Kronikk

Boken «Dette landet er også vårt» er en viktig advarsel fra Amerika | Sylo Taraku

  • Sylo Taraku
    Sylo Taraku
    Forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda

Suketu Mehtas bok er en advarsel mot symbolpolitikk som ikke virker, og mot hatretorikk som bare splitter, skriver Sylo Taraku. På bildet: Grensen mot USA i Tijuan, Mexico. Foto: Jorge Duenes / Reuters / NTB scanpix

Vesten er i ferd med å ødelegges − ikke av innvandrere, men av frykten for innvandrere, skriver Suketu Mehta i sin bok.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den indiskfødte amerikanske forfatteren Suketu Mehta er i disse dager i Norge for å presentere sin bok på norsk: Dette landet er også vårt – en innvandrers manifest (Res Publica).

Mehtas bok er polemisk og er skrevet i «sorg og raseri», som forfatteren selv sier. Men den må forstås i lys av den polariserte amerikanske debatten om innvandring.

I den debatten representerer Mehta den innvandringsliberale fløyen som føler seg maktesløse som aldri før. President Donald Trump har ikke bare strammet inn grensekontrollen, men bruker også en fryktretorikk om innvandrere som skremmer og provoserer mange. Mehta forsøker å ta til motmæle.

Les også

Pentagon bevilger mer penger til Trumps mur

Sylo Taraku er forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda.

Skaper frykt

Bokens budskap oppsummeres best i to av hans mest kjente spissformuleringer fra boken. I den første skriver han at «Vesten er i ferd med å ødelegges − ikke av innvandrere, men av frykten for innvandrere».

Mehta mener at populistiske ledere i USA og Europa skaper frykt for innvandring for å avlede folks misnøye med økende ulikhet og legitimere autoritære tiltak som river ned rettighetene til alle innbyggerne.

Her kan man lett innvende at folk ikke er enten for eller mot åpne grenser, eller bare gjenstand for manipulering. De klarer å tenke selv om innvandringsnivå. I de aller fleste land representerer populistiske partier bare et lite mindretall.

Ikke bare retorikk

Mehtas advarsel mot fryktpropaganda og autoritære tendenser på begge sider av Atlanteren er likevel viktig og relevant også for oss.

Vi må ikke glemme at forfatteren bor i et land der presidenten kaller migranter som kommer via Mexico, for kriminelle og voldtektsmenn og har innført et innreiseforbud fra en rekke muslimske land.

Vi må også huske at det ikke bare er retorikk. Kostnadene for Trumps påbegynte mur tilsvarer, slik Mehta trekker frem, et års BNP for El Salvador og Honduras kombinert. Selv om det er der mange innvandrere kommer fra, er det ikke snakk om «å hjelpe dem der de er», men heller å bruke masse penger på denne muren.

Arven etter kolonialisme

Den andre spissformuleringen kan parafraseres som «Vi innvandrere er her, fordi dere var der.» Gjennom skildringer av kolonialismens negative konsekvenser prøver han å snu det moralske overtaket i innvandrernes favør. I stedet for at innvandrere skal være ydmyke og takknemlige for å ha blitt tatt imot, skal Vesten minnes om hvor velstanden deres kommer fra.

Arven etter kolonialisme mener han består av ulikhet, krig og klimaforandringer som har gjort det nærmest umulig for folk i de fattige landene å leve et anstendig liv.

Han forteller sin egen historie som innvandrer fra India. Mehtas bestefar ble tvunget til å forlate landsbyen sin og flytte til Kenya. Dette utløste en kjede av migrasjoner som endte med at han i 1977 flyttet til New York.

Problematiske beskyldninger

Nå har USA hverken kolonisert Mexico eller India, men sistnevnte var under britisk kolonistyre. Det er ingen grunn til å forvente nøkterne og nyanserte analyser i en bok som er skrevet i raseri, og har ordet «manifest» i undertittelen. Men det kan likevel være problematisk å gi vestlige samfunn kollektiv skyld for kolonialismen og fremstille dagens innvandring som payback-time.

Det er ikke slik man skaper positive holdninger til innvandrere. Dessuten harmonerer det dårlig med Mehtas budskap om at vestlige land tjener økonomisk på innvandring.

Bildet er mer sammensatt enn som så. De som er interessert i makroforklaringer av mekanismene bak migrasjon og hvordan de virker for både avsender- og mottagerland, kan heller lese bøker fra anerkjente fagfolk som Paul Colliers Exodus – How Migration is Changing Our World.

Et sentralt poeng hos Collier er at migrasjon i hovedsak skyldes økonomiske forskjeller mellom nord og sør. I det store og hele bidrar ikke migrasjon til å utjevne disse forskjellene.

Hverken pluss eller minus

Virkningene for mottagerland varierer. I USA scorer noen innvandrergrupper høyere enn øvrige amerikanere på flere parametere. I Norge har vi hatt grundige offentlige utredninger med hovedfokus på henholdsvis arbeidsinnvandring og flyktninginnvandring. Jeg har selv sittet i det siste av de to Brochmann-utvalgene.

Arbeidsinnvandring «smører hjulene» i arbeidsmarkedet, men på lang sikt går staten hverken i pluss eller minus. Økt verdiskaping betyr mer å dele, men også flere å dele oljeformuen på. Men det er mange andre gode grunner til å slutte seg til EØS-avtalen.

Når det gjelder flyktninger og familieinnvandrere, gjør det relativt lave utdanningsnivået at mange faller utenfor det høyproduktive norske arbeidslivet. I noen grupper mer enn halvparten. «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring», er Brochmann II-utvalgets konklusjon.

Ikke en fagbok

Til Mehtas forsvar kan man si at han er åpen om at han har skrevet en aktivistisk bok og ikke en fagbok. Han erkjenner at grensene ikke kan være åpne, men skriver at «vi skal åpne våre hjerter». Det er et budskap man lett kan identifisere seg med.

Men han burde ha konsentrert seg om å appellere til humanisme, uavhengig av hvilken region eller folkegruppe som har flest historiske synder på samvittigheten.

Solidaritetsbudskapet forutsetter heller ikke at innvandringen er lønnsom i alle vestlige land. Da tenker jeg spesielt på flyktninginnvandring. Vi tar imot flyktninger av humanitære grunner, ikke av økonomiske.

Advarsel mot hatretorikk

Mehtas fortvilelse over dagens politiske situasjon i USA gjør stort inntrykk. Forfatteren har bodd i USA i 42 år. Han forteller hvordan han tidligere ble lettet hver gang han reiste tilbake til USA fra sine besøk i utlandet: «Hver gang jeg fikk øye på Long Island fra flyvinduet idet vi nærmet oss JFK, følte jeg glede. USA var mitt hjem.»

Da Trump ble valgt til president den første tirsdagen i november i 2016, endret alt seg. Studenter på New York University spurte ham: « Hva skal vi gjøre nå?»

Mehti visste ikke hva han skulle gjøre. Det endte med at han skrev boken Dette landet er også vårt. Det er en motvekt til ensidig negativt fokus på innvandring. Videre er boken en advarsel mot symbolpolitikk som ikke virker, og mot hatretorikk som bare splitter.

I Norge har vi heldigvis ikke en så polarisert debatt om innvandring, men det er likevel grunn til å ta advarselen fra Amerika på alvor.

  • Les Aftenpostens intervju med Sylo Taraku: − Jeg vil at Norge skal lykkes som et flerkulturelt samfunn. Jeg kommer selv fra et som mislyktes.
  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. USA
  3. Trump
  4. Bok
  5. Migrasjon
  6. Grensekontroll
  7. Kronikk