Kronikk

Ukrainas borgere trenger Europas støtte mer enn noen gang | Sergii Leshchenko

  • Sergii Leshchenko

kronikksøndag.jpg

Ukraina er fortsatt en konfliktsone.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sergii Leschenko (født 1980) er en av de mest profilerte undersøkende journalistene i Ukraina. Han fikk Fritt Ords pressepris i 2013. Han har vært parlamentsmedlem fra høsten 2014.

Kamper kjempes både mellom den vestlige sivilisasjonen og Russland, som ønsker å tegne om europakartet, og mellom ærlige og korrupte politikere. Ukraina har på bare noen uker gått gjennom prosesser som i Europa tok flere tiår.

Politisk krise

For to år siden døde hundre mennesker i gatene i Kiev. Dette var prisen vårt unge land betalte for å bygge en demokratisk, europeisk stat. Nå befinner Ukraina seg igjen på forsidene i verdens aviser på grunn av en politisk krise, som i bunn og grunn er en kamp mellom gamle korrupte politikere og en ny generasjon ukrainere, som har bestemt seg for å ta landet i egne hender etter de dramatiske hendelsene på Maidan.

Sergii Leshchenk. Foto: PRIVAT

For noen måneder siden var jeg i Norge som del av et program for opplæring av unge ukrainske politikere, organisert av stortingspresident Olemic Thommesen. Under en samtale med en av parlamentarikerne spurte jeg om hva som er hemmeligheten bak den norske suksessen. «Vi stoler på hverandre», svarte min samtalepartner.

Generasjonskonflikt

En tillitskrise er akkurat hva det ukrainske parlamentet har opplevd de siste månedene, som følge av en kamp mellom generasjoner og ulike verdisyn.

En tillitskrise er akkurat hva det ukrainske parlamentet har opplevd de siste månedene

Ukrainas økonominister Aivaras Abromavitsjus beskyldte president Porosjenkos nære allierte for korrupsjon. Visestatsadvokat Vitalij Kasko beskyldte statsadvokaten for å sabotere etterforskning. To modige embetsmenn kastet inn håndkleet og sa opp sin stilling.

Samtidig klarte ikke parlamentet å enes om å avskjedige statsminister Arsenij Jatsenjuk, som i mange måneder har vært beskyldt for korrupsjon og som 71 prosent av den ukrainske befolkningen ønsker at skal gå av. Jatsenjuk sikret seg oligarkenes støtte og mistillitsvotumet mislyktes.

Statsminister Jatsenjuk fikk også støtte fra populistenes og det Radikale partiets leder Oleh Ljasjko, som har vært dømt for kriminelle handlinger tre ganger tidligere, og hvis allierte parlamentariker nå sitter i husarrest for å ha tatt imot bestikkelser.

Trenger en fornyelse

For å gjenopprette tilliten trenger derfor Ukraina en fornyelse av politikken og avskjedigelse av dem som mistenkes for korrupsjon. Statsadvokaten, som er kjent for sine lojale korrupte forbindelser, har allerede søkt om avskjed, og dette er et positivt signal. Det finnes fortsatt en mulighet for at det kan bli dannet en reformativ regjering, og støtten fra vestlige partnere er viktigere enn noen gang for at Ukraina skal nå dette målet.

Optimisme, tross alt

På tross av dette ikke så lovende politiske bildet, er det likevel en anledning for å være optimistisk i Ukraina. Verdensbanken spår at Ukraina vil oppleve økonomisk vekst i 2016 – etter to år med nedgang, forårsaket av krigen i øst og okkupasjonen av Krim. I fremtiden er det forventet en årlig vekstrate på 1 prosent.

Det kan se ut som om Ukraina nå har nådd bunnen og startet en økonomisk gjenoppreisning

Det kan se ut som om Ukraina nå har nådd bunnen og startet en økonomisk gjenoppreisning, i motsetning til Russland, som har gått inn i en langvarig krise.

Den økonomiske krisen i Ukraina kan faktisk være loddet til en fremtidig jackpot. På grunn av hryvnjaens devaluering, er kostnaden for arbeidskraft i Ukraina lavere enn i Kina, og med en mye høyere arbeidskvalitet. En av de første som følte forandringens vind var George Soros, som på slutten av fjoråret kjøpte aksjer i det ukrainske IT-selskapet Ciclum. Milliardæren kalte dette en investering i «det nye Ukraina – et land av unge, velutdannede ukrainere som er klare til å ta avskjed med fortiden og bygge et åpent samfunn». I tillegg til dette åpnet også det japanske selskapet Fujikura sin produksjon i Ukraina i begynnelsen av 2016.

