Europa kan aldri bli trygt så lenge Russland har atomvåpen
Natos strategiske valg koker ned til dette: Enten bare sitte på sidelinjen og se på i impotent avmakt og gru, eller å igangsette verdens ende.
Russland har truet med å bruke atomvåpen. Ikke i forsvar, ikke for å opprettholde stabilitet, men for å utpresse og skremme – for å kunne invadere Ukraina og utføre krigsforbrytelser og for å hindre det internasjonale samfunn i å gripe inn.
Under Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni snakket Russlands president Vladimir Putin også om å utplassere atomvåpen i Belarus.
Vi må ikke tolerere eller overse disse handlingene. De utgjør en direkte og grusom trussel mot oss alle.
Terskelen senkes
Enhver bruk av atomvåpen i Europa – det være seg i Ukraina eller et annet sted – vil få katastrofale og omfattende konsekvenser. Dersom bare ett atomvåpen blir detonert, vil trolig hundretusener av sivile bli drept og enda flere skadet.
Radioaktivt nedfall vil forurense store områder i flere land. Helsevesen og nødhjelpsetater vil umiddelbart bli overveldet. Det vil spre seg panikk som utløser masseflukt og ødelegger økonomien vår.
Dersom flere atomvåpen detoneres, vil det selvfølgelig bli mye verre.
Russlands trusler senker terskelen for bruk av atomvåpen og øker risikoen for atomkrig og global katastrofe. Spekulasjoner rundt hvorvidt Russland kan komme til å bruke et taktisk atomvåpen i Ukraina, og om mulige tilsvar med atomvåpen, undergraver tabuet mot bruk av disse våpnene.
Ny forståelse av avskrekking
Russlands handlinger har også snudd opp ned på vår forståelse av kjernefysisk avskrekking. Nato har lenge sett på atomvåpen som avgjørende for å bevare fred og stabilitet. Også Natos nye strategiske konsept, som ble publisert 29. juni, sier at «det grunnleggende formålet med Natos atomvåpenkapabilitet er å bevare fred, hindre utpressing og avskrekke aggresjon».
Men akkurat nå står vi ansikt til ansikt med det faktum at atomvåpen brukes nettopp som verktøy for utpressing. I møte med dette har Natos egen kjernefysiske avskrekking vist seg å være ubrukelig.
Natos egen kjernefysiske avskrekking har vist seg å være ubrukelig
Natos atomvåpen bidrar ikke med noe som gjør det mulig for Nato-land (eller noen andre) å gripe inn i Ukraina-krisen. I februar 2020 hevdet Frankrikes president Emmanuel Macron at Frankrikes atomvåpen var en garanti for landets handlefrihet og forhindret motstandere fra å bruke skremselstaktikk og utpressing for å oppnå sine mål. Bare to år senere viste Russland at han tok feil.
Impotent avmakt og gru
Ukraina-krisen har med all tydelighet demonstrert at kjernefysisk avskrekking er et håpløst tungvint middel når vår tids sikkerhetsutfordringer skal håndteres. Stilt overfor en atommakt som invaderer et europeisk land, koker Natos strategiske valg derfor ned til dette:
- Enten bare sitte på sidelinjen og se på i impotent avmakt og gru
- Eller å igangsette verdens ende.
Flere, nyere eller mindre atomvåpen eller en annen utplassering enn i dag, vil ikke kunne gjøre noe som helst for å endre dette.
Uansett hva Nato gjør, kan ikke Europa bli trygt så lenge Russland har atomvåpen. En betingelse for europeisk sikkerhet er derfor russisk kjernefysisk nedrustning. Det finnes ikke noe alternativ til dette.
Avskaffing av alle atomvåpen
En løsning på den sikkerhetskrisen vi nå er i, vil bare kunne vare hvis den omfatter full avskaffing av Russlands atomvåpen. Oppheving av sanksjonene kan knyttes opp mot russisk deltagelse i forhandlinger om og iverksetting av et verifiserbart program for å redusere og til slutt avskaffe landets atomvåpenarsenal.
Men en realistisk tilnærming til avskaffing av Russlands atomvåpen vil måtte bety forhandlinger om avskaffing av alle atomvåpen, verden over. Det er nødvendig og riktig. Andre atomvåpenstater som for eksempel Kina eller Nord-Korea kan når som helst forsøke seg på samme atomvåpenutpressing som Russland. Så lenge én stat har atomvåpen, er ingen stat trygg.
Så lenge én stat har atomvåpen, er ingen stat trygg
Nato, Europa og hele det internasjonale samfunn må umiddelbart sette i gang seriøs, multilateral innsats for full avskaffing av atomvåpen – i Russland og globalt. Med dette mener jeg reell handling, ikke mer spill for galleriet.
Det betyr å iverksette forpliktelsen til nedrustning under den internasjonale Ikkespredningsavtalen. Den er blitt ignorert så altfor lenge. Og det betyr konkrete tiltak for å heve terskelen og redusere risikoen for bruk av atomvåpen.
Som et første skritt betyr det å droppe all motstand mot FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og isteden støtte aktivt opp om denne avtalens mål.
Nato bør delta i forbudstraktatens plan
Det første møtet med de landene som har undertegnet forbudstraktaten, ble holdt i Wien 21.–23. juni. Der ble det vedtatt en erklæring som fordømmer «alle atomvåpentrusler, enten de er eksplisitte eller implisitte og uavhengig av omstendighetene». Statspartene til forbudstraktaten vedtok også en handlingsplan med 50 konkrete tiltak. Den handler om å stigmatisere og delegitimisere atomvåpen og legge til rette for at kjernefysisk nedrustning skal kunne finne sted.
Ikke noe annet multilateralt forum har utviklet et sterkere og mer praktisk svar på Russlands atomvåpentrusler. Til sammenligning har man innenfor rammen av Ikkespredningsavtalen – så langt – ikke gjort noe som helst.
Natos medlemmer kan og bør delta i forbudstraktatens plan
Natos medlemmer kan og bør delta i forbudstraktatens plan. Ved å støtte opp om – og om mulig slutte seg til – forbudstraktaten kan Europa på en mer effektiv måte konfrontere Russlands atomvåpentrusler og begynne å virke for å redusere og avskaffe atomvåpen i Russland og i de andre åtte atomvåpenstatene.
Russlands handlinger viser at kjernefysisk nedrustning ikke er et idealistisk mål som vi først skal forfølge en gang i en fjern fremtid med fred og overflod. Det er helt avgjørende for vår sikkerhet at vi nå gjør alt vi kan for å oppnå kjernefysisk nedrustning. Det haster. Det handler om Europas fremtid.
Kronikken er først publisert i Newsweek
