Kronikk

Kronikk: Syv punkter om barns rettigheter som Norge nå må skjerpe seg på | Geir Kjell Andersland

  • Medlem Av Forum For Barnekonvensjonen
  • Fylkesnemndsleder
  • Geir Kjell Andersland
    Advokat

OPT_a17f1083-dbaf-d561-c11a-0635311502a1-E15kDUR_wd.jpg Foto: Illustrasjonsfoto: Kamiwro/NTB Scanpix

Høsten 2016 skal Norge rapportere til FNs komité for barns rettigheter om status for etterlevelse av barnekonvensjonen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2015 var det 100 år siden Stortinget vedtok de såkalte «castbergske barnelover». Lovene,som sikret familierettslig likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap, var et rettslig nybrottsarbeid.

Norge ble et foregangsland på det barnerettslige feltet.

Andre milepæler som har befestet Norges posisjon som barnerettslig pådriver, var vergerådsloven (1896), verdens første lov om offentlig barnevern, og opprettelsen av det første barneombud.

Samlet er dette en arv som gir Norge særlige forpliktelser på et felt hvor Norge globalt har fremstått med eksempelets makt.

Desto viktigere er det at Norge nå sørger for at barnekonvensjonen blir bedre etterlevd enn det som faktisk skjer.

Her er noen forbedringsområder:

1. Klageordningen må ratifiseres

En individuell klageordning tilknyttet barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 2011 og trådte i kraft i 2015. I motsetning til sin tidligere pådriverrolle har Norge i denne saken inntatt en uvanlig og uventet rolle som motspiller. Stortinget har flere ganger etterlyst saken, men både Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen har vegret seg.

Skal Norge gjenvinne sin troverdighet som barnerettslig forkjemper, må klageordningen ratifiseres snarest mulig.

2. Omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere over 15 år

Norge praktiserer en forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og den tilsvarende gruppen mellom 15 og 18 år. Den første gruppen nyter godt av barnevernets omsorg, mens Utlendingsdirektoratet har omsorgsansvaret for de eldste.

Barnevernet eksisterer for å sikre utsatte barn forsvarlig omsorg og besitter naturlig nok en mer adekvat omsorgskompetanse enn Utlendingsdirektoratet – som har sin kompetanse på helt andre felter.

FNs barnekomité har uttrykt bekymring for Norges oppfølging av enslige asylbarn mellom 15 og 18 år. Sentrale aktører som Redd Barna og UNICEF har påtalt misforholdet lenge.

Geir Kjell Andersland er fylkesnemndsleder, og medlem av Forum for barnekonvensjonen

Både barnekonvensjonen og barnevernloven omfatter alle barn opp til 18 år. Når en gruppe barn gis dårligere omsorg enn yngre barn i samme situasjon, bryter Norge barnekonvensjonens artikkel 2, som krever at myndighetene «skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering».

3. Lovfestet rett til barneverntjenester

En rekke offentlige utvalg har de siste 15 årene tatt til orde for å gi barn en selvstendig rett til barneverntjenester. De fleste andre velferdslover i Norge er rettighetslover.

En lovfesting av barns rett til nødvendig bistand fra barnevernet vil synliggjøre barns rettigheter og sikre barn hjelp uavhengig av foreldrenes samtykke som i dag.

Det vil gi et reelt barnevern , om og når nødvendig, på bekostning av et foreldrevern.

Den siste endringen i loven om å kunne pålegge hjelpetiltak mot foreldrenes vilje er et skritt i riktig retning, men gir ikke barn selvstendig rett til hjelp slik barnekonvensjonen forutsetter. Det er fortsatt bare de voksnes plikter som gis fokus.

4. Pasientrettighetslovens 12-årsregel

Da barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett i 2003, ble det gjennomført en rekke endringer i andre lover for å komme mest mulig i harmoni med konvensjonens sentrale artikkel 12 om barns rett til å bli hørt, i prinsippet uten en nedre aldersgrense.

Det er fortsatt bare de voksnes plikter som gis fokus. — Geir Kjell Andersland, medlem av Forum for barnekonvensjonen

Men pasientrettighetsloven krever at barn er fylt 12 år før de får rett til å bli hørt, hvilket er klart i strid med både barnekonvensjonen og den nye paragraf 104 i Grunnloven om barns rettigheter.

Norge har fått tydelig kritikk fra barnekomiteen. Nå må helseministeren erkjenne sitt ansvar og følge opp.

5. Sviktende samordning i tjenesteapparatet

Norge ble nylig rystet av en tragisk sak i Valdres, hvor en 13-åring ble funnet død i avmagret tilstand. Uten å ta stilling til den konkrete årsakssammenhengen synes det klart at det foreligger grov systemsvikt: Hverken skole, helsetjeneste eller barnevern maktet å forhindre tragedien.

Tilsvarende unnlatelser skjedde under den sørgelige Christoffer-saken i 2005. Christoffer ble mishandlet til døde av sin stefar. «Alle» så at noe var galt, men ingen grep inn før det var for sent.

  • Husker du? Fra A-magasinet: Skadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han
    I lys av dette er det tankevekkende at barnekomiteen i sin siste rapport om Norge (2010), nettopp tok opp sviktende samordning mellom de ulike tjenester, både på statlig og kommunalt nivå, som gjelder barn og unge. Komiteen uttalte bekymring for at den manglende samordningen særlig ville ramme utsatte barn og unge.

Jeg nevner også at Flatø-utvalget (NOU 2009:22), som utredet bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, fremla en rekke forslag til forbedringer, uten at særlig mye synes å ha bli fulgt opp.

6. Barn blir ikke hørt i mobbesaker

Elevundersøkelsen 2014 viser at 32.000 skoleelever er gjenstand for mobbing to til tre ganger i måneden eller mer. For mange mobbeofre fører dette til tapt barndom, tapt skolegang og store psykiske problemer resten av livet. Barneombudet har uttalt at mange opplever at de ikke blir hørt i behandlingen av mobbesaker.

Barns rettssikkerhet ivaretas dårlig, og det mangler adekvate sanksjonsmuligheter

Barns rettssikkerhet ivaretas dårlig, og det mangler adekvate sanksjonsmuligheter. Det regjeringsoppnevnte Djupedal-utvalget har foreslått flere sanksjonsmuligheter.Det er snart ett år siden utvalgets rapport, og det haster med å få den realisert. Dagens tilstand er i strid med både opplæringslovens og barnekonvensjonens krav til et trygt og godt læringsmiljø.

7. Problematisk familiegjenforeningspolitikk

Avslutningsvis vil jeg kort bemerke at statsråd Sylvi Listhaugs ferske forslag om å stramme inn reglene for familiegjenforening i denne sammenheng fremstår problematisk.

Flyktning- og asylpolitikken har mange sider som ikke berører barnekonvensjonen. Men en svært restriktiv familiegjenforeningspolitikk vil lett komme i konflikt med flere bestemmelser i barnekonvensjonen om barns rett til familieliv og til å bli gjenforent med sin familie.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Kan man gjøre noe med mobbing?

Les også

Lærer Bjørndals metode fungerer fortsatt, skriver Hanne Westrum Hvammen

Regelverk for barns nettbruk er ikke alltid så enkelt, men her er det enkelt forklart:

Les også

Barn skal ikke nektes adgang til sosiale medier, men EU får klarere regler for å beskytte barns personvern på nett

Når ungdommene tipser innvandringsministeren ser det slik ut:

  1. Les også

    Ti tips til hvordan Sylvi Listhaug kan bli en god statsråd for innvandring

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Barnevern
  3. FN
  4. Rettssikkerhet