Kronikk: Hvordan skape en morder? | Erik Nadheim

17 år gamle Birgitte Tengs ble drept på Karmøy i 1995. Drapet er ennå ikke oppklart, og dette blir den første saken KRIPOS' nyetablerte cold case-gruppe skal se på.

Birgitte Tengs-saken er en nærliggende parallell til historien i dokumentarserien Making a Murderer.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Dokumentar-serien Making a Murderer har vakt stor internasjonal oppsikt etter at den ble gjort tilgjengelig på Netflix rett før årsskiftet. Gjennom ti timelange episoder har vi kunnet følge Steven Avery fra delstaten Wisconsin i USA frem til han i 2007 blir dømt til livsvarig fengsel for voldtekt og drap, uten mulighet for løslatelse.

Steven Averys historie er spesiell på flere måter. Han ble født i 1962 og var en småkjeltring og bråkmaker, godt kjent av det lokale politiet, da han i 1985 ble dømt for voldtekt og drapsforsøk på en kvinne. Han nektet hele tiden for å være skyldig. Først i 2003, etter 18 år i fengsel, ble han løslatt da «The Innocence Project» gjennom ny DNA-test kunne vise at Avery var feil person.

Erik Nadheim, forsvarer for Birgitte Tengs' fetter i lagmannsretten

TilstoAvery forberedte etter løslatelsen et søksmål mot myndighetene for uberettiget fengsling. Kravet på 36 millioner US dollar (ca. 310 millioner norske kroner) ble fremmet i 2005. Kort tid etter ble han fengslet for en brutal voldtekt og et bestialsk drap på en ung kvinnelig fotograf han skal ha lokket til gården sin. Etterpå ble liket brent.

Averys unge nevø Brendan Dassey ble dømt som delaktig i både voldtekt, drap og likskjending. Felles for onkel og nevø er at de har lav IQ, og Brendan, som var 15 år på drapstidspunktet, fremstår i TV-serien som klart mentalt tilbakestående.

Avery har hele tiden nektet seg skyldig i hva han er dømt for. Hans forsvarere gikk under rettssaken langt i å påstå at bevisene var plantet av politiet. Det omfattet blant annet blodspor i en bil og en nøkkel som ble funnet i Averys soverom, først etter fjerde gangs ransaking.

Under politiavhør tilsto nevøen Dassey raskt at han hadde voldtatt, drept og i etterkant skjendet liket. Kort tid etterpå sa han det ikke var sant. Til sin fortvilte mors spørsmål om hvordan han kunne lyve om noe slikt, sa Brendan om politiet som avhørte ham: «They got to my head».

Lokker, truer og skremmer

En tilståelse omtales gjerne i straffeprosessen som «bevisenes dronning». Aktor i straffesaken mot Brendan slo også fast: «Ingen tilstår noen gang noe de ikke har gjort!». Men er det virkelig slik?

Det spesielle, sammenlignet med norske forhold, er at politiets avhør med Brendan Dassey ble filmet. Det betyr at vi i ettertid kan se og høre hvordan politiet lokker, truer og skremmer den tilbakestående unggutten til å tilstå.

Og når «tilståelsen» ikke passer det politiets tekniske undersøkelser viser, blir han lagt ord i munnen. Politiet vet at avdøde ble skutt i hodet. Brendan forteller om hvordan han brukte kniv. Til slutt mister politimannen tålmodigheten og spør: «Hvem av dere skjøt henne i hodet?» Etterpå blir dette utlagt som at forklaringen inneholder opplysninger som ikke var alminnelig kjent.

Tok advokaten først

Men er det virkelig slik at ingen tilstår noe de ikke har gjort? Birgitte Tengs-saken i Norge er en nærliggende parallell. 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. Nesten to år etterpå, våren 1997, ble hennes ett år eldre fetter arrestert og siktet for drapet. Han tilsto etter mer enn 100 timer i avhør, men trakk snart etter tilståelsen. Til tross for dette ble han dømt i herredsretten høsten 1997.

Fetterens første forsvarer, Arvid Sjødin, var fra arrestasjonen av overbevist om at klienten opplagt var skyldig. Hvordan skal en ung mann, isolert i varetekt, kunne motstå et massivt politipress, når til og med forsvareren, som er oppnevnt for å hjelpe ham, tror at han er skyldig?

Arvid Sjødin har fortalt om hvordan han også ble manipulert av politiet. «Først tok de advokaten, og så tok de gutten!», har han bittert sagt om dette i ettertid. Etter at Sjødin forsto hvordan han var blitt brukt, gjorde han en imponerende innsats for å oppnå oppklaring av saken.

Ingen protokoll

I lagmannsretten ble fetteren i juni 1998 frifunnet for straff. Som forsvarer for fetteren i lagmannsretten, fikk jeg et skremmende innsyn i politiets avhørsmetoder i denne saken. Det innebar manipulasjon, press, skremsler, trusler og løgner. Fra mer enn 100 timer avhør ble ingen ting protokollert, i motsetning til avhørene med Brendan Dassey som ble filmet.

«Vi kan bevise at du har gjort det», var gjennomgangsløgnen fra politiet i avhørene med fetteren. Og adgang til å se fotball på TV, få besøk av familien eller brev fra kjæresten ble brukt som press av politiet for å få de svarene de ville ha. Fetteren ble også pålagt å dikte en historie om drapet og tegne åstedet og plasseringen av Birgitte og ulike gjenstander. Når historiene og tegningene ikke stemte med faktum som bare politiet kjente, ble han pålagt å lage nye og geleidet gjennom «tilståelsen» ved nikking eller hoderisting.

Rutinene endret

Tenk om vi hadde hatt alt dette på film. Nå har politiet tatt lærdom av måten avhørene ble gjennomført på i Birgitte Tengs-saken. Det er laget nye retningslinjer, og undervisningen på Politihøgskolen er endret, så vi må tro at ingen mistenkt blir utsatt for noe lignende igjen.

Aftenposten TV har laget en paneldebatt om «Making a murderer». Her sier avhørsspesialist Asbjørn Rachlew at denne type avhørsmetoder nå er forbudt i Norge og i store deler av Europa.

KRIPOS har etablert en såkalt cold case-gruppe som skal se på uoppklarte drapssaker. Den første saken cold case-gruppen skal behandle er Birgitte Tengs-saken. Leder for gruppen er Espen Erdal. Han var en av etterforskerne i Birgitte Tengs-saken i 1995. Denne saken fascinerer oss fortsatt. Kanskje løsningen kommer snart?

For det er ikke slik at ingen noensinne tilstår straffbare handlinger de ikke har begått. Årsakene kan være mange. Det er lenge siden antallet som har tilstått å ha drept Sveriges statsminister Olof Palme, passerte 100 personer.

Det er lenge siden antallet som har tilstått å ha drept Sveriges statsminister Olof Palme, passerte 100 personer.


Mer om Birgitte Tengs-saken:

Mer om Making a Murderer :

Også i Norge er det uløste saker:

Les også

Dette er de uløste drapsgåtene

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.