Kronikk

Matematikkens gave

  • Helge Holden
  • Ragni Piene

Historien om Niels Henrik Abel (1802–29) fremstår fortsatt som et under, skriver kronikkforfatterne. I år er det tiende gang Abelprisen deles ut. Her Abelmonumentet på Abel-haugen i Slottsparken. Foto: SCANPIX

Matematikk. Abelprisen har gitt en formidabel vitamininnsprøytning til norsk matematikk. Men prisbeløpet må heves dersom Abelprisen skal få samme prestisje som Nobelprisene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi i dag kl. 12 annonserer årets vinner av Abelprisen i matematikk, markerer det den tiende gangen prisen deles ut. Annonseringen overføres direkte på Internett og vil følges med stor spenning av matematikere over hele verden.

Historien om Niels Henrik Abel (1802–29) fremstår fortsatt som et under: Hvordan kunne det ha seg at et lite land fullstendig uten matematiske tradisjoner frembrakte en av alle tiders største matematikere?

Banebrytende

Abels resultater – om løsning av femtegradsligningen, teorien for elliptiske integraler, grunnlaget for gruppeteori – var banebrytende. Men ikke minst bar arbeidene hans preg av en eksepsjonell oppfinnsomhet og fantastisk tankekraft. Abels ideer er fortsatt sentrale i våre dagers matematikk; «abelske grupper» og «abelske integraler» er standardbegreper.

For de fleste kom det som en stor overraskelse da statsminister Jens Stoltenberg i en tale på Blindern den 23. august 2001 kunngjorde at regjeringen ville etablere en stor internasjonal matematikkpris oppkalt etter Niels Henrik Abel. Regjeringen hadde to mål med etableringen: Å hedre den ypperste forskning i matematiske fag med en pris på 6 millioner kroner, og å stimulere til økt interesse for matematikk hos barn og unge.

Abelprisen har en lang og interessant forhistorie som blir beskrevet i en artikkel under utarbeidelse av historikeren Kim Helsvig. Forsøket på å etablere en Abelpris i forbindelse med 100-årsjubileet i 1902 støttet av kong Oscar «for til himmels med unionen», som Nansen sa det. Hundre år senere initierte et tilfeldig møte i Risør mellom daværende konsernsjef i Telenor Tormod Hermansen og Abel-biograf Arild Stubhaug på ny planene om en Abelpris. Tiden var moden; det var et stort fokus på norske elevers manglende kunnskaper i matematikk, og det var behov for handling fra regjeringens side. En koordinert innsats mellom regjeringen, sentrale personer nasjonalt og internasjonalt og en arbeidsgruppe ved Universitetet i Oslo førte til slutt til etableringen av et fond på 200 millioner kroner hvis årlige avkastning på 12 millioner kroner skulle finansiere Abelprisen samt tiltak for å styrke matematikkinteressen hos barn og unge.

Mest prestisjefull

Regjeringens og norske matematikeres ambisjon var og er at Abelprisen skal være verdens mest prestisjefylte matematikkpris. Det er ingen liten ambisjon, for selv om det ikke fins noen nobelpris i matematikk, fins det flere store priser. Men hvorfor er det ingen nobelpris i matematikk? Nobel testamenterte sin kapital til «en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytten». Han så ikke da at matematikk gir viktige samfunnsnyttige bidrag. Hadde han levd i dag, ville han sett utallige eksempler på nettopp dette: Oljeutvinning, datamaskiner, mobiltelefoner, Internett, fly, hurtigtog – ingenting av det vi forbinder med moderne teknologi ville vært mulig uten matematisk kunnskap. Og dette er bare begynnelsen: Vi ser nye anvendelser ikke bare innen fysikk og kjemi, men også innen biologi og medisin.

Tidligere vinnere

Abelprisvinneren fra 2010, John Tate, utviklet teori for elliptiske kurver (Abel var en av pionérene innenfor denne teorien). Metoder herfra brukes nå til kryptering og kodeteori, en forutsetning blant annet for sikker handel på internett.

Peter Lax, Abelprisvinner i 2005, oppdaget de grunnleggende egenskapene ved ligningene som blant annet beskriver gasseksplosjoner, flyten av olje i reservoarer og flyten av luft rundt en flyvinge. Daværende forskningsstatsråd, Kristin Clemet, sa at Lax ved sin innsikt hadde betalt for sin egen pris!

En tredje Abelprisvinner, Mikhail Gromov, samarbeider med biologer – og var dessuten en av arkitektene bak suksessutstillingen «Matematikk – annerledeslandet» i Paris, med bidrag av kunstnere som Patti Smith og David Lynch. Slik blir matematikken også en viktig kulturbærer.

En fjerde vinner, Srinivasa Varadhan, har gitt fundamentale bidrag til hvordan vi kan forstå og beskrive tilfeldige og sjeldne begivenheter, eksempelvis ulykker, og denne innsikten er nødvendig blant annet for forsikringsbransjen. Abelprisvinnernes bidrag til forståelsen av en rekke sentrale fenomener i vår hverdag er fundamentale, men ofte nær usynlige for omverdenen og vanskelige å formidle til et bredere publikum.

Bredt spekter

De elleve som har mottatt prisen hittil, representerer et bredt spekter av matematiske felt. De har vunnet mange priser og fått mange æresbevisninger, men for alle er Abelprisen selve kronen på verket. Prisvinnerne viser også hvor internasjonalt faget matematikk er – vinnerne vokste opp i Frankrike, Sudan, Egypt, Storbritannia, USA, Ungarn, Sverige, India, Belgia og Russland. Og felles for dem er at de, som alle matematikere i verden, helt fra de var unge visste om Niels Henrik Abel. Abel er en av de nordmenn som er aller best kjent i utlandet. Som franskmannen Galois og inderen Ramanujan er han en av matematikkens legendariske «unge døde».

Bevilgningene må økes

Har vi lyktes i forhold til våre ambisjoner om prisen? Vi merker oss iallfall at flere internasjonale medier, for eksempel New York Times og El Pais i 2009, omtaler Abelprisen som «matematikkens Nobelpris».

Hva er så utfordringene for Abelprisen fremover? Det viktigste er fortsatt at Abelkomitéen gjør fornuftige valg av prisvinnere – valg som blir forstått og anerkjent internasjonalt. Prestisjen til prisen henger nøye sammen med størrelsen på prisbeløpet. Dette beløpet har stått fast på 6 millioner kroner i 10 år. Til sammenligning er Nobelprisene på 10 millioner svenske kroner., altså ca. 8,6 millioner kroner. Skal Abelprisen være på samme nivå, må bevilgningen til prisen økes.

Glød

Gløden i øynene til ungdommene når de klarer et vanskelig matematisk problem i Abelkonkurransen, eller kommer frem til ny innsikt gjennom lagarbeid i KappAbel, gir håp om nye generasjoners interesse for matematikk – det trenger vi! Abelprisen har så langt gitt en formidabel vitamininnsprøytning til norsk matematikk; den er en gave til det internasjonale forskningssamfunnet som Norge nyter godt av.

  1. Les også

    Funky forskning

  2. Les også

    Disse to får bryne seg på videregående fag

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    For første gang går Abelprisen til en kvinne

  2. VERDEN

    Hun er den første kvinnen som vinner matematikkpris. Som ung hadde hun et uvanlig forbilde.

  3. VITEN

    Abelprisen: «Det er ren science fiction»

  4. OSLOBY

    Andrew Wiles fikk Abelprisen: En helt spesiell pris å få

  5. MENINGER

    Kan gnister bli flammer?

  6. VITEN

    Abelprisen 2020: De har sett kraften i full manns gange