Kronikk

Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt

  • Birgitte C. Huitfeldt
    MA/Sakprosaforfatter, journalist og forsker på dialog

Jordan B. Peterson (bildet) blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som «In Order to think, you have to risk being offensive», går som varmt hvetebrød, skriver kronikkforfatteren. LINDA NÆSFELDT

Jordan B. Peterson har satt fingeren på tidsånden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

LINDA NÆSFELDT

LINDA NÆSFELDT

I kulturkrigenes tid i vår del av verden er det å ytre seg offentlig eller å innta en verbal plattform blitt en sport uten risiko og en rettighet som tas for gitt. Det hyles fra alle kanter i en verden som ikke hører etter.

Vi lever i en verden av skjulte motiver, propaganda, falske nyheter, politisk og personlig sjikane, trakassering og forsøk på totalitarisme og fanatisme. Vi har fått ord-ofre og krenkede. Alt sammen i ytringsfrihetens tid.

Men hvor vil vi med vår vestlige ytringsfrihet i dag, og hvordan forvalter vi den, som en frihet?

Har den en fremtid, og hvem bærer dens sanne ansikt i dag?

Veiviseren

En høy, lett slentrende, middelaldrende mann med grånende tilbakestrøket hår, og med en ualminnelig sterk karismatisk utstråling og budskap har inntatt stadig flere offentlige rom og arenaer i USA og Europa de siste tre årene. Han går viralt. Unge menn som famler frem sine personlige problemer for åpen mikrofon får ham til å gråte.

Han er den canadiske psykologiprofessoren og forfatteren Jordan B. Peterson (født 1962). Han har til de grader tatt ordet i vår tid. Han elskes og forgudes av tusenvis av unge menn verden over, som hevder at han har reddet deres liv. Av kolleger og andre blir han sett på som en akademias rockestjerne. Hans inntekter pr. i dag ligger innenfor sistnevnte sjangers kategori.

Les også

Jordan Peterson: – Norge har størst ulikhet mellom menn og kvinner

Av venstresiden i amerikansk politikk blir han sammenlignet med Adolf Hitler. Han vil den nyere identitetspolitikken til livs, og han har bitt seg fast i det digitale benet. Hans konsept er at det er lettere å bli hørt og sett enn å bli lest.

At han synes å være over alt, sier mer om oss enn om ham. Vi søker ham opp på nettet og hører på hans tilsynelatende enkle, faderlige og oppdragende instrukser som «rydd rommet ditt, og rett deg opp i ryggen før du kan hjelpe andre og deg selv!» og «vær takknemlig selv om du lider!»

Unge mennesker, og særlig unge menn verden rundt, tyr til Petersons enkle, men dyptpløyende leksjoner om moderne væren i timevis hver eneste dag. De har trykket ham til sitt hjerte.

For Peterson er en av dem som snakker direkte til dem fra skjermen. Han ser dem, holder dem og vil hele dem. Det er kanskje så enkelt.

Og best av alt i en utydelig tid: Peterson legger ingenting imellom. Han sier det som bør sies, han legger ikke skjul på at livet er hardt arbeid, at det er vanskelig å leve. Men han gjør det med varme.

Les også

Les Ola Gimse Estenstads Si ;D-innlegg: Jordan Peterson er grunnen til at jeg ser lys i enden av tunnelen

Frelser eller folkefiende?

Men budbringeren er ikke alltid velkommen.

Universitetet i Cambridge tilbakekalte i mars i år en invitasjon til Peterson om et to måneders forskningsopphold ved universitetets teologiske fakultet som reaksjon på at det er publisert et bilde på nett som viser Peterson sammen med en student som bærer en T-skjorte med påskriften «I'm a proud islamophobe». Reaksjonene som skulle utløse avgjørelsen fra fakultetet i Cambridge om å avlyse Petersons opphold, kom først på Twitter og Facebook.

Omtrent samtidig har New Zealands største bokhandlerkjede i Christchurch trukket Petersons bok fra 2018, 12 Rules of Life – An Antidote to Chaos fra sine hyller. De velger sensur av Peterson fordi hans bok inneholder et kapittel om voldsmannens psykologi («The Dark Psychology of Mass Shooters»).

Massakren med samme navn, som førte til at 50 mennesker mistet livet, har satt fyr på frykten mot personer som snakker offentlig om vold. På psykologispråket kalles dette i beste fall for projeksjoner. Man hevder at Peterson bidrar til å spre ondskapen, han blir identifisert med den. Og der slutter også dialogen. Opplysningsbehovet for nye ideer og forståelse undergraves i ren redsel. Man vil ikke vite om voldens opphav i mennesket.

Er psykologiprofessoren som vil redde verden gjennom den enkeltes ansvar, i ferd med å bli gjenstand for en massepsykose fundert på ren redsel for mer uro og vold? Grupper av studenter roper fra sine campus-arenaer: «Peterson can’t say that!».

