Kronikk

Lippestad svikter

  • Per Danielsen
Klarer ikke Geir Lippestad snu, bør han be om å bli entlediget og si fra seg forsvareroppdraget, skriver Per Danielsen.

Forsvarer Geir Lippestad gjør ikke jobben sin. Han dilter etter massemorderen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«He’s insane!» (Han er gal!), sa advokat Geir Lippestad om Anders Behring Breivik til utenlandske medier i en tidlig fase av drapssaken. Men fremfor å følge sitt eget syn har Lippestad endt som «kommandøren» Behring Breiviks fotsoldat, og tar til orde for at Behring Breivik er tilregnelig, slik morderen forlanger. Stikk i strid med den advokatetikk Lippestad plikter følge.

Prosedyrene nærmer seg i Behring Breivik-saken, og søkelyset bør derfor rettes mot hvilke påstander som vil bli nedlagt ved sakens avslutning.

Slik det ser ut nå, taler meget for at aktoratet vil nedlegge påstand om at morderen skal finnes uskyldig, altså frifinnes, kombinert med krav om psykiatrisk behandling. Aktoratet plikter nemlig å vurdere saken og tilregnelighetsspørsmålet objektivt: Er det tvil om tilregneligheten, skal tvilen om Behring Brevik er sinnssyk/paranoid, komme ham til gode.

Forsvarer Lippestad synes imidlertid å ville nedlegge påstand om at Behring Breivik skal kjennes skyldig. Lippestad vil ikke påstå frifinnelse til tross for den tvil vi alle vet er i saken. Men Lippestad har plikt til objektivt å vurdere hva som er best for sin klient, uansett hva personlighetsforstyrrede Behring Breivik selv måtte mene. Og her svikter Lippestad katastrofalt.

Gjør ikke jobben sin

Forsvarer Geir Lippestad gjør nå ikke jobben sin, der han dilter etter massemorderen. Forsvarere i straffesaker plikter nemlig advokatetisk å prosedere på det syn som er til størst fordel for sin klient, uavhengig av hva klienten selv måtte mene. «Kan det bli tale om en langvarig straff, bør forsvareren etter mitt syn ikke føle seg bundet av siktedes standpunkt,» heter det i prof. dr. juris. Johs. Andenæs’ någjeldende lærebok Norsk straffeprosess , 4. utgave. Andenæs’ standpunkt kan diskuteres, men synspunktet er så godt at Lippestad må tåle et berettiget søkelys her. Utgangspunktet er altså ikke hva klienten vil, men hva hensynet til rettssikkerhet, eventuell sykdom og et objektivt sett best mulig domsresultat for egen klient tilsier.

I sivile saker er det helt greit at advokaten representerer klienten sin fullt ut. I straffesaker er imidlertid forsvareren oppnevnt og betalt av samfunnet for å skape rettssikkerhet for at saken blir behandlet på riktigst mulig måte, uavhengig av hva en muligens utilregnelig person som Behring Breivik måtte mene. Forsvareren betales ikke for forbeholdsløst å fremholde egen klients tvilsomme standpunkter.

Prosedere på tvil

Her er sakens kjerne: Det er for tiden ikke mulig å si sikkert nok hvem av de rettsoppnevnte sakkyndige som har rett i spørsmålet om Behring Breivik er tilregnelig eller ikke. Men når det er tvil, plikter forsvareren nettopp å prosedere på den tvil som er til fordel for egen klient. Samme prinsipp gjelder for Behring Breiviks eget uttrykte ønske, som ikke kan legges til grunn fordi det er tvil om han er i stand til å vurdere noe som helst på normal måte.

Kanskje ville Behring Breivik bedt om en ny forsvarer hvis Lippestad gjorde det han plikter. Men det får så være. Da har i hvert fall Lippestad gjort plikten sin.

Per Danielsen.

Behring Breivik ville heller ikke uten videre ha rett til å bytte ut Lippestad, på det grunnlag at Lippestad skulle velge å prosedere på at Behring Breivik er utilregnelig. Det er retten som oppnevner og entlediger forsvarere, ikke tiltalte. Det er derfor på ingen måte sikkert at retten ville godtatt at Behring Breivik forlangte ny forsvarer hvis Lippestad skulle gjøre det etikken krever av ham. Det synes tvert imot sannsynlig at retten i en slik situasjon ville forlange at Lippestad fortsetter og ikke godta Behring Breiviks krav. Tiltalte kan fritt velge forsvarer, men friheten kan altså begrenses etter at valget er tatt.

Utløp for hevn

Mange mener det beste vil være at Behring Breivik straffes som tilregnelig fordi alle da vil få utløp for hevn og annet. En slik løsning fremstår derfor etter manges mening som rimelig. Jeg skal ikke motsi dette forståelige synspunkt, men påpeke at den reaksjon Behring Breivik selv vil oppleve som verst, synes å være at han ikke blir kjent tilregnelig. Men her er vi inne på taktiske og mer utenforliggende vurderinger, ikke vurdering av hva Lippestad plikter gjøre.

Om Behring Breivik sperres inne som utilregnelig eller «normal» blir ikke så viktig, fordi han uansett ikke vil bli sluppet ut i samfunnet uten videre. Mulig tvangsmedisinering og daglig påpekning i psykiatrisk institusjon om at han ikke er normal, synes å være noe Behring Breivik frykter mer enn å bli sperret inne i en fengselscelle uten behandling, alene med forvrøvlede tanker om muslimer og nødvendigheten av å skyte barn. Objektivt sett har utvilsomt syke mennesker best av behandling og medisinering, så andre mer taktiske vurderinger om hva som er verst, må her vike for det overordnede, forsvarerens plikt til å gjøre det beste for sin klient. Andre får vurdere hva som er verst eller best.

Prosedere på tvil

Det er vanskelig for ikke-sakkyndige å ta stilling til spørsmålet tilregnelig/ikke tilregnelig. Dét bør være poenget også for Lippestad: Han trenger heller ikke ta stilling. Han skal bare prosedere på den tvil som finnes, fordi bevisene objektivt sett tilsier at han bør gjøre det. Lippestad må kunne sove uten mareritt om ti år, uten å måtte våkne og spørre seg om han gjorde rett eller galt i 2012. Lippestad har plikt til å heve seg over morderens usammenhengende vrøvl og vurdere langt mer objektivt enn det Behring Breivik selv gjør.

Lippestad svikter

Lippestad plikter å tenke at han ikke behøver følge ordre fra en mann hvis tilregnelighet er tvilsom. Lippestad svikter nå de plikter samfunnet har pålagt ham når han ikke arbeider hver dag for å få kjent klienten sin kjent uskyldig på grunn av en mulig form for sinnssykdom. Og er Behring Breivik syk, må han hjelpes til behandling, av egen advokat.

Lippestad svikter nå både rettssikkerhetsmessige idealer og alle oss som er tilhengere av slike idealer. Han svikter alt og alle. Klarer ikke Lippestad å snu, bør han be om å bli entlediget og si fra seg forsvareroppdraget.

Les mer om

  1. Kronikk