Kronikk

Oljefondet på autopilot inn i farlig farvann | Knut N. Kjær

  • Knut N. Kjær
    Tidligere leder av Norges Bank Investment Management (NBIM), Oljefondet

Finansminister Siv Jensen på Valhall-feltet i Nordsjøen under valgkampen i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Oljefondet seiler for full fart inn i usikkert farvann. Risikoen bør tas ned.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oljefondet går på autopilot med høy fart inn i usikkert farvann. Det er ikke folk på broen som holder utkikk og kan senke farten om sikten blir for dårlig. Finansministerens forslag til Stortinget om ny organisering av Oljefondet gir ikke bedre styring.

Strategien for Oljefondet har hittil tjent landet svært bra. Da teknologiboblen brast tidlig på 2000-tallet og under finanskrisen, hamstret fondet aksjer i fallende markeder.

Nå står vi trolig foran andre tider.

Knut N. Kjær er tidligere leder av Norges Bank Investment Management (NBIM). Foto: Jan T. Espedal

  • Oljefondets første sjef ut mot Siv Jensen: Vil flytte oljepengene ut av Norges Bank

Mer aksjer enn før

Vi kan vente strukturelle endringer i prisingen av aksjer og obligasjoner når en pengepolitikk med svært lave renter skal reverseres. Aksjer og obligasjoner er vesentlig høyere priset i dag enn før finanskrisen. Derfor kan aksjekursene falle mye, og det kan ta lang tid før verdiene kommer tilbake.

Farten er økt ved at aksjeandelen i Oljefondet er økt fra 60 til 70 prosent. Samtidig har statsbudsjettets avhengighet av kroner fra fondet økt kraftig, fra 5 prosent av statens utgifter for ti år siden til 18 prosent nå.

Statens evne til å bære aksjerisiko er nå trolig lavere enn da andelen var 60 prosent og det fortsatt kom store innskudd av løpende oljeinntekter fra utvinningen på sokkelen.

Finansdepartementet står for risikoen

Forvaltning av kapital innebærer alltid at man må ta noe risiko for at utfallet blir dårligere enn forventet. Det særegne ved styringsmodellen i Norge er at nær 99 prosent av risikoen i Oljefondet tas ved beslutninger i Finansdepartementet, forankret i Stortinget.

Finansdepartementet har lagt kursen basert på svært lang tidshorisont og en nær akademisk forståelse av at det lønner seg å ta risiko. Norges Bank kan kun gjøre forsiktige avvik fra denne kursen.

Få eller ingen er gitt evnen til å forutsi når en kollaps i markedene vil inntreffe. Mitt perspektiv er at belønningen for å ta risiko i finansmarkedene sjelden har vært lavere enn nå. Forventet gevinst ved å være i aksjer er beskjeden, mens tapene kan bli meget store.

Vi trenger sikkerhetsventiler

I dagens styringsmodell er det ikke lagt opp til at styret i Norges Bank skal ta et ansvar for å sikre risikoen for tap i fondet. Ved den endringen i styringsmodellen som Stortinget snart skal vurdere, bør styrets rolle og ansvar utvides betydelig.

Et slikt utvidet styreansvar betyr at flere enn én person – finansministeren – føler ansvar for at farten er tilpasset forholdene.

Dette vil være en ny og nødvendig sikkerhetsventil. Men terskelen for å bruke denne må ligge høyt.

Jeg ser andre fond i verden som praktiserer dette på en disiplinert måte.

Les også

Siv Jensen langet ut mot «pampete pengebruk» i offentlig sektor – slik svarer hun om eget partis offentlig finansierte festbudsjett

Finansdepartementet under radaren

Ser vi på den siste meldingen til Stortinget om forvaltningen av Oljefondet, vies nær 20 sider til resultatene av Norges Banks kapitalforvaltningsenhets (Norges Bank Investment Management, NBIM) forvaltning selv om bidraget til samlet risiko er minimalt. Det gis ingen analyser av hva departementet selv har bidratt til. Det som betyr desidert mest måles ikke.

Etter drøyt 20 år med Oljefondet, bør departementet selv komme opp med informasjon og analyser til Stortinget om hvordan alle viktige valg gjort fra starten av har bidratt til avkastning og risiko.

Det er mange andre store fond rundt om i verden som utøver sammenlignbar forvaltning. De fleste har vært i virksomhet lengre enn oljefondet. Hvordan har Oljefondet gjort det i forhold til disse? Hva oppfattes som beste praksis der ute, og hvor avviker vi fra det?

