Vi var sterkt presset allerede før budsjettforslaget kom. Nå kan hele studieprogrammer være truet.

Beregninger i budsjettarbeidet for 2023 viser at vi kanskje må redusere rammene for virksomheten med inntil 20 prosent, skriver seks dekaner ved Kunsthøgskolen i Oslo (bildet).

Det vil ha alvorlige konsekvenser for fremtidens kunstutdannelse om ikke Kunsthøgskolen i Oslo får en forbedret økonomisk situasjon.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

At vi har kunstutdanninger av høy kvalitet i Norge, er avgjørende for både kultur-, samfunns- og arbeidsliv. Dette er vi forpliktet til å ta vare på og styrke i et demokratisk samfunn. Men den høyere kunstutdanningen ved Kunsthøgskolen er nå under hardt press.

Økte globale energipriser i kombinasjon med en sårbar økonomi truer nå forutsetningene for at Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag som vitenskapelig høgskole.

Dette er ikke bare et resultat av krig og uheldige omstendigheter. Det skyldes også energipolitiske valg og utdanningsfaglige prioriteringer.

Må redusere rammene

Utdanninger innen kunst og design er høyst spesialiserte, praktiske og fysiske fag. Kunnskapen utvikles gjennom å erfare hva det vil si å skape gjennom kroppen, med hendene, i materialer og med teknikker, verktøy og teknologi.

Dette hevder vi er vesentlige ferdigheter i praksis og innovasjon i dagens digitaliserte samfunn. Ikke minst er kunst og kultur sentrale verdier og samlingspunkter i en kriserammet samtid.

Økningen i energikostnadene i den størrelsesorden vi nå har sett, var ikke mulig å forutse da vi la budsjettet for 2022.

Vi har allerede iverksatt flere radikale tiltak

KHiO har ikke store avsetninger å tære på, ettersom vi langt på vei maktet å holde campus åpent under nesten hele koronapandemien. Som høyere utdanningsinstitusjon er vi også blant de fremste i landet når det gjelder antall studenter som gjennomfører på normert tid.

Beregninger i budsjettarbeidet for 2023 viser at vi kanskje må redusere rammene for virksomheten med inntil 20 prosent.

Reduksjonene kan føre til at vi må innstille opptak av nye studenter, at vi ikke kan lønne gjestelærere, og at vi ikke kan dekke fastlønnsbudsjettet vårt. Da må vi også omskrive studieplaner.

I ytterste konsekvens må vi nedlegge hele studieprogrammer.

Radikale tiltak

Vi har allerede iverksatt flere radikale tiltak for å møte merforbruket i inneværende år.

Det er innført 19 grader i alle bygg og flere andre energiøkonomiserende tiltak. Vi ser på flere ulike måter å redusere undervisningskostnader på.

Dette er likevel ikke nok til å sikre planlagt undervisning og til å skape betryggende forutsetninger for kvalitet i våre utdanninger.

Kunsthøgskolen deler utfordringen med de økte energikostnader med andre universiteter og høgskoler, men som en liten institusjon vil vi ikke automatisk kunne absorbere så store ekstra kostnader.

Flere av våre utdanninger og fagfelt har også et faktisk energibehov for å kunne utøves:

  • Våre keramikere trenger strøm til ovnene for å brenne leiren.
  • Metallkunstnerne trenger strøm til sveising.
  • Scenene der studentene skal ha en publikumsforestilling, må ha lys, lyd og teknikk på plass.

Som nasjonal kunsthøgskole er vi ambisiøse: KHiO har i alt 19 studieprogrammer på bachelor- og masternivå, samt tre årsstudier. Vi ble i 2018 akkreditert som vitenskapelig høgskole med eget phd-program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Skolen har nasjonalt ansvar for flere fag. Viktige institusjoner i landet avhenger av at vi utdanner kandidater på høyt nivå. Dette stiller krav faglig, systemisk og administrativt. Det har gjort at vi har sett behov for å utvikle hvordan vi er organisert, og hva vi prioriterer. Derfor har vi før, under og etter pandemien vært i en kontinuerlig prosess for å sikre at vi har en hensiktsmessig organisering og et godt kvalitetssystem.

Kort sagt: Vi var sterkt presset for ressurser allerede før budsjettforslaget kom.

Behov for nasjonal støtte

Som faglige ledere for kunst- og designutdanningene ved KHiO ser vi svært alvorlig på situasjonen. Vi har fokus på det følgende:

  • Studenter og læring er kjernen i vår institusjon. Studenter som allerede er tatt opp eller tas opp til våre studier, må få mulighet til å oppnå læringsutbytter i studieplanen og ha normal studieprogresjon.
  • Vi skal ivareta våre ansatte i en krevende situasjon og på best mulig måte motivere til at KHiOs samlede faglige kompetanse på alle nivåer og på tvers av studieprogrammer, avdelinger og seksjoner samhandler for å finne løsninger.

Det vil ha alvorlige konsekvenser for fremtidens kunstutdannelse og fagfelt om ikke KHiO får en forbedret økonomisk situasjon. Det fordrer at vi må ha et minimum av handlingsrom for å kunne svare på det samfunnsoppdraget vi har som utdanningsinstitusjon.

Det fremmede forslaget om å avkreve skolepenger fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits vil også ha stor innvirkning på det internasjonale studentmiljøet ved KHiO.

Å kreve slike avgifter er ikke bare usolidarisk forskjellsbehandling. Det kan føre til en svekking av det faglige kunnskapsnivået i vårt felt.

Kunst og kultur er det som holder oss gående

De signalene som følger med årets statsbudsjett, gjør at dagens utfordringer blir et politisk anliggende. I krisetider må vi prioritere. Å nedprioritere høyere utdanning etter år med pandemi, uansett grunn, er etter vår mening et galt valg.

Ikke å prioritere utdanningen av spisskompetente og praksissterke utøvere for den fremtidige nasjonale kunst- og designscenen kan heller ikke være riktig.

Kunsten og kulturen er ikke det siste vi trenger, men snarere det som kan holde oss gående og knytte oss sammen når vi etter å ha kjempet oss gjennom en krise nå møter en annen.

De følgende står bak kronikken:

  • Victoria Meirik, dekan, avdeling Teaterhøgskolen
  • Anna Einarsson, dekan, avdeling Operahøgskolen
  • Snelle Hall, dekan, avdeling Dans
  • Sarah Lookofsky, dekan, avdeling Kunstakademiet
  • Peter Løchstøer, dekan, avdeling Design
  • Boel Christensen-Scheel, dekan, avdeling Kunst og Håndverk