De forunderlige klimamytene

- "klimaforkjemperne" snakker ikke  lenger om global oppvarming,  temperaturen har jo gått ned siden 1998. skriver Ivar Giaever.

Det er fantastisk hvor stabil temperaturen har vært de siste 150 år.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Siden 1988 har jeg tre måneder i året vært ved Universitetet i Oslo, men aldri blitt spurt om noe som helst av folk i administrasjonen. I juni holdt jeg på oppfordring fra Klimarealistene et foredrag i Urbygningen. Rundt 150 klimarealister pluss min søster dukket opp, men ingen politikere eller byråkrater.

Jeg gir råd bare hvis jeg blir spurt, men siden global oppvarming er så viktig vil jeg her gjøre et unntak.

Stabilt

Ivar Giaever

Det er noen mennesker, kanskje er de til og med vitenskapsmenn, som måler og regner ut gjennomsnittstemperatur for hele jorden for et helt år, og de har kommet til at jorden er blitt 0,8 grader varmere på 150 år. Når du måler temperatur i luften, måler du hvor fort molekylene beveger seg. Ved ca. 273 minusgrader slutter molekylene å bevege seg, og det definerer nullpunktet på Kelvinskalen, som fysikerne bruker. Jordens temperatur var derfor ca. 15+273=288 K i 1860 og etter 150 år hadde den steget til 288,8 K. Det er fantastisk hvor stabil temperaturen har vært!

Hvordan er det mulig å måle gjennomsnittstemperaturen over hele jorden over et helt år? Etter mitt skjønn er det simpelthen ikke mulig, og det hele minner meg om H.C. Andersens fortelling Keiserens nye klær. I dette tilfellet er det jeg som har rollen som den lille gutten.

Temperaturmålinger holder mange i arbeid ved NASA Goddard Institute for Space Studies. De har termometre plassert rundt om på jordkloden som leses av og man regner ut gjennomsnittet. De sier at det er ønskelig med et system som krever 2952 soner med termometre, men de har bare 600 soner i dag. Én sone tilsvarer rundt regnet halvparten av Norges areal, slik at det ville vært to termometre for Norge. Hvor skulle disse plasseres? Ifølge NASA er det bare åtte termometer sør for 60. breddegrad, så der er det langt mellom målepunktene!

Kan ikke sammenligne

Hvis en hadde hatt et konstant antall termometer plassert rundt på jorden, kunne en kanskje ha en slags algoritme, gjøre eksakt det samme hvert år for å sammenligne et år med det neste, men slik er det ikke. Ifølge Fred Singer var det 10 000 målestasjoner I 1970 og i dag er det ca. 3000.

Et viktig spørsmål for dem som tror at temperaturen har steget, er: Hvorfor har temperaturen steget? Kloke hoder har funnet ut at dette skyldes klimagassen CO{-2} i luften. CO{-2}-konsentrasjonen har gått opp ganske jevnt, i hvert fall siden 1900. Men det har ikke den antatte temperaturen gjort, Den økte med 0,4 grader fra 1900 til 1940, var mer eller mindre konstant til 1980, og økte så 0,4 grader til 1998 og siden da har temperaturen sunket litt. Derfor er det i hvert fall ikke sannsynlig at temperaturstigningen skyldes CO{-2}, da sammenhengen er svak. Andre kloke hoder som arbeidet for tobakksprodusentene i USA fant rundt 1980 ut at lungekreft var forårsaket av margarin fordi margarinkonsumet økte i samme takt som lungekreften.

Lavere temperatur

Men «klimaforkjemperne» snakker ikke lenger om global oppvarming, temperaturen har jo gått ned siden 1998! I USA, hvor vi har flest termometer, var 2010 det 23. varmeste året. KLIMAFORANDRINGER, med store bokstaver, har inntatt avisene. Men hvis vi snakker om klimaforandringer må vi måle det på et vis, og det er ikke enkelt. Klima er av the World Meteorological Organization definert som gjennomsnittsværet for en 30-årsperiode. Hvis jeg har forstått alt riktig, trenger man da minst to 30-årsperioder for å påvise forandringer i et klima.

Nærhet

Kanskje på grunn av Internett er det blitt vanlig å tro at vi har kommet nærmere alle sammen, men det gjelder absolutt ikke klimaet. I USA har det vært noen store stormer nylig, men det vet vi bare fordi vi leser om det i avisene og ser TV-bilder. Vi vet heller ikke om det regner og blåser i Trondheim hvis vi bor i Oslo. Hvor mange klimasoner det er i verden vet jeg ikke, men de er, stort sett, uavhengige av hverandre.

Hvis det blir forandringer i klimaet må det jo også bli bedre noen steder, for eksempel i Trondheim. Men det er det ingen som vil innrømme. Med mer CO{-2} i luften blir i hvert fall avlingene større over hele jorden, for plantene ble utviklet på en tid da det var mer CO2 i luften enn i dag; tro det eller ei, de store bjerketrærne i hagen sulter.

Men hva med havet, stiger ikke havet syv meter hvis isen på Grønland smelter? Jo, og hvis alle isbreene smelter, stiger havet ytterligere én meter, og på Sydpolen ligger det is som tilsvarer 92 meter. Dette er jo virkelig skremmende, men ifølge Wikipedia stiger havet ca. 20 cm pr. 100 år, og slik har det vært i noen hundre år. Det har altså ikke vært noen unormal stigning av havet i de siste hundre årene.

Jeg leste nylig i Aftenposten at lederen for LO hadde gått tilbake på klimaforliket. Først trodde jeg at han hadde sagt noe fornuftig, men så var det bare at andre land må slutte å kjøre bil, slik at vi kan gjøre det med god samvittighet her i Norge

To råd

Hvis du etter å ha lest dette likevel tror at klimaendringene skyldes CO{-2} og har dårlig samvittighet fordi du ikke har gjort nok, har jeg til slutt to råd.

  1. Bruk atomkraft, for da øker ikke CO{-2}-konsentrasjonen i luften. I Japan ble seks reaktorer ødelagt av et av de største jordskjelvene som noensinne er blitt observert på jorden, og attpåtil ble de utsatt for en flodbølge på 40 meter. Men ingen menneskeliv gikk tapt på grunn av stråling, så min konklusjon er at kjernekraften er sikker.
  2. Vi er mange mennesker på jorden. Kanskje hjelper det miljøet dersom vi blir færre. Kina introduserte en lov i 1970 som sa ett barn pr. kvinne. På grunn av dette har 375 millioner kinesere ikke blitt født. Det er flere mennesker enn innbyggertallet i USA. Det er sikkert ikke populært, men kan dette være en idé for en månelanding som Norge kanskje kan gjennomføre?