Les også

Bruk av oljepenger neste år: 44.000 kroner pr. innbygger

Departementet bør også vurderes

Det er et mysterium for meg at Finansdepartementet ikke måler seg selv eller ber andre om å gjøre det. De er kanskje så vant til at egen rolle normalt er myndighetsutøvelse, mens forvaltningen av Oljefondet faktisk er et forretningsmessig oppdrag på vegne av det norske folk.

En ambisjon om å oppnå gode resultater, som inkluderer ikke å ta risiko man ikke belønnes for, må avspeiles i at man faktisk måler og tar ansvar for egne prestasjoner.

Forslagene til ny styringsmodell for Oljefondet innebærer lite forbedring. Departementet følger ikke anbefalingen fra Gjedrem-utvalget om å bygge en egen institusjon utenfor Norges Bank som kun arbeider med å forvalte oljepengene.

For Gjedrem-utvalget var den nasjonale betydningen av verdiskapingen i forvaltningen et viktig utgangspunkt. Årlig utbytte og renteinntekter fra Oljefondet er i dag på høyde med samlet verdiskaping i norsk industri. Dernest var argumentet at det er stor forskjell mellom å drive slik forvaltning i global toppklasse og å utøve myndighet som sentralbank.

Gjerdrem-utvalget har vært leder av tidligere sentralbanksjef Svein Gjerdrem. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Årlig tap i avkastning minst 40 milliarder

Ved ulike korsveier har Finansdepartementet avvist å legge forvaltningen av Oljefondet nærmere det som er beste globale praksis.

Senest i vår anbefalte man Stortinget ikke å investere i aksjer utenfor børsene, etter mange år med utredninger. I en forsiktig analyse har jeg beregnet at Norges årlige tap ved ikke å legge forvaltningen nær beste internasjonale praksis er på minst 40 milliarder kroner.

En viktig begrunnelse for ikke å utvikle forvaltningen videre slik andre fond gjør, synes å være at det utfordrer dagens modell der forvaltningen av Oljefondet er plassert i sentralbanken. Strategi for forvaltningen og resultatene sett i forhold til risiko underordnes organiseringen. Det burde være motsatt.

Les også

Erna Solberg og Siv Jensen: Mektigst i landet. Tjener flere hundre tusen mindre enn underordnede.

To helt forskjellige kulturer

Da vi satte opp NBIM i Norges Bank fra 1997, ble vi utviklet på siden av bankens ordinære funksjoner. Det ble gjort for å skape en forretningsmessig kultur ganske ulik den som da rådet i resten av banken. Bakgrunnen var ønsket om tydelighet for ansvar, resultater og risiko.

Som en slags rettferdiggjøring av at forvaltningen av Oljefondet fortsatt skal skje i sentralbanken, legger forslaget fra Finansdepartementet opp til at flere av bankens funksjoner skal samles og at man skal tilstrebe fellesskap i kultur.

Dette er historieløst om hvorfor og hvordan NBIM ble utviklet på siden av banken. Jeg er inhabil til å vurdere resultatene, men tenker at NBIM har fått til en rimelig god balanse mellom forretningskultur og røtter i norsk offentlighet.

Foto: Jan T. Espedal

Selv ikke den sekundære løsningen fra Gjedrem-utvalget følges. I stedet for et styre i banken kun for Oljefondet, foreslår departementet at styret også skal drive bankens øvrige virksomhet, med unntak av pengepolitikken. Tre av medlemmene skal være ansatte i banken (sentralbanksjefen og to visesentralbanksjefer). Det reflekterer at ambisjonsnivået for styret fortsatt skal være svært lavt.

Det sier seg selv at man får problemer med å rekruttere svært kompetente eksterne styremedlemmer, når tre av plassene er besatt med ansatte i Norges Bank.

Bør skille ut fondet

Oljefondet seiler for full fart inn i ukjent farvann. Risikoen bør tas ned. Fremfor å sementere en modell der egentlig ingen utenom finansministeren tar ansvar for viktige beslutninger, bør vi skille ut Oljefondet til en egen institusjon.

Det bør få et styre oppnevnt av Finansdepartementet, slik Gjedrem-utvalget har foreslått. Vi bør ha noen folk på broen som tar medansvar.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oljeinvesteringer
  2. Samfunnsøkonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondets første sjef langer ut mot Siv Jensen

  2. ØKONOMI

    Juseksperter: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen

  3. ØKONOMI

    SISTE: Jan Tore Sanner kan ikke stoppe Tangen-ansettelsen, ifølge utredning

  4. DEBATT

    Det er feil at Tangens forretningsdrift ikke ble vurdert av hovedstyret i Norges Bank

  5. ØKONOMI

    Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  6. ØKONOMI

    Nicolai Tangen har inntatt Oljefondet. Les hva han må ta fatt i fra dag én.