Kronikk

Imperialisten Kina i Afrika

  • På Forskningsopphold I Mosambik.
  • Kommunikasjon
  • Forf>professor I Medier
  • <forf>helge Rønning <

Kina har reist seg som økonomisk stormakt og øker sin innflytelse i verden. Ikke minst i Afrika rykker kineserne inn i det økonomiske liv. Overfor fattige afrikanske land utnytter Kina sin overmakt for hva den er verd.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

HANDELSINVASJON. I begynnelsen av mai var jeg i Lusaka, hovedstaden i Zambia. Sammen med noen bekjente kjørte jeg langs Cairo Road, som er den største forretningsgaten i byen. Forrige gang jeg var her, var fortauene og mange av inngangene til husene, og noen av forretningslokalene, preget av små afrikanske butikker og handelsboder. Denne gang var mange av disse forsvunnet. Isteden fantes det kinesiske butikker med kinesiske eiere og personale som solgte kinesiske varer. Jeg spurte mine venner hva som var skjedd, og de sa denne kinesiske handelsinvasjon begynte for litt over ett års tid siden, ikke så lenge etter at Kina investerte 100 millioner dollar i Zambias nedkjørte koppergruveindustri.

Langsiktig satsning.

Det samme utviklingen med vekst i kinesisk detaljhandel er nå blitt et fenomen over store deler i Afrika. I Sør-Afrikas småbyer, i Mosambik, i Senegal. Zimbabwe er sannsynligvis et mål for lignende ekspansjon. Det er mye som tyder på at den zimbabwiske regjerings brutale "Operation Murabatswina/Restore Order" som gjorde 700 000 mennesker hjemløse, er et ledd i dette. En viktig målsetning for operasjonen var å knekke den uformelle økonomien og den uregulerte småhandelen. Bodene til de handlende ble uten skånsel jevnet med jorden. Dette åpner veien for kinesisk småhandel som vil komme inn i en åpning som regjeringen har skapt. Nå er den zimbabwiske økonomien i svært dårlig forfatning, og kjøpekraften er ikke stor. Men det vil på sikt endre seg, og Kina satser langsiktig. Zimbabwe er blitt en av Kinas viktigste samarbeidspartnere i Afrika. I 2004 solgte Kina fly og våpen til landet for 200 millioner dollar. Store deler av Zimbabwes tobakkavling selges nå til Kina, som har sikret seg rettigheter i zimbabwisk jordbruk og industri, og ikke minst i platina og kullforekomster. Kina har også gitt president Mugabe store personlige gaver og skaffet en støysender som hindrer radiosendinger fra utlandet. Kina støtter også Mugabe i FN.

Utnyttelse.

Mosambik har mottatt langsiktige lån og fått bistand til å bygge et nytt utenriksministerium og et stort internasjonalt konferansesenter. Arbeidene ble i stor grad utført av kinesiske arbeidere, som det påstås delvis bestod straffanger. Den kinesiske regjering gav også betydelige bidrag til regjeringspartiet Frelimos valgkamp i 2004. Nå kommer regningen. For et par uker siden ble det slått stort opp i den regjeringskontrollerte dagsavisen at Mosambik nå skulle importere varer fra Kina i stor stil — alt fra biler til små forbruksvarer, som for øvrig i stadig større grad finnes i butikkene og på landets markedsplasser. Mye av det er av svært dårlig kvalitet. Kina har investert i skogsdriften nord i landet, og konsentrert rundt edeltre. De driver det som er blitt betegnet som rovhugst.Mønsteret i den kinesiske ekspansjonen i Afrika er konsentrert rundt tre målsetninger. For det første å skaffe seg adgang til naturressurser, i første rekke olje. For det andre å skape et marked for alle typer kinesiske varer og tjenester. For det tredje å skaffe seg langsiktig innflytelse og økonomisk kontroll.

Kinesisk kontroll.

Et typisk scenario finnes i Angola. Nylig ble Kinas langsiktige og svært fordelaktige kreditt til landet økt til over to milliarder dollar. Kineserne er i første omgang interessert i oljen. 25 prosent av den angolanske oljeeksporten går nå til Kina, som også er i ferd med å skaffe seg utvinningsblokker. Dette er koblet opp mot en storstilet satsing på byggevirksomhet i landet av alle slags - fra skoler til infrastruktur, og en ny bygning for finansministeriet. Angola er et notorisk korrupt land, og særlig oljesektoren er kjent for penger under bordet og store bestikkelser. Mens andre lands firmaer i hvert fall til en viss grad må ta hensyn til korrupsjonsbeskyldninger, er kinesiske selskaper høyt hevet over den slags smålige hensyn både i Angola og ellers på kontinentet. Det langsiktige målet for Kina er også få kontroll med dette potensielt rike landets store naturressurser - i mineraler, skogsdrift, jordbruk og fiske.Et annet oljeproduserende land der Kina har interesser er Gabon. Presidenten i landet Omar Bong Ondimba, som har sittet siden 1967, og ikke står for noe spesielt demokratisk regime for å si det mildt, sa at det som preget den kinesiske politikken var "gjensidig respekt", og "forståelse for ulikheter landene imellom". I klartekst vil det si at Kina ikke skaper problemer for Afrikas ulike autoritære statsledere ved å insistere på menneskerettigheter og demokrati, og heller ikke har problemer med bestikkelser og bonusutbetalinger under bordet. I Sudan begynte den kinesiske oljevirksomheten for ti år siden. Nå eksporteres halvparten av Sudans oljeproduksjon til Kina, og tretten av de femten største selskapene i landet er kinesiske. Da sikkerhetsrådet i september 2004 vedtok en stans i all våpeneksport til Sudan på grunn av situasjonen i Darfur, truet Kina med å nedlegge veto, og endte med å avstå etter at resolusjonen var blitt betydelig svekket.

