Kronikk

Kronikk: Er elbilpolitikken for dyr?

  • Mats Greaker
  • Snorre Kverndokk
afp000774186.jpg

Debatten om elbiler mangler det langsiktige perspektivet

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I det siste har det vært en diskusjon om elbilpolitikken er for dyr – senest i Aftenpostens leder 17. september. Beregninger tyder på at kostnaden pr. tonn CO2 redusert i Norge som følge av denne politikken er høyt over kostnadene ved andre tiltak for å redusere verdens CO2-utslipp, som for eksempel å kjøpe utslippskvoter. Dermed kunne Norge antagelig oppnådd langt større globale utslippsreduksjoner dersom støttebeløpet til elbiler ble brukt på annen måte.

Det langsiktige perspektiv

I et kortsiktig perspektiv er vi ikke uenig i dette, men vi synes det langsiktige perspektivet mangler i debatten rundt elbilpolitikken. Det er ikke umulig at offentlig støtte til elbiler i en eller annen form i dag er det som skal til for å gjøre elbilen konkurransedyktig med bensinbilen, selv uten støtte på lengre sikt.

Snorre Kverndokk

Det igjen kan lede til større globale utslippsreduksjoner gjennom at flere land påtar seg mer ambisiøse klimamål enn vi ville oppnådd ved å bruke elbilstøtten på andre tiltak, som for eksempel kjøp av flere utslippskvoter.FNs klimapanels siste hovedrapport, som kom i vår, viser at vi må ha en omfattende omstilling i samfunnet hvis vi skal klare å nå togradersmålet innen århundreskiftet. De viktigste tiltakene for å nå dette er, ifølge klimapanelet, en avkarbonisering av elektrisitetssektoren og en økt elektrifisering i samfunnet, inklusiv transportsektoren.

Trenger støtte i introduksjonsfasen

Både fornybare energikilder og elbiler baserer seg på teknologier som er dyrere i dag enn de mer forurensende alternativene. Forskning tyder imidlertid på at kostnadene ved både fornybar energi og elbiler faller jo mer vi tar dem i bruk. De har derfor et potensial til å bli konkurransedyktige i fremtiden, dersom noen vil støtte dem i introduksjonsfasen.

Det finnes eksempler på at private aktører går inn og støtter ulønnsomme produkter i påvente av at de skal bli lønnsomme. Men slike læringsprosesser kan være svært kostbare i form av underskudd over en lang periode.

Forskning tyder imidlertid på at kostnadene ved både fornybar energi og elbiler faller jo mer vi tar dem i bruk

Det er derfor ikke alltid privatøkonomisk lønnsomt å sette i gang med dette, selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den enkelte bedrift tar hele kostnaden ved teknologiutviklingen, mens gevinstene tilfaller mange andre aktører som i mange tilfeller kan kopiere lederen. Dette er hovedgrunnen til å drive en offentlig innovasjonspolitikk gjennom støtte til forskning og utvikling eller markedsintroduksjon.

Norsk støtte har betydning

Noen vil innvende at Norge er et lite land, og at vi uansett ikke kan påvirke teknologiutviklingen. Argumentet gjelder nok i mange tilfeller, men når det gjelder elbiler er det norske markedet, på grunn av dagens gunstige ordninger, ikke ubetydelig globalt. Det er derfor rimelig å tro at omfattende norsk støtte til elbilkjøp har betydning for elbilprodusentenes beslutninger om investeringer i teknologi og kapasitet.

Les også:

Les også

«Salget av elbiler går raskere enn noen hadde forutsett»

Slik sett vil støtten til elbilkjøp ikke bare være en kostnad ved reduserte CO2-utslipp, men også kunne ses på som en støtte til teknologiutvikling som vil kunne gjøre elbilen konkurransedyktig i fremtiden og videre støtte unødvendig.

Midlertidige subsidier

Elbiler er også rammet av en annen form for markedssvikt som økonomene kaller nettverkseffekter. Det er opplagt at nytten av en elbil for eieren øker jo flere ladestasjoner, og spesielt hurtigladestasjoner, det finnes rundt i landet vårt. På den annen side er det få private som vil investere i hurtigladestasjoner dersom de ikke er sikret et godt belegg fra en stor flåte av elbiler.

I slike tilfeller kan det eksistere et vendepunkt i markedet: Når utbredelsen av elbiler kommer over en kritisk terskel, går både salget av disse og utbygging av nettverket av seg selv. Forskning viser at i slike tilfeller kan det være riktig av myndighetene å intervenere i markedet med en kraftig, men midlertidig subsidie.

Les også:

Les også

«Det kan være dobbelt så mange elbiler i morgenrushet før kapasiteten er sprengt»

En innvending mot elbilen er at strømproduksjonen i verden i dag i stor grad kommer fra kullkraftverk, og at elbilen derfor i et fra vugge til grav-perspektiv ikke nødvendigvis gir mye lavere utslipp enn bensinbilen. Igjen mener vi man må tenke langsiktig, og spørre seg om støtten til elbiler bør skje først etter at det har skjedd en avkarbonisering av elektrisitetssektoren, eller om utviklingen av disse teknologiene bør skje parallelt.

En parallell utvikling vil bety støtte til produksjon eller kjøp av elbiler selv om elektrisitetsproduksjonen kan være forurensende. På den annen side vil det å vente med å støtte elbiler til vi får ren kraftproduksjon bety at det, selv med ren kraft tilgjengelig, vil være utslipp i transportsektoren. Det tar nemlig tid både å utvikle elbilteknologien og å skifte ut bilparken.

Globale utslippsreduksjoner

Teknologiutviklingen for elbilen vil komme hele verden til gode og ikke bare Norge. Er det da riktig av oss å bruke så mange skattekroner på dette? Svaret avhenger av i hvilken grad tiltaket vil redusere de globale utslippene av klimagasser. Det er offisiell norsk politikk å bidra til globale utslippsreduksjoner selv om ikke hele gevinsten tilfaller oss. Og Norge bruker mange kroner på å redusere klimautslippene i verden, for eksempel gjennom det omfattende skogprogrammet REDD som skal redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland.

Det er for enkelt å si at Norge bør avskaffe støtten til elbiler fordi prisen pr. redusert CO er for høy i dag

Det er også verd å merke seg at NOU 2009:16 «Globale Miljøutforminger – Norsk Politikk» anbefalte Norge å satse spesielt på utvikling av miljøteknologier som kunne gi globale utslippsreduksjoner.

Med dette som bakgrunn blir svaret på spørsmålet om elbil politikken er for dyr ikke opplagt. Ja, elbilpolitikken vår er dyr, og man bør se nærmere på ulike uheldige deler av den, for eksempel hvilke incentiver den gir til økt bilbruk. Det er likevel for enkelt å si at Norge bør avskaffe støtten til elbiler fordi prisen pr. redusert CO2 er for høy i dag.

Les også

  1. Byrådsleder Stian Berger Røsland: For tidlig å kutte elbil-fordelene

  2. - Også elbiler tar opp plass og lager kø

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Elbil
  3. Klima