Kronikk

Barns rettigheter i Grunnloven

  • Kirsten Sandberg
  • Anne Lindboe
  • Carsten Smith
  • Jan E. Helgesen
La oss feire 17. mai i år med barn som har fått sin plass i Grunnloven, skriver kronikkforfatterne.

Grunnloven skal gjenspeile nasjonens grunnleggende verdier. Hva er mer grunnleggende for å bygge og bevare et samfunn enn respekt for barn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  1. mai 2014 feirer vi 200-årsjubileet for Norges Grunnlov. Vi feirer ikke Grunnloven vår med militærparader eller pompøse seremonier. Vi feirer Grunnloven med barnetogene, og det har vi gjort helt siden 1870.

Men blir det barnas dag i år?

  1. mai 2014 vil bli helt spesiell. Enten feirer vi dagen med en ny bestemmelse om barns rettigheter i Grunnloven, og det vil gi en ny kraft til barnetogene. Eller så – vi tør nesten ikke tenke tanken – feirer vi 17. mai noen dager etter at Stortinget i plenum har stemt ned Stortingets menneskerettighetsutvalgs (Lønning-utvalget) forslag om en slik bestemmelse. Det vil i så fall bety at de folkevalgte mener at barn ikke hører hjemme i Grunnloven. Det vil kaste en trist og lang skygge over barnetogene landet rundt.

Det er en avgjørende forskjell mellom dagens situasjon, hvor det av historiske årsaker er blitt et tomrom i Grunnloven når det gjelder barn, og en situasjon hvor et gjennomarbeidet forslag til en grunnlovsbestemmelse om barn aktivt stemmes ned.

Vi skriver dette fordi et mindretall i Lønning-utvalget ikke ville ha med en bestemmelse om barns rettigheter i reformen av Grunnloven, og fordi vi er engstelige for at denne holdningen vil kunne sperre for denne delen av grunnlovsreformen. Forslaget om barns rettigheter vil, som de øvrige forslagene fra Lønning-utvalget, kreve to tredelers flertall for å bli vedtatt.

Hvorfor barnas rett i Grunnloven?

Grunnloven skal gjenspeile nasjonens grunnleggende verdier. Hva er mer grunnleggende for å bygge og bevare et samfunn enn respekt for barn!

Grunnloven er et politisk styringsinstrument. Den skal styre våre politikere i deres daglige arbeid med lovgivning og budsjett. I dette arbeidet skal hensynet til barns beste være en sentral verdi. Det følger av FNs barnekonvensjon, som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. Men menneskerettighetsloven kan oppheves, og barnekonvensjonen kan tas ut av loven, begge deler med simpelt flertall i Stortinget. Vi trenger derfor et robust styringsinstrument som sikrer barns rettigheter uavhengig av politiske og økonomiske skifter.

Grunnloven skal også være et rettslig styringsinstrument. Barn skal selvfølgelig ha tilgang til institusjoner, domstoler og ombud som effektivt kan sikre og gjennomføre deres rettigheter på lik linje med voksne.

Grunnloven vår blant de dårligste for barn

Venezia-kommisjonen, som er Europarådets organ for rådgivning om demokrati— og rettsstatsspørsmål, har nylig gjennomført en studie av barns rettigheter i grunnlovene i de 47 medlemsstatene i Europarådet. I studien understreker flertallet av europeiske barneombud betydningen av et grunnlovsvern for barns rettigheter, selv i stater hvor barnekonvensjonen er inkorporert i nasjonal lov. Bare tre stater har ingen slike bestemmelser: Storbritannia, Frankrike og Norge. Nå har det norske Stortinget en mulighet til å rette opp dette.

Barns rettigheter og menneskerettigheter

Menneskerettighetene gjelder også for barn. Hvert enkelt menneske bærer med seg noen umistelige rettigheter fra det første skrik til det siste sukk. Men de andre bestemmelser som nå er foreslått om menneskerettigheter i Grunnloven, er av allmenn karakter. De tar ikke sikte på de særlige behov som barn har.

En egen bestemmelse om barn i Grunnloven vil synliggjøre barna i vår konstitusjon. Den vil vise at barna blir verdsatt i samfunnet og at deres barndom er viktig ved politiske avgjørelser.

Forslaget som nå ligger til avstemning, inneholder helt grunnleggende rettigheter for barn: Barns rett til deltagelse, barns rett til beskyttelse, personlig integritet og utvikling og prinsippet om at ved alle avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Disse rettighetene ivaretar barn ut fra deres særlige situasjon og kan ikke erstattes av generelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Ikke send et galt signal!

En grunnlovsreform i Norge i 2014 uten en bestemmelse om barns rettigheter vil sende et fullstendig galt signal til Europa og resten av verden. Norge har stolte tradisjoner når det gjelder å arbeide nasjonalt og internasjonalt for ulike sider av barns rettigheter. Vi har vært et foregangsland i å sikre barns rett til helse, utdanning og en barndom uten vold og overgrep. Vi kjemper for barns rett til å bli hørt og for beskyttelse av barns integritet.

I år feirer vi 25-årsjubileet for FNs barnekonvensjon. Norge var aktivt med da den ble utarbeidet. Vi har hatt og har viktige posisjoner i FNs barnekomité, i dag er lederen av komiteen norsk. Norge var også det første landet i verden som fikk et barneombud. Mange ser fremdeles hit når en barneombudsordning skal etableres.

Barn i Norge og i Verden

Barns rettigheter er en del av våre felles menneskerettigheter. Norge arbeider på mange måter for at alle barns rettigheter, i hele verden, så langt som mulig skal bli en realitet. Men det er også viktig for vårt arbeid for barn i andre land at vi kan vise at Norge setter barns rettigheter blant de aller øverste rettighetene. Det vil de være når vi får dem i Grunnloven.

Ingen av oss mener at barns rettigheter ikke har oppmerksomhet i Norge. Men vi har fremdeles et godt stykke igjen før de respekteres fullt ut. Barn er avhengige av at voksne fremmer deres rettigheter. En innføring av barns rettigheter i Grunnloven vil gi dem økt oppmerksomhet. Grunnloven skal sikre alle borgeres grunnleggende rettigheter. Ved å ta inn en bestemmelse om barns rettigheter, anerkjenner vi barn som likeverdige borgere av Norge.

17. mai 2014 – barnas dag!

La oss feire 17. mai i år med barn som har fått sin plass i Grunnloven. Hvis Stortinget skulle forkaste dette, vil en tillitserklæring fra de voksne til barna bli strøket ut. 17. mai må fortsatt være barnas dag.

Les også

  1. Derfor møtte ingen nordlendinger

  2. «Om vi ere jøder i religion hindrer det ikke at være nordmænd i nation»

  3. Er denne gutten opphavet til et uslitelig Eidsvolls-rykte?

Les mer om

  1. Kronikk