Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen (NOU 2017:7) | Knut Olav Åmås

Det trengs styrkede offentlige ordninger for å sikre den kritiske, årvåkne journalistikken – raskt.

De raske endringene i mediesituasjonen, mediebruken og medieøkonomien har gjort arbeidet med den offentlige utredningen om fremtidens mediepolitikk til en spesielt krevende oppgave.

Fremover er mediepolitikk i høy grad både demokrati- og mediepolitikk. Hver dag pågår det nå i offentligheten en kamp om kunnskap, fakta og tolkning av det som skjer.

Samfunnsviktig journalistikk

Store strukturelle endringer forårsaket av den globale konkurransesituasjonen, den teknologiske utviklingen og mediebrukernes adferd medfører at det akkurat nå ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere betydelige deler av det utvalget kaller den samfunnsviktige journalistikken.

Digitale brukerinntekter øker, men kompenserer ikke for langt større fall i papirbaserte brukerinntekter og ikke minst annonseinntekter.

De historisk omfattende kuttene i bemanning og kostnader gir noe bedre økonomiske resultater for mediehusene, men det alvorlige er at de samtidig setter den krevende journalistikken under svært stort press. Og vi har neppe sett de siste nedbemanningene og kostnadskuttene.

I en omstillings- og overgangsperiode krever dette spesielt omfattende og offensive offentlige tiltak. Hensikten er ikke primært å drive næringspolitikk eller å «berge» enkeltaktører, men å sikre borgerne og samfunnet det mediemangfoldet vi trenger:

Den viktige journalistikken som setter oss i stand til å delta i diskusjoner og beslutninger, og som sikrer at det som ikke fungerer i samfunnet blir kritisk belyst og gransket av uavhengige redaksjoner.

Dette innebærer å sikre og styrke den infrastruktur-funksjon som journalistikken har i samfunnet, og som det er et offentlig medansvar å støtte opp om. Dette ansvaret er klart forankret i Grunnlovens § 100, etter endringene som ble foreslått av Francis Sejersteds og Ytringsfrihetskommisjonens NOU fra 1999.

Et privilegert medieland

Norge har mye å ta vare på og sikre når det gjelder journalistikk og offentlighet:

Vi har en stor og rik avisflora, en offentlig allmennkringkaster av høy internasjonal kvalitet, en meget god kommersiell tidligere allmennkringkaster på tv, populære kommersielle radiokanaler, en omfattende og velprøvd offentlig mediepolitikk, en rik og inkluderende offentlig debatt og borgere som er teknologisk avanserte og blant de mest aktive i verden når det gjelder å delta i sosiale medier.

Det er imidlertid de negative utviklingstrekkene som krever handling fra det offentlige, og som er utvalgets hovedtema. Vi er bekymret for journalistikken og mediemangfoldet.

Et samlet utvalg står bak samtlige forslag i utredningen Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne (NOU 2017:7).

Utvalget frykter at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den tiden som nå eksisterer før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.

Først i de kommende årene vil vi kunne se de journalistiske konsekvensene av de historisk store nedbemanningene og kostnadskuttene som norske redaksjonelle miljøer har gjort og gjør.

Vi begynner å ane resultatene – flere tematiske blindsoner oppstår, og det blir lenger mellom den ressurskrevende journalistikken som gransker økonomi og politikk, offentlig og privat sektor, grundig og kritisk.

Stiftelse bør eie NRK

Langvarige, stabile politiske og økonomiske rammer har bidratt til at NRK i dag er et av de viktigste språk- og kulturpolitiske virkemidlene. Utvalget mener det finnes klare prinsipielle grunner til at eierskapet til NRK bør overføres til en selvstendig stiftelse – fordi det gir større avstand til staten og utøvende politikere. Samfunnsklimaet og det politiske klimaet kan endre seg, også i Norge.

Mediemangfoldsutvalget mener det kan bety mye hvis NRK påtar seg et tyngre ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet.

Vi forventer at samarbeidet mellom NRK og lokale og regionale medier vil bli styrket og øke i omfang fremover. Det kan gjerne ta nye former, og bidra til å gjøre det enklere for kommersielle medier å sikre og styrke sine inntekter og utvide sitt bruksgrunnlag.

Staten gjennomførte i fjor et unntak for merverdiavgift for elektroniske nyhetsmedier. Men bare medier med bred dekning av samfunnet omfattet av fritaket.

Utvalget foreslår at dagens fritak for merverdiavgift må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier.

Det innebærer at medier som dekker få stoffområder, men dekker dem i dybden, f.eks. blader og magasiner, også må omfattes. Mva-fritaket må også utvides til salg av enkeltartikler fra alle medier omfattet av fritaket.

Det dyreste forslaget

Utvalget foreslår videre et fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskaper, som en midlertidig overgangsordning.

Forslaget, kalkulert til mellom 500 og 600 millioner kroner pr. år, er et ubyråkratisk tiltak med armlengdes avstand til politiske myndigheter. Fritaket kan også styrke norske medier i konkurransen med globale aktører.

Utvalget mener produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier har bidratt til å opprettholde en differensiert presse og vil særlig fremheve hvor viktig det har vært og er for mange lokalaviser.

Utvalget foreslår derfor å øke støtten og innføre en minstesats for lokalaviser mellom 1000 og 6000 i opplag på 750.000 kroner (1.295.000 for nordnorske aviser).

Dette vil komme ca. 140 lokalaviser til gode, og styrke medier som er viktige for lokaldemokratiet, men som ofte står overfor store utfordringer når det gjelder innovasjon og omstilling.

Utvalget foreslår å senke det dynamiske taket på produksjonstilskuddet fra dagens 40 til 27 prosent av driftskostnadene, over fire år. Dette kan bidra til en mer rimelig fordeling av tilskuddsrammen og styrke ordningens legitimitet.

Tre nye ordninger

Mediemangfoldsutvalget mener at det iallfall i en begrenset periode er behov for ytterligere ordninger som sikrer samfunnsviktig journalistikk, og her er tre:

• Utvalget foreslår at det etableres en tilskuddsordning til innovasjonsprosjekter for nyhetsmedier (30 millioner kroner pr. år).
• Utvalget foreslår at det etableres en tilskuddsordning som har som formål å stimulere ressurskrevende, samfunnsviktig journalistikk (20 millioner).
• Utvalget foreslår også at det etableres et tilskudd til nyhetsmedier som er gratis for brukerne (20 millioner). Disse mediene når andre grupper enn betalingsmediene.

Mediemangfoldsutvalget mener mediepolitikken bør gjennomgås jevnlig og ofte, og foreslår at regjeringen hvert fjerde år legger frem en bred stortingsmelding som i lys av medieutviklingen vurderer mediepolitiske mål og virkemidler.

Vi ber derfor norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn hittil.

Det haster.

Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag.