Kronikk

Hemmelighold kan skade demokratiet

  • Tron Strand

Først tre dager etter regjeringen Stoltenbergs beslutning om å delta i militæraksjonen mot Muammar al-Gaddafis regime i Libya, ble Stortinget formelt orientert. Det skjedde gjennom et møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og som det til overmål var referatforbud fra, skriver Tron Strand. Her er de norske F-16-flyene på basen i Soua på Kreta. Foto: Lars Magne Hovtun, FORSVARET

Offentligheten får ikke innsyn i helt avgjørende saker om norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Tiden er kommet for mer åpenhet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er særlig behov for å endre rammene rundt arbeidet i Stortingets utvidede utenriks— og forsvarskomité (DUUFK).

I dag praktiseres et hemmelighold som skader muligheten for debatt om viktige saker, og det er grunn til å spørre om skiftende regjeringer kan benytte hemmeligholdet til å holde saker unna offentligheten – av bekvemmelighetshensyn.

Tron Strand

Når Regjeringen har behov for å orientere Stortinget uten at andre skal få vite om det, skjer det som oftest i den utvidede utenriks— og forsvarskomiteen (DUUFK).Et møte her er regulert av Stortingets forretningsorden. Den slår fast at «Den utvidede utenriks- og forsvarskomité har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder terrorberedskap. Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes.»

Skjer ikke i et vakuum

Utenrikspolitikk er regjeringens prerogativ. Det er en førsterett eller særrett til å styre eller fatte beslutning. Selv om utenrikspolitikken er regjeringens anliggende, skjer ikke utøvelsen i et vakuum. Da Ap-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister, sa han i Stortinget at utenrikspolitikken «skal være godt forankret i Stortinget.»

Det er ikke prerogativet vi i denne omgang ønsker å debattere, men hvordan Stortinget og dermed offentligheten, får anledning til å delta i en debatt om viktige utenrikspolitiske saker.

I Stortingets forretningsorden står det at «forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité skal holdes hemmelige, med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være hemmelig.»

Fornuftig med hemmelighold?

Regjeringen vil, i gitte situasjoner, ha behov for å orientere Stortinget i hemmelighet. Et tenkt eksempel er om det avdekkes konkrete terrorplaner. Hemmelighold kan altså være nødvendig, og mulig å akseptere. Men er dagens hemmelighold fornuftig?

La oss ta et par eksempler. Da regjeringen Stoltenberg besluttet å bli med i militæraksjonen mot Muammar al-Gaddafis regime i Libya, oppsto en underlig situasjon. Regjeringen skaffet seg ryggdekning gjennom å ringe til de parlamentariske lederne i opposisjonspartiene på Stortinget på morgenen lørdag 19. mars. Da var det gått ett døgn siden FNs sikkerhetsråd hadde gitt aksept for å bruke alle midler i Libya.

Forut for dette, og før det var tatt en beslutning om norsk deltagelse, hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre tilbudt seg å orientere den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen om situasjonen på kort varsel. Men beskjeden fra Stortinget var at det, av praktiske grunner, ikke var ønskelig, og at Regjeringen kunne orientere komiteen i et møte tirsdag 22. mars.

Referatforbud

Regjeringen tok sin beslutning om å delta i krigen fredag kveld/natt til lørdag. Søndag lettet F-16-flyene fra Norge, på vei til en base på Kreta. Mandag hadde Stortinget vanlige møter og debatterte alt fra behovet for fleksible strømavgifter, til styrking av lokaldemokratiet, miljøtiltak og rettssikkerhet for oppdrettsnæringen.

Først 22. mars ble Stortinget formelt orientert, gjennom et møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og som det til overmål var referatforbud fra. Klokken 12.15 torsdag 24. mars tok de første norske jagerflyene av fra basen på Kreta med sine bomber, på vei mot Libya.

I Danmark, derimot, var det en heftig debatt i Folketinget på kvelden fredag 18. mars, og som varte til langt på natt – temaet var dansk deltagelse i bombekampanjen.

Gjennomgang er uteblitt

I etterkant av dette varslet flere partier, både i og utenfor Regjeringen, at det bør tas en gjennomgang av hvordan Stortinget informeres i slike saker. Den gjennomgangen er uteblitt. SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell, sa den gang at spørsmålet om norsk krigsdeltagelse bør «tas av Stortinget i plenum». For at en sak skal løftes inn i stortingssalen må minst seks medlemmer av DUUFK kreve det.

Det stimulerer ikke til debatt om en så viktig sak når Stortinget ikke bare blir informert i etterkant av beslutningene, men til overmål orienteres i et lukket komitémøte som ingen av deltagerne har lov til å snakke om.

Detaljene i denne fremstillingen ble forøvrig avdekket av Aftenposten i mars 2013 – to år etter at de fant sted.

Referatforbud – etter lekkasje

La oss ta et annet eksempel: Kampen mot IS i Irak:

  1. oktober 2014 holdt Regjeringen en pressekonferanse. Da ble det informert om at Norge ville sende 120 soldater til Irak. Stortinget ble informert noen få timer før det ble offentliggjort.

Det spesielle denne gangen, var at beslutningen var lekket til eller omtalt i mediene lenge før Stortinget ble informert på ettermiddagen 30. oktober. To dager før kunne TV2 Nyhetene presentere nyheten, som første medium. 29. oktober hadde VG en detaljert, og – skulle det vise seg – presis gjennomgang av hele det norske bidraget.

Til tross for at fakta var kjent, valgte altså Regjeringen å informere Stortinget gjennom den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen – med referatforbud.

Det er vanskelig å se hvorfor informasjonen skulle forbeholdes den lukkede komiteen. På møtet i samme komité ble det, denne gangen, reist krav om at saken skulle behandles i åpent storting. 5. november redegjorde derfor statsminister Erna Solberg for saken i stortingssalen.

Åpne møter en hovedregelen

Det er uansett ikke nødvendig å opprettholde dagens strenge regime knyttet til møtene i DUUFK.

Styret i Stortingets presselosje foreslår at Stortingets forretningsorden endres på de punktene som gjelder møter i DUUFK. Hovedregelen må bli at det er åpenhet om at møtene skal finne sted og hva som står på dagsordenen. Dermed kan det også legges til rette for at sentrale politikerne kan kommentere sakene i etterkant av møtene.

Regjeringen og Stortinget bør flytte flere av de store, avgjørende sakene inn i stortingssalen på et så tidlig tidspunkt i prosessen som mulig. Det finnes ikke mange eksempler på at et demokrati har tatt skade av åpenhet og å opptre demokratisk.

  1. Les også

    Siri Gedde-Dahl skriver: Prøvesteinen på åpenhet er de kontroversielle sakene

  2. Les også

    Forsvarsministeren får kritikk for taushet om kontroversielt salg av krigsskip

  3. Les også

    Hvem har rett om innsyn i forvaltningen?

Les mer om

  1. Kronikk