapport fra slutten av februar 2020, som inkluderte over 70.000 personer med bekreftet eller mistenkt covid-19-sykdom, var det ingen dødsfall i aldersgruppen 0–9 år.

I Italia, som i Europa har vært hardest rammet, er det over 12.000 mennesker med bekreftet covid-19-sykdom (12. mars), men kun 1,8 prosent av disse er under 18 år. Median alder for død av covid-19-sykdom ligger i Italia på rundt 80 år.

Det er i Italia svært få rapporterte tilfeller av alvorlig covid-19-sykdom hos barn og ungdom og ingen dødsfall (mars 2020). I Kina utgjorde barn og ungdom kun 2 prosent av alle sykehusinnleggelser for covid-19-sykdom.

Bildet fra 2003 viser en baby som får målt temperaturen under sarsepidemien. Bildet er tatt etter at et fly fra Toronto landet på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv. Foto: Nir Elias / Reuters / NTB scanpix

De fleste barn blir raskt friske

De vanligste symptomer ved covid-19-sykdom hos barn og ungdom er feber, hoste og andre luftveissymptomer. I motsetning til hos voksne er det heller ikke uvanlig med diaré og oppkast, noe man også så hos barn ved sarsepidemien i 2002–2003.

De fleste barna med symptomer på covid-19-sykdom er spontant blitt friske innen 1–2 uker.

Det synes videre som de fleste barn med covid-19-sykdom er smittet av andre familiemedlemmer, men det er uklart i hvor stor grad barn selv smitter sykdommen videre.

Samlet sett er det klare holdepunkter for at barn og ungdom har mildere symptomer og betydelig lavere risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom enn voksne. Dette er på linje med det man observerte ved de tidligere koronavirusepidemiene sars og mers.

Les også

Legenes råd: Nei, barnet ditt kan ikke leke med mange samtidig selv om de er utendørs. Ja, de kan leke med andre, men ikke mer enn to, og kun på avstand

Vi vet lite om årsaken

Hvorfor rammer dette nye koronaviruset eldre mennesker langt mer alvorlig enn barn og ungdom? Det vet vi ennå lite om.

Det har vært spekulert på at barn har bedre immunitet, fordi de ofte også er syke av andre «vanlige» koronavirus. Dette er koronavirus som er velkjente hos mennesker og som årlig påvises i 4–8 prosent av tilfeller med forkjølelse og luftveisinfeksjoner hos barn.

Imidlertid blir også voksne smittet av disse «vanlige» koronavirusene, slik at denne teorien er usikker.

Det kan også være at det medfødte immunforsvaret til barn og ungdom reagerer mindre aggressivt i møte med det nye koronaviruset og dermed gir mildere sykdom. Pågående forskning vil trolig snart gi oss mye mer kunnskap om dette.

  • Regjeringens budskap til barn: – Det skal gå bra

Ingen kjente dødsfall hittil

Så kan foreldre ta det med ro? Vi vet ennå for lite om hvor omfattende covid-19-pandemien vil bli.

Hvis mange voksne blir syke, vil antagelig også mange barn bli smittet og syke. Jo flere som blir syke, jo større er risikoen for at en viss andel av barna vil få behov for behandling på sykehus, selv om det relativt sett blir langt færre enn blant voksne og eldre mennesker.

Tilgjengelig kunnskap tilsier imidlertid at barn og ungdom med all sannsynlighet vil få langt mildere sykdomsbilder enn voksne og eldre pasienter.

Selv om man aldri vil ha noen garantier, er det betryggende å vite at det ikke har vært rapportert dødsfall hos barn hverken i sarsepidemien i 2002–2003 eller hittil i den nåværende covid-19-pandemien.

Referanser:

Stockman LJ, et al. Severe acute respiratory syndrome in children. Pediatr Infect Dis J. 2007;26:68-74.

Hui DS, et al. Middle East respiratory syndrome coronavirus: risk factors and determinants of primary, household, and nosocomial transmission. Lancet Infect Dis 2018; 18: e217–27

Age, Sex, Existing Conditions of COVID-19 Cases and Deaths. Last updated 29.02.20. https://www.worldometers.info/coronavirus/coronavirus-age-sex-demographics/

Caselli D, et al. 2019-nCoV: Polite with children! Pediatric Reports 2020; 12:8495

Zimmermann P, et al. Coronavirus Infections in Children Including COVID-19. An Overview of the Epidemiology, Clinical Features, Diagnosis, Treatment and Prevention Options in Children. Pediatr Infect Dis J 2020; March 12.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Barn
  4. Sars
  5. Kronikk