Sivilsamfunnets betydning

På tross av langvarige debatter i parlamentet har Ukraina oppfylt kravene for å delta i EUs visumfrie sone, noe som har fått positiv gjenklang i Europakommisjonen og åpnet for at visumbarrierene mellom Ukraina og Europa blir fjernet.

I fjor ble en Pride-parade arrangert i Kiev, og senere på høsten vedtok parlamentet å forby diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Selv om noen politikere, som bekjenner seg til konservative og religiøse dogmer, motsatte seg dette, har det aktive sivilsamfunnet igjen spilt en rolle, ved å holde demonstrasjoner foran parlamentet til støtte for dette fremskrittet.

Tvunget til å gå

I løpet av 2015 klatret Ukraina på Transparency International Corruption Perception Index med 13 plasser. Ukrainas Nasjonale Antikorrupsjonsbyrå begynte også sitt arbeid med å etterforske kriminalsaker mot flere høytstående embetsmenn.

Nikolaj Martinenko, som også er en nær alliert av statsministeren, var en av dem og ble tvunget til å forlate sitt mandat som følge av press fra samfunnet. Dette hadde vært utenkelig for noen år siden, så det kan være en indikasjon på en langsom, men sikker endring mot en ny politisk kultur i Ukraina.

Parlamentet har nå vedtatt en lov om forebygging av politisk korrupsjon, og fra nå av skal alle politiske partier i Ukraina bli finansiert fra statsbudsjettet. Dette regelverket, som allerede finnes i alle europeiske land, vil redusere politikernes avhengighet av oligarkene.

Trenger hjelp

Samtidig utgjør Ukraina den østlige grensen for europeiske verdier og har allerede i to år stått alene imot aggresjonen fra Kreml. Dette har ført til en halv million interne flyktninger og nesten 10 000 dødsfall av militære og sivile.

Ukraina ser nå håpefullt mot sine vestlige partnere for at deres solidariske posisjon skal tvinge Russland til å slutte å bryte Minsk-avtalene.

Ukraina ser nå håpefullt mot sine vestlige partnere for at deres solidariske posisjon skal tvinge Russland til å slutte å bryte Minsk-avtalene. Putins mål er å overføre konflikten fra en ytre intervensjon til en innvendig ukrainsk konfrontasjon. De europeiske landene som krever at Ukraina skal oppfylle Minsk-avtalene må kreve at Putin trekker tilbake militante og våpen slik at ukrainske medier, politikere og frivillige organisasjoner kan begynne å jobbe i disse områdene. Uten dette kan man ikke snakke om en gjennomføring av frie valg etter OSCEs standarder.

Nederlands valg

En annen utfordring som venter Ukraina, er den forestående folkeavstemningen i Nederland. I folkeavstemningen 6. april må nederlendere ta stilling til så utrolig mye mer enn kun assosiasjonsavtalen mellom Ukraina og EU – nemlig om stater i det 21. århundret selv skal kunne velge sin egen vei for utvikling og integrering.

Det eksisterer allerede i dag en presedens for å legge ned veto mot slike vedtak. Det er ikke bare despotene som kan bruke disse verktøyene for å dele verden inn i soner av innflytelse, men også demokratiske stater som er en modell for verden når det gjelder menneskerettigheter og demokrati.

Ukrainas borgere trenger Europas støtte mer enn noen gang – både i kampen mot et internt onde – korrupsjonen, og mot ekstern aggresjon – fra Russland.

Oversatt fra russisk av Silje Fines Wannebo.

Oppdatert: " dømt for kriminelle forbrytelser" endret til "dømt for kriminelle handlinger".

Les også:

Les også

  1. Ayrault: Enighet om valg i Øst-Ukraina

  2. Han vant revolusjonen. Nå har folket fått nok av ham.

Frank Rossavik:

Les også

Russerne har rett, verden er i en ny kald krig

Andre kronikker av Sergii Leshchenko:

  1. juni 2014:
Les også

Porosjenko sto på en bulldoser som demonstrantene forsøkte å kjøre inn i politiet. Slik begynte hans vei til makten.

  1. mars 2014:

Les mer om

  1. Kronikk