Kronikk

Norsk musikk i krise

  • Spellemannprisen
  • Platebransjens Etiske Råd
  • Music Export Norway
  • Styremedlem
  • Daworks Records
  • Jørn Dalchowdirektør

Musikkbransjen feirer fremdeles seg selv på Spellemannprisen, men oppsmuldringen av verdikjeden har startet. Hvem skal da sikre mangfold og nyskapning de neste årene? spør Jørn Dalchow. Her Årets spellemann, Espen Lind. STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Platebutikker legges ned, musikkprogrammer fjernes fra TV-skjermen og på radio sendes norsk musikk på natten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk innspilt musikk har aldri tidligere hatt et slikt kreativt mangfold som de siste årene og utgjort så stor andel av hva folk kjøper. I fjor var 38 prosent av all musikk som ble solgt i Norge norsk. De siste årene har andelen vært 35-43 prosent. En utrolig prestasjon i konkurranse med internasjonale plateutgivelser.

En viktig årsak har vært bred etablering over flere år av nye norske artister og mulighetene for disse til å bli oppdaget i og leve av sitt hjemmemarked. Nå er denne positive utviklingen i alvorlig fare fordi mange av disse mulighetene er i ferd med å forsvinne samtidig som musikkbransjens økonomi er kraftig forverret.

Falt med 90 millioner.

I 2008 falt det norske platemarkedet med 90 millioner kroner. 30 millioner av dette var norsk musikk. Siden 2007 har 84 millioner kroner blitt borte fra norsk musikk i platemarkedet. Enorme summer i et lite marked som Norge. På få år har vi nærmet oss en halvering av markedet. Selv om andelen norsk musikk som selges er høy, har kaken blitt mye mindre. Dette er ingen overraskende utvikling når folk flest i Norge risikofritt kan stjele musikk på nettet uten at myndigheter og politi reagerer.

Dette svir ikke lenger, men nærmer seg derimot et kritisk punkt for opprettholdelsen av hele verdikjeden i musikkbransjen. En bærekraftig verdikjede er helt avgjørende for en bransje som er avhengig av kontinuerlig introduksjon av nye produkter. Når artister, låtskrivere, plateselskaper og andre aktører ikke lenger kan leve av det de driver med bremses nyetableringen.

Nedprioriterer norsk.

Samtidig som musikksalget stuper, velger mange medier bort eksponering av norske nykommere. Kanal 24 var flinke til å spille ny norsk musikk og introduserte mange debutanter for sine lyttere. Dette endret seg dramatisk da Radio Norge i fjor overtok stasjonen. De spiller nesten ingen nykommere, kun veletablerte låter som allerede har funnet et stort publikum andre steder.

Vondt har gått til verre når P4 av konkurransehensyn har lagt seg tettere opp til Radio Norges profil. P4 hemmeligholder sine spillelister av samme hensyn. Spillelistene settes opp ukentlig og er radioenes styringsverktøy over hvilken musikk de skal prioritere å spille. Nylig ga P4 beskjed om at de fjernet den såkalte «norsklisten» som sørget for en viss rotasjon av norsk musikk i løpet av døgnet, for det meste på kvelds— og nattetid. Etter mange negative reaksjoner har de nå meldt gjeninnføring av listen i sendeflaten 03.00-05.00(!).

Det er verdt å minne om at situasjonen på P4 fra før av ikke var spesielt bra for ny norsk musikk og at «norsklisten» av de fleste i bransjen kun har vært oppfattet som et konsesjonsvennlig tiltak ovenfor Medietilsynet. Radio 1 følger P4s musikkprofil nøye. Som landets største kommersielle radiokanal setter P4 agendaen for mange av deres konkurrenter. Dermed forplanter nedprioriteringen av ny norsk musikk seg utover i Radio-Norge.

NRK et lyspunkt.

Nordmenn flest hører radio på dagtid og derfor defineres prime-time som perioden 06-18. En låts plassering i såkalt A-, B- og C-rotasjon på spillelistene sikrer spilling i denne perioden. Dessverre er det på disse listene de kommersielle stasjonene velger bort nytt og norsk. Denne nedprioriteringen er vanskelig å forstå når vi samtidig ser at andelen norsk musikk som selges er høy og stabil. Dette burde jo være det beste argumentet for øket norsksatsing. Lyspunktet i denne radiotrenden er NRK. Deres tre riksdekkende kanaler prioriterer mye ny norsk musikk, men presset på dem fra norske artister og plateselskaper har blitt stadig større i takt med de kommersielle stasjonenes unnfallenhet.

