Kronikk

Etatssjefene vanstyrer Oslo

  • Forf>initiativtager Til Hovedstadsaksjonen
  • <forf>per Jæger <

MAKT OG STYRING. Oslos svært mektige kommunale etatssjefer synes ikke å ha lært noe av korrupsjonsskandalene i byen. Det er ikke politikerne som hindrer en holdningsendring. De forholder seg til flertallsbeslutninger. Men det gjør ikke etatssjefene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

HOVEDSTADSAKSJONEN. Vi begynte med å få til et varig privat/offentlig samarbeid om Oslo sentrum i 1992. Det året startet også Malmö og Drammen. Begge byene har i dag suksess når det gjelder vitalisering av bykjernen, med varig offentlig-privat-samarbeid om drift og markedsføring.Oslo lykkes derimot ikke — fordi hovedstadens toppbyråkrater er imot enhver privat innblanding som kan føre til lavere budsjetter og færre ansatte for egen etat.

Ruste opp bykjernen.

Vi startet med å etablere "Narvisen", skøyteisen i Spikersuppa, sammen med bokhandler Ingar Tanum i 1994, og avsluttet sentrumsarbeidet til nasjonaljubileet 5. juni i fjor under begrepet HovedstadsAksjonen. Det hele har vært del av én plan: Å få rustet opp den slitte bykjernen for å gjøre Oslo sentrum attraktivt. HovedstadsAksjonen er den største estetiske opprustning av Oslo sentrum i vår tid.

Trodde på planen.

Den viktigste politikeren fra starten var Odd Einar Dørum, han var den første som trodde at vår plan var mulig. Den viktigste personen for meg var Ingar Tanum som forsvarte det private initiativ i alle konfliktene. Den første gårdeieren som kom på banen var Halgrim Thon, på vegne av Olav Thon Gruppen. Den viktigste fagpersonen har vært Thomas Thiis-Evensen. Den helt avgjørende politikeren etter 2001 har vært byrådsleder Erling Lae. Tilsammen fikk vi til en opprustning av Oslo sentrum for i alt 482 millioner kroner. Det er gjennomført 19 prosjekter, og byens gårdeiere, private som offentlige, har bidratt med 215 millioner kroner, hvorav 125 millioner er brukt på egne fasader. Oslo kommune har bidratt med 121 millioner kroner, og staten har bidratt med 146 millioner kroner. Jeg har forestått innsamling av 40 millioner frivillige kroner fra 150 gårdeiere, hvorav 17 millioner gikk til fasadelyset på Karl Johan, resten til bidrag til gategulv.

Offentlig-privat samarbeid.

Dette har vært det største offentlig-private samarbeidet (OPS) om byrom i Norge. HovedstadsAksjonen ble innstilt til Statens byggeskikkspris i år. Og områdets utleiepriser er i sterk økning. Byens hukommelse for omgivelsene er kort, slik at dagens debatt handler om de feil og mangler som oppsto i HovedstadsAksjonens kjølvann. Alle har glemt hvordan det så ut før vi begynte. Byen har glemt at Spikersuppa om vinteren var et mørkt hull i byens midte som fløt av søppel og var tilholdssted for uteliggere og narkomane. Før "Narvisen" var det ingen tog av barnehagebarn og grunnskolelever i sentrum, som vi nå kan se daglig.

Kritikerne har glemt.

Byen har glemt at Egertorget var preget av narkomane som politiet hadde jaget fra Abelhaugen. Byen har glemt klaprelyden av løse betongheller på nedre Karl Johans gate, det hullete gatedekket ispedd asfaltflekker her og der. Man har glemt den mørke Stortingsgata hvor busser og trikker drønnet igjennom, at det ikke var mulig å se fjorden fra Karl Johan og at disse sentrumsgatene var et område for konflikt mellom fotgjengere og kollektivtrafikk, med flere dødsfall som følge. Byen har glemt at før var det ingen fotgjengere som krysset Karl Johans gate utenfor overgangene. Nå skjer det hele tiden, slik som i Bogstadveien. Man har glemt det nesten folketomme og trange fortauet på parksiden av Karl Johan, som nå yrer av liv og har fått helt ny uteservering. Man har glemt den stygge uteserveringen på "Dasslokket" og den nedslitte Wessels plass full av trikker og busser.

Gårdeieres velvilje.

