Kronikk

Barbie ut av Afrika | Maren Sæbø

  • Maren Sæbø, frilansjournalist, redaktør for bundu.no

Organisasjonen PLAN har sendt to programledere til Malawi, tilsynelatende for å lage en informasjonskampanje mot barneekteskap. Men det meste ser ut til å ha gått feil.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er egentlig noe jeg er lei av å skrive om. I flere år nå har jeg skrevet om organisasjoner og mediers stereotype fremstillinger av et kontinent, Afrika, om Vesle Hoa, om blonde engler og manglende geografikunnskaper.

Egentlig vil jeg gjerne skrive om andre ting, formidle de historiene jeg selv kjenner fra kontinentet, historier om krig og korrupsjon, men også kultur og vitenskap. Men så skjer det altså igjen. Nok en gang dukker det opp en kampanje som i stedet for å bidra til en bedre og bredere debatt om afrikanske forhold, serverer alle stereotypiene på et fat, pakket inn i velmenende fraser om å hjelpe.

Denne gang er det organisasjonen PLAN, som jobber med barn, som har sendt to programledere til Malawi, Ida Fladen og Katarina Flatland. Det tok ikke mange timene før bilder av de to dukket opp på Instagram og snapchat, omgitt av smilende småbarn «i hjertet av Afrika».

Debatt på sosiale medier

Postene skapte umiddelbart debatt i et tredje sosialt medium, Facebook, men ikke slik PLAN antagelig hadde håpet og tenkt. Ifølge organisasjonen var de to kvinnene i Malawi for å lage materiell til en kampanje mot barneekteskap. Men hvordan i all verden skal Plan jobbe mot holdninger og fordommer i Malawi, når de ikke klarer å få øye på dem selv her?

Maren Sæbø

Nær populære parodieringer

Spesielt Fladens posteringer i sosiale medier var nær populære parodieringer som finnes på Instagram og i blogger som vil ta et oppgjør med stereotype holdninger til Afrika. De siste årene har det dukket opp flere slike prosjekt som gjør narr av det forenklede og dels feilaktige bildet som hjelpeorganisasjoner – som PLAN, men også mange andre – har vært med å bygge opp.

Parodiene tar ofte for seg det som er blitt kalt «the white saviour-complex», et selvbilde som synes særlig utbredt blant unge frivillige, såkalte «voluntourists», frivilligturister, som bruker noen uker eller måneder eller et avbrekk i studiene, på å redde dyr og folk i Afrika.

Frivilligturistene har blant annet fått gjennomgå på Instagramprofilen #barbiesaviour, der barbiedukker poserer med afrikanske landskap i bakgrunnen, med små brune babyer og klisjéaktige visdomsord om alt ting Afrika. Kontoen #barbiesaviour har beskrivelsen «Jesus. Eventyr. Afrika. Kjærlighet. Babyer. Skjønnhet. Ukvalifisert. Kallet. 20 år ung. Dette handler ikke om meg, men på en måte gjør det det», og har nå 116.000 følgere.

Dekonstruerer stereotypier om Afrika

Hvordan sosiale medier er i ferd med å dekonstruere stereotypier om Afrika, fikk vi et tydelig eksempel på tidligere i sommer. Da gikk debatten om memoarene til den unge overklassepiken Louise Linton fra Skottland, som fikk et utdrag av sine opplevelser i Zambia (nabolandet til Malawi), publisert av den britiske avisen The Telegraph.

Utdraget var såpass lite sannferdig om forholdene nord i Zambia på den tiden Linton oppholdt seg der, at zambiere selv reagerte på Twitter med hashtagen #lintonlies. Slik tar sosiale medier, hvor ikke minst afrikanere selv deltar, oppgjør med de tradisjonelle bildene som hjelpeorganisasjoner stadig reproduserer.

Må kunne håndtere sosiale medier

Det er pussig at ikke PLAN har fått med seg dette. Et av de første bildene som programleder Ida Fladen la ut fra Malawi-turen, var til forveksling lik et instagrambilde av «Barbiesaviour». Bildet viser Fladen med en skokk barn og teksten «helt surrealistisk å være i Afrika for første gang. Så mange varme og fine folk».

Bildet kom ikke så heldig ut som Fladen tenkte. I kommentarfeltet under diskuteres ikke barneekteskap, som nok var hensikten, men at Fladen virker uvitende om at Afrika ikke er ett land, men 54 (det gjør hun nok, men stilte seg lagelig til hugg her).

Å håndtere sosiale medier handler ikke bare om å håndtere det rent tekniske, å vite hvordan man poster, være klar over hvilke algoritmer som gir mest spredning og så videre. Det handler ikke minst om innholdet i det man kommuniserer. Her gjelder det å være noe smartere enn det PLAN har vært i dette tilfellet.

Afrika er ikke en kulisse

På Facebook uttaler kommunikasjonssjef Siv Meisingseth at hun har «forståelse for uttalelsene på Facebook», men at det er naturlig at barn er med på bildene ettersom PLAN jobber med barn.

Jo da, for all del, man må gjerne gjengi bilder av barn, om man har fått lov først. Jeg har selv postet en hel del bilder av afrikanske barn på sosiale medier opp gjennom årene.

Tommelfingerregelen er å by på noe mer: Få med navnene, sted og kontekst, eller i det minste hvilket land de befinner seg i. Kort sagt, tar man bilde av barn i Afrika, gjelder de samme reglene som bilder av barn i Europa, eller Norge. Afrika er ikke en kulisse.

Det er fullt mulig å formidle både alvorlige og mindre alvorlige ting, også fra Afrika, uten å redusere kontinentets innbyggere til en navnløs masse som må reddes av utsendte kjendiser.

Lykke til med neste kampanje, PLAN.

Les også:

Dette er verdens ti mest etiske reisemål

Les mer om

  1. Facebook
  2. Barneekteskap
  3. Afrika
  4. Nødhjelp