TV-situasjonen er ikke særlig bedre. Flere programmer som har eksponert musikk har forsvunnet fra skjermene, mens andre har valgt å nedprioritere musikk til fordel for annet innhold. De fleste gjenværende programmene velger nå først og fremst kjente og etablerte artistnavn.

Nedgang i musikkvideoer.

Norsk musikkvideoproduksjon skjøt fart i første halvdel av dette tiåret. En ny generasjon filmskapere fikk vist seg frem når nye visningsmuligheter for musikkvideoer åpnet seg. ZTV, MTV Norway, Topp 20 og Svisj var viktige arenaer. De siste årene har dette endret seg dramatisk. ZTV ble lagt ned. Det samme ble Topp 20. Svisj flyttet sine sendinger til NRK3, en kanal med lave seertall. Da digital-TV ble introdusert i fjor, ble det bestemt at én musikkvideokanal skulle være med i utvalget til riks-TV. Valget falt på The Voice – en kanal som satser på urban musikk. Hvor mange slike artister og musikkvideoer har vi egentlig i Norge? Resultatet av denne utviklingen har blitt en kraftig nedgang i norske musikkvideoproduksjoner.

Dagspressen dekker fortsatt mye musikkstoff, men nå ser vi at det mer og mer er en dreining mot kjendisfokusering også i denne dekningen. Er du ikke allerede kjent eller har vært på TV, må du regne med en hard kamp for spalteplass og albumanmeldelse uansett hvor god artist du er.

Færre platebutikker.

Våren 2008 ble Free Record Shop med sine rundt 50 butikker solgt og omdannet til spillbutikker. Dermed forsvant en av de tre store kjedene i Norge og mange norske byer mistet sin platebutikk. Platekompaniet og Musikkverket dominerer nå faghandelmarkedet med tilsammen ca. 70 butikker. Presset på de få gjenværende butikkene for å ta inn og eksponere nye produkter har vokst samtidig som disse har blitt mer restriktive i sine innkjøp. I slike tider er det også for dem lettere å satse på det trygge og allerede utprøvde.

Digitaldistribusjon.

Digitaldistribusjon er for mange nykommere en god løsning, men gir foreløpig lite inntekter fordi dette kun står for ca. 10 prosent av det norske markedet. Er du en ukjent artist uten plateselskap er det dessuten vanskelig å få ordentlig digitaldistribusjon. Distributørene vegrer seg mot å inngå avtaler med ukjente enkeltartister. Det blir for kostbart og tidkrevende for dem. På samme måte som hos de fysiske distributørene prioriteres heller kjente artister og plateselskaper med flere utgivelser i katalogen.

Vi ser den samme trenden innenfor konsertmarkedet, der bookingagentene nå satser sjeldnere på nye artister. Finanskrisen har også gitt eventmarkedet et skudd for baugen. Eksklusive konserter for næringslivet har vært en viktig inntektskilde for mange artister. I dårlige tider er slike kostnader noe av det første som blir kuttet i budsjettene.

Den samlede effekten av disse hendelsene begynner vi nå å merke. Nye artister møter oftere lukkede dører. Oppsmuldringen av verdikjeden har startet. Hvem skal da sikre mangfold og nyskapning de neste årene?

Jørn Dalchow JAN TOMAS ESPEDAL

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Vil tvinge radiokanalene til å spille mer norsk musikk

  2. DEBATT

    Vil ha minst 40 prosent norsk musikk i prime-time radiotid

  3. KULTUR

    Krever større andel norsk musikk i strømmetjenestene

  4. KULTUR

    De små selskapene banker de store på Spellemann

  5. KULTUR

    Slik har Karpe og Billie Eilish gjenopplivet albumformatet

  6. A-MAGASINET

    Rune Larsen pleier å si at Sissel Kyrkjebø ble sendt til jorden av én grunn: Denne.