Kronikk

Må satse på forsker-talentene

Forskning. Kan vi håpe at Regjeringen vil la den nye vin blomstre på universiteter og i forskningsinstitusjoner?

Hvis vi ønsker gode forsknings- og utdanningsmiljøer i fremtiden, må vi satse på unge, talentfulle forskere, skriver kronikkforfatterne i en oppfordring til den nye kunnskapsministeren Kristin Halvorsen (SV), som her overtar etter Tora Aasland. Håkon Mosvold Larsen

  • Ragnhild Eskeland
  • Gunnar Dick

Den nye kunnskapsministeren og Regjeringen må vise vilje til å satse på de kommende forskerne. Aldri før har vi hatt så stort antall doktorgradsstudenter som nå. De siste 20 årene er det avlagt over 14 000 doktorgrader (tall fra Statistisk sentralbyrå). Dette gir Norge en gyllen mulighet til å satse på forskning og utvikling. Dessverre gripes ikke sjansen. Satsingen på doktorgradsutdanning blir ikke fulgt opp med satsing på doktorene. «Ikke nok å være doktor» – er overskriften i Aftenposten (20. februar) hvor det kommer frem at avlagt doktorgrad ikke lenger er en jobbgaranti. En doktorgrad er ingen inngangsbillett til en fremtid i akademia.

Doktorgraden er en svenneprøve, det første trinnet på stigen. Uheldigvis mangler den norske forskningskarrièren flere trinn. Etter doktorgraden klatrer man opp ett trinn til å bli postdoktor, en åremålsstilling på to til fire år, og så er det slutt. Vi har et regelverk som setter grenser for videre karrière, man kan kun være midlertidig ansatt i fire år, og det er en nærmest uoverstigelig kløft for å oppnå faste førsteamanuensis— og professorstillinger. Vi utfordrer Regjeringen til å reparere stigen. Det trengs en innstegsstilling for å sikre unge forskere overgangen fra svenn til mester, og det trengs et karrièrestipend slik at de beste unge forskerne kan sikre fremtidig internasjonal suksess for norsk forskning.

Innstegsstillinger – en god investering

Innstegsstillingene bør være tilknyttet universiteter og høyskoler. De skal brukes til å rekruttere yngre forskere, men vil også være et middel for å skape gode forsknings- og undervisningsmiljøer. Den unge forskeren må i tillegg til egne kvalifikasjoner vurderes ut ifra bidrag til institusjonens forskning og undervisning, samt strategi og fremtidsplaner. Normalt skal innstegsstillingen lede frem til en fast forskerstilling hvis kandidaten leverer, og det innebærer at fireårsregelen må endres. Stillingsperioden bør ha fem års varighet, med tid og ressurser for den unge forskeren til å bli selvstendig og bevise sin dyktighet.

Høyere utdanning og forskning står foran et generasjonsskifte

Dette er helt sentralt for å oppnå eksterne forskningsmidler, spesielt EU-finansiert forskning. I tillegg til innstegsstillingene må frie forskningsmidler brukes til karrièrestipend. Tidligere har Forskningsrådet gitt stipend til «Yngre fremragende forskere». Dette har ikke blitt utlyst siden 2006 og må gjenopprettes. Karrièrestipendet bør være en åpen konkurranse hvor forskning av høy internasjonal standard premieres. Den skal være åpen for unge, ikke-etablerte forskere. I dag er forskningsrådets «Fri prosjektstøtte» en arena hvor ferske doktorer konkurrerer med veletablerte professorer om midler. Innvilgelsesprosenten for unge forskere er meget lav, 4 av 56 søkere (personlig postdoktor medbio) fikk midler i 2011. Karrièrestipendet vil fange opp unge, talentfulle kandidater med gode forskningsprosjekter og være med på å heve kvaliteten på norsk forskning. Karrièrestipendet skal være friere enn innstegsstillingen ved at kandidaten selv bestemmer tema og forskningsinstitusjon, men bør også tildeles for en fem års periode.

