Kronikk

Moderat alkoholbruk hjelper ikke

  • Hans Olav Fekjær

Troen på at et glass vin om dagen er sunt for helsen har vunnet stor oppslutning, mye på grunn av ukritisk medieomtale av tvilsomme studier, ifølge artikkelforfatteren. Foto: GORM KALLESTAD

Studier som viser at et moderat alkoholforbruk reduserer risikoen for en rekke sykdommer holder ikke vann, rent vitenskapelig.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er velkjent at mennesker med et lavt alkoholinntak sjeldnere får hjerteinfarkt enn de som ikke drikker noe. Men det stopper ikke der: Til nå er det vist at de som drikker litt alkohol, er mindre utsatt for hele 24 ulike sykdommer og helseproblemer. Det gjelder Alzheimers sykdom, astma, dårlig hørsel, forkjølelse, gallestein, hjerneslag, kronisk leddgikt, sukkersyke og mer enn et dusin andre sykdommer. Hvis det virkelig er en årsakssammenheng, slik at alkohol forebygger svært mange sykdommer, står vi overfor en av de største sensasjoner i medisinens nyere historie. Det er imidlertid flere påfallende trekk ved studiene:

For det første at så mange ytterst forskjellige sykdommer skal forebygges av det enkle alkoholmolekylet.

For det annet det forunderlige sammentreff at de samme små alkoholdosene synes å hjelpe mot alle de ulike sykdommene.

For det tredje mangler et viktig kriterium for å konkludere med årsakssammenheng, nemlig en såkalt dose-respons effekt: At litt gir liten effekt og mer gir større effekt.

For det fjerde kjenner vi for de aller fleste sykdommene ikke noen biologisk mekanisme som sannsynliggjør at alkohol virker forebyggende.

Hans Olav Fekjær

For å avgjøre sikkert effekten av en helsefaktor, må vi ha to like grupper og bare eksponere den ene gruppen for den faktoren som skal undersøkes. På den måten har en for eksempel vist at acetylsalisylsyre (Albyl, Magnyl) reduserer risikoen for hjerteinfarkt med en tredjedel. Noe mediene sjelden forteller.

Bygger på folks egne drikkevaner

Når man skal sammenligne helsen hos grupper med ulike drikkevaner, er man henvist til å bygge på de drikkevanene folk har valgt selv. De personene som inngår i en studie, følges over år, i såkalte kohortstudier. I håp om å gjøre gruppene sammenlignbare, korrigerer forskerne for kjønn, alder, vekt, røyking, blodtrykk og tidligere sykdommer. Noen korrigerer også for andre faktorer. Det avgjørende spørsmålet er om grupper med ulike drikkevaner er like forøvrig, slik at ulikheter i helse kan tilskrives alkoholbruken.

Det lave alkoholforbruket som kan synes å virke positivt, er det som for tiden er mest akseptert i den vestlige verden. For hundre år siden var det annerledes: Svært mange var avholdende ut fra ideologi, for å bidra i kampen mot fylla. I 1913 var flertallet på Stortinget avholdsfolk.

Hvis det virkelig er en årsakssammenheng, slik at alkohol forebygger svært mange sykdommer, står vi overfor en av de største sensasjoner i medisinens nyere historie

Teorien om alkoholismesykdommen, som i hovedsak var en feilaktig teori og gjorde at avhold ble oppfattet som hensiktsløs, forandret på dette. Dagens avholdne er ikke en alminnelig gruppe mennesker som tilfeldigvis har et avholdsstandpunkt, men er nå oftere en mer avvikende og marginalisert gruppe.

Dagens ikke-drikkere har, som gruppe, en mindre sunn livsstil og flere risikofaktorer enn de som følger dagens norm for alkoholbruk. En rekke studier har vist at de spiser mer usunt og mosjonerer mindre. Ikke-drikkerne har også mer av psykososiale risikofaktorer som lav inntekt og utdanning, sosial isolasjon, en passiv livsstil, depresjon osv. Selv om alt dette er forbundet med økt sykelighet og dødelighet, har få studier korrigert for slike faktorer. Ulikhetene i helse har altså flere forklaringer enn drikkevanene.

Flere feilkilder

I tillegg byr inndelingen i drikkegrupper på feilkilder. I de fleste studiene har eks-drikkere og av-og-til-drikkere vært inkludert blant de avholdne. Gjennomgang av de fleste studiene viser at når disse gruppene fjernes fra ikke-drikker-gruppen, tyder ikke lenger studiene på noen gunstig virkning av alkohol.

I de senere år er tilliten til kohortstudier sterkt svekket. For 20 år siden hadde slike studier vist at kvinner som tok hormoner etter overgangsalderen fikk hjerteinfarkt 50 prosent sjeldnere enn andre. Studiene skal ha fått halvparten av eldre kvinnelige leger i USA til å begynne med hormontilførsel. Men da man ga hormoner til den ene av to like grupper, viste det seg at hormonene snarere øker risikoen for infarkt. De kvinner som selv hadde valgt å ta hormoner, hadde åpenbart levd sunnere på andre måter.

Kohortstudier hadde i tillegg indikert at vitamin E og betakaroten forebygger infarkt, men også dette ble avkreftet ved studier av like grupper. Kohortstudier er velegnet til å lage hypoteser, men gir intet bevis for en årsakssammenheng.

Dagens holdepunkter for at alkohol forebygger hjertesykdom ligner de holdepunktene vi hadde for 20 år siden for at hormontilførsel var forebyggende. Konklusjonen den gang var styrket ved at hormontilførsel ga gunstig påvirkning av noen risikofaktorer for hjertesykdom. Det samme er vist med 15–90 gram alkohol daglig. Men kohortstudiene indikerer virkninger av langt mindre doser, i mange tilfelle 2–5 gram daglig. For slike små doser har ikke forsøkene vist noen gunstig virkning.

Bevis for helseskader

Vi må selvsagt stille de samme krav for å hevde at alkohol gir helseskader. Men her er bevisene annerledes: Dyreforsøk har bekreftet at alkohol gir både leversykdom, fosterskader og kreft. Eksperimentelle studier viser at alkohol svekker ferdigheter og koordinasjon. I tillegg kjenner vi mekanismer som forklarer skadene, og det er en dose-respons virkning. En kan derfor neppe sette spørsmålstegn ved bevisene for helseskader.

Teorien om at alkohol forebygger sykdom har vært overmåte populær, ikke minst i mediene, som ofte har referert tvilsomme studier på en kritikkløs måte. Resultatet er ikke uteblitt: En meningsmåling i 2012 viste at 58 prosent tror et glass vin daglig er sunt. Men det er svært tvilsomt at ikke-drikkernes helseproblemer skyldes mangel på alkohol og ikke de mange andre spesielle trekkene ved deres livsstil.

Det virker lite rimelig å tro at ukjente biologiske virkninger av alkohol forebygger mer enn 20 vidt forskjellige sykdommer. Blant de 16 sykdommene som Wikipedia lister opp under stikkordet livsstilssykdommer, forebygger alkohol tilsynelatende hele 12, altså tre fjerdedeler. Det skyldes dessverre neppe alkohol, men snarere at moderat alkoholbruk, i overensstemmelse med dagens normer, for tiden indikerer sunn livsstil og god sosial status.

Les mer på nett. Her finner du også pekere til mange av de 88 forskningsarbeidene som analysen bygger på.

Les mer om

  1. Kronikk