Hvordan har pandemien påvirket livskvaliteten vår?
FHI-forskerne ble overrasket over ett av funnene.
I over ett år har covid-19-pandemien innskrenket livet vårt, rammet helse, handlefrihet og sosiale bånd. Hvordan går det egentlig med oss? Hvordan har pandemien og smitteverntiltakene påvirket livskvaliteten vår?
Livskvalitet er ett av disse begrepene som vi alle vet hva er, men som likevel er vanskelig å definere. Vi vektlegger litt forskjellig. Det som er betydningsfullt for én, kan være betydningsløst for en annen.
Skal vi si noe allmenngyldig om livskvalitet, må vi ha en tilnærming som dekker vesentlige betingelser for et godt liv. God livskvalitet handler om å ha det godt og om å fungere godt – oppleve trygghet og handlefrihet, mestring, mening og fellesskap.
Verdens helseorganisasjon, forskere og en rekke andre aktører har varslet at pandemien og smittevernstiltakene vil få store og negative konsekvenser for livskvalitet, psykisk helse og ensomhet både på kort og lang sikt.
Folkehelseinstituttet har fra 2019 samlet inn livskvalitetsdata fra nærmere 150.000 nordmenn som deltar i folkehelseundersøkelsene i fylkene. I løpet av pandemien har rundt 90.000 nordmenn deltatt, og mer enn 8000 fra Agder og Nordland har bidratt i oppfølgingsundersøkelser. Vi har derfor hatt mulighet for å studere endring i livskvalitet fra før pandemien og gjennom dens ulike faser.
Thomas Sevenius Nilsen er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.
Ragnhild Bang Nes er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er også tilknyttet Promenta ved Universitetet i Oslo.
Thomas Hansen er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og Nova/OsloMet.
Nedgang i ensomhet
Undre selve nedstengningen i mars var bekymringen sterkere og tilfredsheten lavere. I juni 2020 var imidlertid de fleste sider av livskvaliteten som før pandemien.
Til vår overraskelse fant vi endatil en samlet nedgang i ensomhet - selv om enkelte grupper, som eldre kvinner, hadde en liten økning. Den høye livskvaliteten i juni reflekterer sannsynligvis at folk flest er tilpasningsdyktige, men også årstiden kan ha hatt noe å si, i tillegg til at deler av samfunnslivet igjen var tilbake til normalen.
I november/desember var livskvaliteten klart redusert. Ensomheten og nivået av psykiske plager hadde økt i alle aldersgrupper, særlig i Bergen og Oslo med de strengeste tiltakene. Her var livskvaliteten på linje med den vi finner i land i Sør-Europa.
Særlig oppga kvinner, enslige, permitterte, de yngste og de aller eldste dårligere livskvalitet.
Årets World Happiness Report viser likevel at Norge fortsatt troner blant de lykkeligste landene i verden. Relativt lave smittetall, gode levekår og velferdsordninger og den høye tilliten til hverandre og til helsevesenet har sannsynligvis bidratt til å begrense de psykiske skadevirkningene.
I et internasjonalt perspektiv er det likevel iøynefallende at vi ser så klare negative livskvalitetseffekter i Norge, ikke minst i Agder og Nordland hvor smittetallene og restriksjonene har vært relativt begrensede.
Jevnere fordelt livskvalitet
Et interessant funn er at livskvaliteten nå synes jevnere fordelt. Gruppene som hadde best og verst livskvalitet før pandemien, ser ut til å ha blitt mindre. De som var ensomme før pandemien, var for eksempel mindre ensomme både i juni og desember.
Når alt er stengt og alle er hjemme, vil kanskje opplevelsen av utenforskap være mindre påtrengende?
Kanskje har også oppfordringer om å «ta vare på hverandre» hatt reell effekt, særlig for dem som i utgangspunktet opplevde utenforskap og lite støtte? Og kanskje var de allerede ensomme mer trent i isolasjon, mens de ikke-ensomme opplevde omveltningen større og hadde mer problemer med å tilpasse seg?
Blir ensomheten langvarig?
Hva så etter pandemien? De sosiale restriksjonene har nok ført til ensomhet, psykiske plager og redusert livskvalitet, men som i hovedsak er tidsavgrenset og situasjonsspesifikk.
Det tyder resultatene fra juni-undersøkelsen på, det samme gjør en rikholdig forskningslitteratur.
Selv etter personlige livsomveltninger og kriser på befolkningsnivå returnerer livskvaliteten vanligvis forholdsvis raskt til sitt vante nivå.
Men det er store individuelle forskjeller både i tilpasningsevne og livsbetingelser, og noen får dype og varige mén. Langvarig ensomhet og psykiske plager kan gi dårlig søvn, helse, selvbilde og fungering, som igjen forsterker psykiske plager.
For noen vil det derfor være krevende å hente seg inn og vanskelig å bryte de negative spiraleffektene etter pandemien, ikke minst om arbeid og økonomi er rammet.
Mer vekst og mening på arbeidsplassen
Utover personlige konsekvenser kan pandemien medføre strukturelle endringer i hvordan vi organiserer samfunnet. For tiden er det rettet mye fokus på mulige varige endringer av arbeidslivet i retning av mer hjemmekontor.
Det gir økt fleksibilitet og kan være viktig for enkelte i faser av livet.
I våre undersøkelser ser vi imidlertid at forekomsten av psykiske plager og ensomhet er større for dem som nå arbeider hjemme, enn for dem som fortsatt er på arbeidsstedet.
Opplevelse av vekst, engasjement og mening skjer gjerne i det sosiale. For mange gir hjemmekontoret lite grobunn for å fylle dypereliggende behov for mening, engasjement og fellesskap. Arbeidsstedet er en av de viktigste sosiale vekstarenaene vi har, og livskvalitetsundersøkelsene viser at de som er uten arbeid eller annet meningsfylt virke, systematisk oppgir dårligere livskvalitet.
Stor optimisme
Før pandemien oppga 16 prosent av befolkningen dårlig livskvalitet, i desember var andelen 24 prosent. Det er avgjørende at pandemien ikke sementerer denne andelen, eller at den utvikler seg videre i feil retning. Noen grupper, spesielt dem som faller ut av arbeidslivet, kan få en varig knekk i livskvalitet og psykisk helse.
Ved Folkehelseinstituttet er livskvalitetsforskning og -måling et nytt satsingsområde. God livskvalitet er en felles verdi, et bærekraftsmål og et mål for folkehelsepolitikken. God livskvalitet har også sammenheng med viktige både individuelle og samfunnsmessige gevinster - som deltagelse, innovasjon og produktivitet, sunnere livsstilsvalg, bedre helse og lengre liv. Med jevnlige livskvalitetsmålinger kan vi følge utviklingen over tid og prioritere innsats.
Pandemien er utfordrende for oss her og nå, men historien og forskningen har vist oss at tilpasning er en grunnutrustning for mennesker flest.
Når vi spør folk om hvor fornøyd de forventer å være om fem år, finner vi stor optimisme med tanke på fremtiden. Vi forventer faktisk å være mer fornøyde om fem år enn det vi var før koronaen. Dette viser en tro på og tillit til at Norge har de forutsetninger som skal til får å gi oss gode liv fremover. La oss håpe at vi som samfunn er den tiltroen verdig.