Internasjonal konkurranse

Norge investerer mye av fellesskapets penger i utdannelse og forskning. Samtidig er vi en unik situasjon. Andre land må stramme inn og prioritere strengt i det offentlige, mens vi i Norge har spillerom. Dette er en konkurransefordel. En bevist satsing på doktorgradsproduksjon har økt antall doktorgrader betydelig siden 90-tallet. Kvaliteten har ikke gått ned, publiserte forskningsarbeider holder samme nivå som før. Dersom Norge ønsker å hevde seg internasjonalt, må de unge ha samme muligheter som jevnaldrende innen EU og andre forskningsnasjoner. Norge har mange sterke forskningsmiljøer, men vi må bli enda bedre. God bruk av fellesskapets penger er å satse videre på neste generasjon forskningsledere for å sikre fremadrettet og konkurransedyktig forskning i Norge.

Få kvinner i toppen

Rekruttering av kvinner til forskerstillinger er et klart mål i norsk forskningspolitikk. Det er variasjoner, men på de fleste utdanninger er kvinner i flertall. Kvinneandelen med avlagt doktorgrad i fjor var 45 prosent mot 35 prosent i 2000 og 16 prosent i 1990 (tall fra NIFU). Dette gjenspeiles ikke blant toppstillinger i akademia. I dag er andelen kvinner i faste professorstillinger ved universitetene og høyskolene bare 23 prosent (NSD, Databasen for høyere utdannelse). Kvinnene er overrepresentert i midlertidige stillinger og faller fra, eller mer presist, de velger seg bort fra forskningen. Dette handler ikke om dyktighet, men om mangel på forutsigbarhet og usikre betingelser for en videre forskerkarrière, som for mange faller sammen med etablering av familie. I andre deler av norsk arbeidsliv er det mulig å kombinere familie og karrière. Dette er mye takket være politikk frontet av den nye kunnskapsministeren. Ved å ta de grep vi foreslår, tror vi flere kvinner vil velge en forskerkarrière.

Et generasjonsskifte

Høyere utdanning og forskning står foran et generasjonsskifte. Antall årsverk for professorer under 45 år ved universiteter og høyskoler var i fjor under ti prosent (tall fra NSD). For å sikre en jevn overgang til yngre krefter og kontinuitet i forskning og undervisning, må mellomsjiktet fra doktorgrad til professor løftes. De som i dag er unge og lovende, skal i morgen lede forskningsgrupper, ha undervisningsansvar og veilede studenter. Hvem som skal utgjøre norske forskningsmiljøer fem år frem i tid bestemmes nå. Hvis vi ønsker gode forsknings- og utdanningsmiljøer i fremtiden, må vi satse på unge, talentfulle forskere. Dette er i tråd med fjorårets forskningsevaluering i regi av Forskningsrådet, hvor en av de viktigste anbefalingene var å bedre karriereveien for unge forskere. Forskningsmeldingen 2013 er Regjeringens sjanse til å følge opp.

  1. Les også

    Dyrker nysgjerrigheten

  2. Les også

    Vi må undre oss mer

  3. Les også

    For lite risiko i forskernes elitedivisjon

  4. Les også

    Kø av unge hos karrièreproffene

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Unge forskere skremmes bort av mangel på faste jobber

  2. DEBATT

    Kunsten å lede et universitet | Stølen, Mo, Gornitzka og Sandset

  3. KRONIKK

    Jeg frykter vi går fra å være en A-høyskole til et B-universitet og at studentene vil lide mest under det

  4. KRONIKK

    Norsk næringsliv trenger flere IKT-eksperter

  5. DEBATT

    3 forskere: Verden er større enn EU

  6. DEBATT

    Det er en myte at norske forskere kaster bort mye tid på å konkurrere om forskningsmidler | Sveinung Skule | Espen Solberg