Våpenindustri.

De kinesiske investeringene på kontinentet øker hele tiden og omfatter stadig flere bransjer, land og typer av forretningsdrift - små som store. Et av satsingsområdene er våpen. Helt siden krigen mellom Eritrea og Etiopia på nittitallet, da Kina tjente mer enn én milliard dollar på salg av våpen til Eritrea, har Kina markedsført sin våpenindustri. Videre er Kina i ferd med å slå seg inn i det raskt voksende telekommunikasjonsfeltet, særlig mobiltelefoni, hvor konsernet Huawei har gått inn i Etiopia, Kenya, Nigeria og Zimbabwe. Kinesiske ingeniørfirmaer er inne i anleggsvirksomhet og underbyr konkurrentene på pris, om ikke på kvalitet. Det gjelder blant annet elektrisitetsutbygging i Zambia og Kenya, og veier og infrastruktur i Mosambik.Ikke minst satses det på eksport av kinesiske tekstiler, som har skapt store problemer for afrikanske produsenter. Et slående eksempel på dette er Sør-Afrika. Eksporten fra Kina til økte med 88 prosent bare fra 2003 til 2004. Flere store tekstilfabrikker har måttet stenge i løpet av de siste årene på grunn av konkurransen fra Kina, og på de siste to år har 36 000 arbeidsplasser gått tapt. Den mektige fagforeningen COSATU har truet med å boikotte alle foretninger som selger kinesiske produkter. Handelsbalansen mellom Sør-Afrika og Kina har svært skjev. Den utgjør 400 millioner dollar i Kinas favør. Det samme mønsteret finnes ellers på kontinentet. I Kenya for eksempel er ubalansen klart økende.

Bistand og innflytelse.

Den kinesiske innflytelsen begrenser seg ikke bare til det økonomiske området. Politisk er den viktigste umiddelbare målsetningen for Kina å få støtte fra Afrika i striden med Taiwan, men på lengre sikt er det tale om å utvikle afrikansk støtte til Kinas utenrikspolitikk på alle områder. Et uttrykk for dette er den samarbeidsplanen som ble undertegnet i april 2005 - New Asian-African Strategic Partnership. For å øke sin innflytelse benytter Kina seg også av bistand. Den består i første rekke infrastrukturtiltak, utbygging av energi, og økonomisk støtte i form av billige lån og kreditter, gaver i form av store offentlige bygninger. Den kinesiske handelen med Afrika har fordoblet seg siden år 2000, og er nå oppe i mer enn 20 milliarder dollar. Ved utgangen av 2005 vil Kina være Afrikas tredje viktigste handelspartner - etter USA og Frankrike. Kinesiske investeringer utgjør nå noe over 900 millioner dollar av de til sammen 15 milliarder direkte utenlandske investeringer. Kina importerer Afrikas råvarer, og eksporterer billige industriprodukter særlig innenfor områder der Afrika selv har en utsatt industriproduksjon. Pillen sukres med bistandstiltak, som igjen er i Kinas interesse.

Diktatur og korrupsjon.

Det viktigste prinsippet i den kinesiske politikken er å ikke blande seg inn i indre politiske forhold. Dette er dårlige nyheter for dem som ønsker å fremme demokrati og menneskerettigheter. Som den kinesiske støtten til Zimbabwe har vist, er slike prinsipper ikke noe som Beijing prioriterer. Kina har ingen problemer med å støtte diktatoriske og korrupte regimer for å fremme egne interesser. Økt kinesisk innflytelse i Afrika representerer derfor utilslørte egeninteresser, og er et klart tilbakeslag for arbeidet for menneskerettigheter, åpenhet og demokrati. Spørsmålet er hvordan de som står for disse verdiene, svarer på dette. Å unnlate å ta opp problemet, under henvisning til at det dreier seg om økonomi og handel, er ingen løsning.

Kinabutikker i hovedgaten i den lille sørafrikanske byen Malelane.

Les mer om

  1. Kronikk