Sterkest reaksjon vakte Peterson da han først ble verdenskjent i 2016. Han gikk offentlig ut med en protest mot at man i USA ville endre språket og innføre pronomenet «hen» juridisk likestilt med «han» og «hun». Peterson påsto at det lingvistisk var uforsvarlig og dessuten juridisk ulovlig å endre det amerikanske språket.

Siden har det gått slag i slag for Peterson. Nylig har han selv opprettet den anti-sensur-insisterende nettsiden for ytringsfrihet Thinkspot, hvor et stadig økende antall sensurerte tenkere får en ny plattform for sine meninger.

Makten i det muntlige

Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris.

Samfunn barrikaderer seg. Nye ideer knebles, og verden slutter å utvikle seg, være i diskusjon og i dialog. Det er blitt farlig å være uenig, man må være for, ellers er man mot.

Peterson har brukt årtier av sitt yrkesaktive liv på å få oss til å lære om verden og oss selv, forstå og kommunisere med andre. Et ensomt korstog og en innbitt kamp mot all mulig politisk korrekthet og fundamentalistisk gruppementalitet, både innenfor og utenfor akademia.

Les også

Les også Ingunn Øklands kommentar: Jordan Peterson er kjendisprofessoren som kommanderer og forkynner

Peterson er i dag verdens mest kjente (og velstående) offentlige intellektuelle, og han selger bevisst sine ideer på YouTube. Allerede i 2016 hadde Peterson 1 million seere på sine videoer viralt. Tidsfenomenet Jordan B. Peterson har til fingerspissene fulgt sine egne maps of meaning og 12 Rules of Life for å nå dit han er i dag som talsmann og formidler.

Han har villet lære verden å te seg, han vil vise oss veien utenom det kaos vårt eget liv og verden rundt oss i dag representerer. Han er predikant, profet og lærer, men først og fremst en mester med ord.

Vi lever i en verden som ikke vil ha mer bråk. Man tier de kontroversielle tenkerne i hjel. Men dette har sin pris.

Peterson har villet nå ut, nå frem til den enkelte. Han vil favne det menneskelige i en umenneskelig tid. Det har han klart. Han vet at mange deprimerte studenter i dag ikke orker å lese i dybden, men han vet at de hører på ham når han snakker direkte til dem på nett. Han kalles a multimedia-genic prophet.

At han i 2013 begynte å få videofilmet sine egne forelesninger i sosial- og personlighetspsykologi på universitetet i Toronto, kan neppe kalles en tilfeldighet, selv om Peterson selv hevder han gjorde det for å bli en bedre lærer. Han er kunnskapsrik og en glitrende formidler, psykolog og forretningsmann. I dag er han god for mange millioner kroner i året, og da har vi ikke engang snakket om salg av hans bøker Maps of Meaning – The Architecture of Belief (1999) og 12 Rules of Life – An Antidote to Chaos (2018).

Forskjeller til besvær

Peterson har satt fingeren på tidsånden, hvor nihilismen slumrer på dagtid mens skjermene lyser om natten.

Og med kun det til felles med mange andre vestlige akademikere i vår tid at han er ute i hardt vær, representerer han noe nytt og nødvendig, en tro på enkeltindividets iboende muligheter.

Som Ibsen oppfordrer han til å være seg selv fullt og helt, og han advarer mot omveier til å finne mening i livet. Hans bok fra 2018, 12 Rules of Life – An Antidote to Chaos har på bare ett år solgt i over 3 millioner eksemplarer verden rundt.

Visjonæren Peterson blir stemplet som transfobisk, erkekonservativ, kvinnemotstander og antifeministisk, mens salget av T-skjorter fra hans nettside med påskrifter som In Order to think, you have to risk being offensive, går som varmt hvetebrød. Han sier selv at hans tenkning er en blanding av teologi, litteratur, historie, psykologi og filosofi, og at han absolutt ikke har noen politiske ideologiske motiver.

I en «krenket verden» tåler man dårlig darwinistisk tenkning. Grupper av minoriteter og illsinte motstandere i vår tid skriker mot ham: «se oss!», men Peterson holder på sitt: «Det er forskjell på mennesker, på menn og kvinner, og samfunnet har til alle tider vært, og vil alltid være, fundert på hierarkier».

Denne kronikken er den første i en serie kalt Ytringskrigen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Samfunnsdebatt
  3. Universitet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sensurspøkelset viser seg for åpen scene. Jordan B. Peterson vil bli fjernet fra mange fora fremover.

  2. DEBATT

    Det er viktigere enn på lenge å verne om en liberal ytringskultur

  3. KRONIKK

    Mannlig verge. Sexisme. Total undertrykkelse. Hvordan er det egentlig å være saudiarabisk kvinne i dag?

  4. KRONIKK

    Før var hun en godt likt og «politisk korrekt» feminist. Nå opplever Judith Butler å bli lagt for hat.

  5. KULTUR

    Den intellektuelle superstjernen Sam Harris: – Kampen mot kunnskap kommer til å ende stygt

  6. KRONIKK

    Venstrefolk må fortelle oss hvem de er