Sunn medieskepsis

Halvparten av nordmenn stoler ikke på de fleste medier. Det burde vel bekymre oss?

De fleste er enig i at journalistikk er viktig. Derfor omtales pressen som den fjerde statsmakt.

For at pressen skal oppfylle sin selvpålagte rolle som samfunnets vaktbikkje, er den avhengig av tillit.

Det er dermed interessant at bare 53 prosent av nordmenn sier seg enig i følgende påstand: «Jeg tror du kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden.»

At halvparten av oss ikke stoler på de fleste medier, burde vel bekymre oss?

Lavere tillit enn Nigeria

Den ferske Reuters-undersøkelsen – verdens største og viktigste medieundersøkelse gjennomført i 46 land – viser at Norge kommer dårligere ut på tillitsmålinger enn land som Nigeria, Kenya, Portugal, Nederland og Danmark.

Tilliten til medier i militærdiktaturet Thailand er på samme nivå som Norge, mens tilliten til aviser på Filippinene – et av verdens farligste land for journalister – bare er 15 prosentpoeng under Norge.

Sistnevnte resultat har vakt oppsikt. Blant de filippinske deltagerne i årets undersøkelse kom det frem at Rappler – nyhetsnettstedet som nobelprisvinner Maria Ressa var med på å grunnlegge – er ansett som det minst pålitelige mediet på Filippinene.

Ressa hevder derfor at Reuters bidrar til å undergrave frie medier gjennom å publisere resultatene fra spørreundersøkelsen. «Som å gi en ladd pistol til autokratiske regjeringer», uttalte hun til The Guardian.

Ingen tillitskrise

En styrke ved Reuters-rapporten er at den muliggjør sammenligning på tvers av markeder. Samtidig viser den at det er store forskjeller i hvordan «tillit» oppfattes og defineres i ulike land.

Spørsmålet er hvilke forklaringer som skjuler seg bak den deskriptive statistikken. Jeg tror at Rapplers lave tillit hos filippinere sier noe om dette landets politiske klima. Jeg tror derimot ikke at Norges lave tillitsmålinger tilsier at vi har en tillitskrise her.

Begrunnelsen min er i hovedsak at nordmenns bruk av redaksjonelle medier er i verdensklasse. Norge (og Japan) har hatt verdens høyeste avisopplag pr. innbygger siden 1980-tallet, og vi bruker i snitt 32 minutter på å lese nettaviser hver dag.

Pressefriheten står sterkere i Norge enn i alle andre land, og vi har verdens høyeste betalingsvilje for digitale nyheter.

Dette indikerer at nordmenn har høy mediekompetanse, og at vi er kildekritiske. Norske nyhetsmedier har et (sunt) kritisk publikum.

Sprikende målinger

Komparative studier er altså interessante, men Reuters-rapporten får frem flere generelle svakheter med spørreundersøkelser. Forholdsvis små endringer i spørsmålsformuleringer kan gi store utslag.

For eksempel ba Medietilsynet et representativt utvalg om å ta stilling til følgende påstand: «Alt i alt, hvor høy tillit har du til norske nyhetsmedier?»

Hele 73 prosent svarer «ganske» eller «svært høy tillit» med denne formuleringen. Den generelle tilliten til norske medier er altså vesentlig høyere i Medietilsynets undersøkelse enn i Reuters-rapporten.

Samtidig er den spesifikke tilliten til enkeltmedier lavere i Medietilsynets undersøkelse. Bare 42 prosent oppgir å ha «ganske» eller «svært» høy tillit til Norges mest populære avis, VG. Tilsvarende hadde 65 prosent av nordmenn tillit til VG i Reuters-rapporten.

Det kan være flere forklaringer på dette store spriket, men utviklingen over tid sammenfaller i begge undersøkelser.

Den mest oppsiktsvekkende utviklingen i begge undersøkelser finner man hos Dagbladet.

Dagbladets fall

Dagbladet har opplevd den mest negative tillitsutviklingen blant norske redaksjoner i moderne pressehistorie. Medietilsynet finner en nedgang fra at 40 prosent hadde tillit til Dagbladet i mars 2019, til at 28 prosent hadde det i oktober 2022.

Reuters-rapporten finner at 64 prosent av nordmenn hadde tillit til Dagbladet i 2019, mot 54 prosent i år. Samtidig har Dagbladet færre PFU-fellelser enn tillitsvinnerne NRK og Aftenposten de siste årene.

Frode Hansen, Dagbladets nye ansvarlige redaktør, har tidligere uttalt at Dagbladet «er en tabloidavis som skriver om det sjokkerende. En klassisk tabloid, og for meg er det et hedersord».

Han har også uttalt at «Tabloidavisene aldri [vil] vinne tillitskampen».

I dette ligger en erkjennelse av at tillit handler om hvordan det ser ut. Dagbladets tabloide vending – altså at den digitale forsiden gradvis er blitt enda mer sjokkartet – er nok hovedforklaringen på tillitsfallet.

Personlig har jeg «tillit» til sannferdigheten i Dagbladets sak om «Svømmelærer Thea (26)» som er «naken helt uten filter». Om det er tillitvekkende, er en annen sak.

Men det tabloide innholdet, og de tabloide virkemidlene, kan overskygge prisvinnende journalistikk, som Dagbladets avsløringer om helseskadelig fluor i skismøring.

Skal norske aviser hevde seg i tillitsmålinger, virker det som om det viktigste er å presentere nyheter med konservativt design og sparsommelig bruk av krigstyper.

Hva er egentlig tillit?

Et annet interessant spørsmål er om respondenter bruker tillitsundersøkelsen til å svare på hvor fornøyd de er med ulike medier, heller enn hvor mye tillit de har til presisjon og sannferdighet.

Reuters-rapporten finner uansett at økonomi og utdanning har sammenheng med tillit til mediene. Kort sagt er det slik at jo dårligere økonomi og lavere utdanning du har, jo lavere tillit har du til nyheter.

Samtidig er det disse gruppene som i størst grad unngår å lese nyheter. Derfor er trolig mediebruk og betalingsvilje en bedre indikator på tillit enn spørreundersøkelser med sprikende resultat.

Ironisk nok er tillitsmålinger et lite presist mål på nettopp tillit.