Kronikk

Kronikk: Speer og Hitler avlyste atomkappløpet

  • Hans Christofer Børresen
Mye tyder på at Werner Heisenberg ikke var spesielt motivert for å skaffe Hitler atomvåpen, skriver Hans Christofer Børresen. Her fra NRKs TV-serie <i>Kampen om tungtvannet</i>.

Uavbrutt eksport av tungtvann fra Vemork ville nok gitt Werner Heisenberg en selvgående tungtvannsreaktor sent i 1944, men noen atombombe var det ikke tale om da.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fysikeren Werner Heisenberg holdt et foredrag i Berlin 4. juni 1942 som ble avgjørende for tysk atomforskning.

Rustningsminister Albert Speer var til stede i spissen for toppfolk fra det militære, industrien og akademia. Heisenbergs manuskript forsvant sporløst. Forelesningen er derfor ikke trykt i Heisenbergs samlede verker.

Hans Christofer Børresen.

Den tyske vitenskapshistoriker Rainer Karlsch fant imidlertid dokumentet i Moskva i Jeltsin-perioden da arkivene ble åpnet for forskere. Jeg er antagelig den eneste i Norge som kjenner denne forelesningen i detalj siden jeg fikk en kopi av Karlsch i 2005.

Hemmeligstemplet manuskript

Manuskriptet er hemmeligstemplet og har tittelen «Die Arbeiten am Uranproblem». Forelesningen er pedagogisk, faglig og språklig i stjerneklassen, men reaktorfysikken er litt ufullstendig.

De såkalte «forsinkede nøytroner» som skytes ut fra spaltningsproduktene i sekundene og minuttene etter at urankjernen spaltes, nevnes ikke. Takket være disse forsinkede nøytronene er atomreaktorer styrbare. Ellers ville de vært livsfarlige.

Heisenberg påpeker både at kjedereaksjonen i reaktoren bremses automatisk hvis temperaturen blir for høy, og at prosessen lett kan styres utenfra, men han nevner ikke bruken av bremsestaver med kadmium som absorberer nøytronene.

Tungtvann fra Vemork avgjørende

Carl Friedrich von Weizsäcker foreslo i 1940 å ekstrahere et transuran, senere kalt plutonium, fra brukt uranbrensel i en atomreaktor. Von Weizsäcker innså at dette nye grunnstoffet ville være velegnet som spaltbart materiale i en atombombe.

Heisenberg understreker at tilførslene av tungtvann fra Norsk Hydro på Vemork vil avgjøre hvor raskt en atombombe kan lages på denne måten. Han påpeker at USA satser stort på teknisk utnyttelse av atomenergien, og at Tyskland derfor ikke bør unnlate å gjøre det samme.

Til slutt en advarsel: «Selv om utviklingen vil ta lang tid, må man, hvis krigen med Amerika varer i flere år, regne med den mulighet at den tekniske utnyttelse av atomenergien plutselig en dag kan spille en krigsavgjørende rolle.»

Ønsket ikke å skaffe Hitler atomvåpen

På spørsmål får Albert Speer vite av Heisenberg at det vil ta flere år å realisere en kjernefysisk plutoniumsbombe, selv med uforstyrret tilgang på norsk tungtvann.

Et sånt svar antyder at Heisenberg ikke var spesielt motivert for å skaffe Hitler atomvåpen.

Hitler hadde meget fornuftig nedlagt forbud mot å bruke ressurser på å utvikle våpensystemer som neppe kunne tas i bruk før krigen ble avgjort på annen måte. Rustningsministeren tok konsekvensen av dette og stanset forsøket på å lage en atombombe.

Derimot fikk Heisenberg Speers samtykke til fortsatt å bruke tungtvannet til å utvikle en energiproduserende «uranbrenner» som kanskje kunne brukes til fremdrift av skip, ubåter og langdistansefly.

Ville holde forskere i arbeid

Heisenberg har senere uttalt at det var viktig for ham å videreføre prosjektet for å holde de yngre forskerne og ingeniørene i arbeid slik at de ikke ble sendt til Østfronten, men ble holdt i live til fordel for tysk kjerneforskning etter krigen.

Året etter, 5. mai 1943, holder Heisenberg en ny forelesning om «uranbrenneren». Da nevnes atomvåpen ikke med ett ord.

Tyskland oppga altså atombomben før krigsaksjonene mot Vemork kom i gang 19. november 1942. Det er litt uklart nøyaktig når Speer traff sin beslutning. Speer selv tidfester avgjørelsen til høsten 1942 i sin erindringsbok. Det er imidlertid sannsynlig at han bestemte seg nokså raskt etter Heisenbergs forelesning.

Skandaløst hemmelighold

Allerede sommeren 1942 fikk nemlig Hydrogenfabrikkens sjef, ingeniør Jomar Brun, vite av den tyske antinazistiske fysiker Hans E. Suess at tyskerne brukte tungtvannet bare til reaktorforskning, og ikke tok sikte på å lage atomvåpen. Det samme opplyste den senere nobelpristager i fysikk, Hans Jensen, da han foreleste ved Universitetet i Oslo høsten 1942. Da var den unge fysiker Harald Wergeland til stede. Både Brun og Wergeland rapporterte dette videre til professor Tronstad i London.

Alt tyder på at britisk etterretning også fikk kjennskap til dette fra sin kilde i Berlin, nemlig mesterspionen Paul Rosbaud.

Secret Intelligence Service nekter fortsatt å frigi Rosbauds rapporter. Det er en form for hemmelighold som kvalifiserer til karakteristikken skandaløs!

Vi har imidlertid en pålitelig kilde som kaster lys over Rosbauds imponerende innsats for de alliertes sak: Den britiske fysikeren R.V. Jones gjorde en briljant pionérinnsats som sjef for vitenskapelig og teknisk etterretning.

I en memoarbok fra 1989 sier Jones at han leste Rosbauds rapporter om at tyskernes atomforskning aldri kom utover de forberedende eksperimenter. Dette bidro, sier Jones, til å berolige oss og dempe den frykt som ellers ville fylt oss. Winston Churchill sa om den unge Jones at «han gjorde mer for å redde oss fra katastrofer enn de fleste som har brystet fullt av medaljer».

Kunne valgt mer skånsomme mottiltak

Uavbrutt eksport av tungtvann fra Vemork ville nok gitt Heisenberg en selvgående tungtvannsreaktor sent i 1944, men noen atombombe var det ikke tale om da. Det er sannsynlig at britene visste nok om dette til at de burde valgt mer skånsomme og smartere mottiltak enn forhastede kommandooperasjoner, bombing og fergesenkning.

Et briljant forslag som aldri ble utnyttet, var skjult «forgiftning» av tungtvannet med små mengder nøytronabsorberende kadmium. Men det er en annen historie.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Historielektor Vegar Lillejordet:

Les også

«Hvorfor skal historie på film bedømmes som historie i bøker?»

Nyhetssak:

Les også

  1. -Det viktigste er at slike filmer vekker interesse for vår historie.

  2. Disse norske filmene har skapt kontroverser

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kampen om tungtvannet