Jeg har prøvd å få med meg 152 gårdeiere på disse prosjektene, og 150 ble med og betalte for offentlige oppgaver i byrommet. De viktigste bidragsytere har vært Statsbygg og Olav Thon. Uten deres velvilje og størrelse i det berørte området hadde dette ikke gått. Olav Thon var litt tilbakeholden og ofte noe skeptisk, men viste ved sin oppførsel at borgerånd og dugnad ikke var ham fremmed. Statsbygg imponerte hele veien, under mange forskjellige ledere, med å utøve samfunnsansvar for sine omgivelser i alle disse prosjektene. Jeg skulle ønske at flere av Oslos kommunale etater kunne ha vist det samme. Stat og departementer ønsker offentlig-privat-samarbeid i våre bykjerner, sammen med mange av våre politikere. De kommunale etatssjefene i Oslo ser på dette som konkurranse til egen virksomhet. De lønnes stort sett etter antall ansatte og størrelsen på etatens budsjett. Dette fører til at de driver aktiv "insourcing".

Møtt med maktovergrep.

Selv er jeg blitt møtt med mange maktovergrep, alt fra å vanskeliggjøre honorarutbetalinger til regelrett tyveri av prosjekter, samt utallige forsøk fra etatssjefer på ikke å følge flertallets vilje. Oslos kommunale etatssjefer utøver et trangsynt eierskap til byrommet. De ser på seg selv som den eneste riktige byggherre for alt, og de vet alt best selv. Det er denne holdningen som nå kommer til syne i dårlig utførte løsninger med deler av steinsettingen under HovedstadsAksjonen. Vi ba om en ekstern kvalitetsikringssgruppe for valgte løsninger, og om ekstern løpende kvalitetssikring underveis, men fikk tvert avslag. Vi prøvde å få til gateverter finansiert av næringslivet som skulle drive kvalitetssikring etter at steinsettingsarbeidet var avsluttet, og ble motarbeidet av byråkratsjefene. Dette siste forslaget ville gitt oss like mange vaktmestre for byrommet som det er næringsdrivende i 1. etasje i bygatene. Det er et av de mest effektive tiltak for byromspleie i verden.

Ren propaganda.

De store etatssjefene i Oslo har alle sin egen såkalte informasjonsavdeling hvis viktigste målgruppe er byens politikere og mediene. Dette er en sentral aktivitet for å sikre enda større bevilgninger til neste år. Ved selvforherligelse og ren propaganda bekostes trykksaker og brosjyrer over en lav sko, tilsynelatende innrettet mot publikum. I avisene får de slippe til orde med at egentlig er alt i orden, det er nok søppelkasser og de er ikke fulle, egentlig.En kronikk som denne blir enten tiet ihjel eller så kommer det angrep på kronikøren, skrevet av dyktige medierådgivningsfolk med ubegrensede ressurser. Et tredje alternativt er å snø debatten ned med byråkratiske forordninger om hvorfor det ikke er mulig å gjøre noe bedre. En bred offentlig debatt med tilhørende fullt innsyn i hvordan de disponerer skattepengene, og ikke minst utøver en sterk, udemokratisk makt, er det siste de ønsker seg.

Politikerne er hederlige.

Jeg vil presisere to ting:1. Politikerne jeg har møtt i Oslo de siste 15 år, uansett parti, oppfatter jeg som hederlige mennesker som har fortstått sin rolle som maktutøver i Oslo, de prøver å forholde seg til et flertall. 2. Oslo kommunes vanlige ansatte fra mellomledere og ned gjør stort sett en god jobb, spesielt med tanke på hvordan de er ledet.

Misbruk av byråkratisk makt.

Bruk og misbruk av byråkratisk makt handler ikke om regelverk, men om holdninger, og lukkede maktstrukturer som gir lettere åpning for å berike seg selv med makt eller penger på fellesskapets bekostning. Det er liten holdningsendring å spore hos byråkratsjefer i Rådhuset og i etatene, etter skandalene vi har opplevd helt siden 1990-tallet og ikke minst i det siste. Når det begynner å blåse for hardt på toppene, går man fra sin stilling under henvisning til for stor arbeidsbyrde, og får en mindre synlig stilling, som oftest med samme lønn - tilrettelagt av gode kolleger på toppen av sjefsveldet. Senere dukker man opp igjen i en tilsvarende maktstilling.Det blir ikke noen kulturendring i styringen av hovedstaden av slikt.

Per Jæger har siden 1992 stått bak en rekke byprosjekter, fra skøyteisen i Spikersuppa, rehabilitering av Youngstorget, fasadelyset på Karl Johan til HovedstadsAksjonen. Dette har han utført som selvstendig næringsdrivende på eget initiativ, i dialog med Oslos kommunale etater, byens gårdeiere og politikere fra stat og kommune.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik som dette vil Christian Ringnes at «kloakkrørene» på Karl Johan skal se ut

  2. OSLOBY

    Ville pynte 140 «kloakkrør» for 30.000 kr, men ingen ville betale

  3. VITEN

    Er det game over for sentrum?

  4. KOMMENTAR

    «Statuekommisjon» er en elendig idé

  5. KRONIKK

    Alle byens brukere eier det offentlige rom. I Kvadraturen og Sentrum er det langt mellom de innbydene oasene. Byen trenger en restyling.

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. februar