Kronikk

Twitter, et lite stykke Norge

  • Kjersti Løken Stavrum
    Kjersti Løken Stavrum
    Styreleder, Norsk Pen og leder, Ytringsfrihetskommisjonen
Er det en pøl? Eller en plattform så nær den ideelle agoraen vi kan komme? Et arnested for hat og hets? Ja, alt det – og dessuten en plass for kvikk humor og gode vibber, skriver Kjersti Løken Stavrum om Twitter.

Eierskapet burde ha vært viktig for oss.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva vil skje med Twitter når Elon Musk overtar selskapet og tar det av børs? Gjettekonkurransen har gått globalt og viralt. Mange kritikere synes å ta som utgangspunkt at ting var på stell i Twitter før Musk dro til og bød på det hele. Det var det ikke.

Norge har en eierandel i Twitter gjennom Oljefondet, i likhet med andre store teknologiselskaper som Meta (Facebook) og Alphabet (Google). Som mangeårig eier av Twitter burde Norge kunne gitt Musk noen råd, men vi har knapt diskutert vår rolle i selskapet.

Vi er der for avkastningen

Hvilken eier av Twitter har Norge vært gjennom disse årene? Ikke særlig engasjert.

I fjor stemte vi mot aksjonærforslaget på generalforsamlingen om å kreve et uavhengig styremedlem med kompetanse på menneskerettigheter.

I 2019 gikk vi mot forslaget om å åpne for innsyn om mangfold og kompetanse blant styremedlemmene.

I 2018 stemte vi for at det skulle utarbeides en rapport om falske nyheter. Det siste var en lettelse – året før stemte vi nemlig ned forslaget om at Facebook skulle utarbeide en rapport om det samme.

Hvilken eier av Twitter har Norge vært gjennom disse årene? Ikke særlig engasjert.

Ved nyttår eide vi 0,89 prosent av diskusjonsplattformen Twitter, verdsatt til 2,7 milliarder kroner. Dette er småpenger sammenlignet med aksjene våre i Alphabet (Google) som var verdt 144 milliarder kroner.

Så er også Twitter mye mindre enn de plattformene som gjerne nevnes i samme åndedrag.

I forbindelse med kjøpet kom det dessuten frem at Twitter siden 2019 har rapportert en prosent høyere antall brukere enn det faktiske tallet.

Ingen økonomisk gullgruve

Grunnleggeren Jack Dorsey har gjort seg rik på den telegramaktige dialogen, men noen økonomisk gullgruve har det ellers ikke vært. Kostnadene kommer til å bli Musks viktigste hodepine, spår Svenska Dagbladet, som påpeker at Twitter er finansiert av lån på over 25 milliarder dollar. Med en rente på 5 prosent vil kostnadene på lånet være høyere enn Twitters samlede resultat for 2021.

Men Musk bryr seg ikke om pengene, hevdes det. I motsetning til Dorsey har han tjent seg steinrik uavhengig av Twitter. Like fullt er Dorsey rik, som de andre lederne og eierne av teknologiselskapene er, og som medieeiere tradisjonelt har vært.

Rikdommen er diskvalifiserende for eierskapet, mener noen kommentatorer. I så fall burde det kanskje vært problematisert før?

Disse plattformsjefene er i alle fall ikke representative for brukerne – i den grad eiere og ledere av gigantiske globale selskaper som definerer den reelle ytringsfriheten for milliarder av mennesker, noen gang vil være representative.

Uansett vil jeg mene at det er stor forskjell på å være en tvitrer og å eie Twitter. Analysene av Musks fremtidige eieradferd er i stor grad basert på hvordan han opptrer som tvitrer.

Kvikk humor og gode vibber

Hva har skjedd på Twitter siden det ble etablert i mars 2006? Svaret avhenger av hvilket land man bor i, hvilken tittel og samfunnsrolle man har, hvor tykk hud man har, antall følgere, hvilke saker man engasjerer seg i, hvor god tid man har, og hvilken stemning man er i, når spørsmålet blir stilt.

Er det en pøl? Eller en plattform så nær den ideelle agoraen vi kan komme? Et arnested for hat og hets?

Ja, alt det – og dessuten en plass for kvikk humor og gode vibber.

Det er også en frihavn for pseudonymer og boter – noe Musk nå skal gjøre noe med. Dette er langt på vei gode nyheter, i alle fall når anonymitet brukes til angrep og ufinheter. Men det er dårlig nytt for regimekritikere i diktaturer.

Sosiale plattformer skaper i liten grad samfunnsproblemer. Men de henter opp og forsterker de underliggende sykdommene som allerede finnes.

Twitters historie har vært en endeløs tidslinje med rabalder. Det toppet seg i vår kulturkrets da USAs daværende president Donald Trump ble kastet ut på permanent basis etter kuppforsøket i 2021.

I etterkant ble det så befriende stille at det var lett å glemme den langvarige undringen forut for kanselleringen.

Hvorfor fikk Trump holde på så lenge, på den måten? Trumps endeløse strøm av løgn, halvsannheter og drøye påstander var særegen. Redigeringsregimet gjaldt ikke for Trump – inntil det plutselig gjaldt helt egne regler for ham, akkurat i tide til et nytt politisk regime tok over i USA.

De snudde altså tech-kappen etter vinden. Tech har vært politisk lenge før Musk.

Hva skjer med @realDonaldTrump?

Musk skal gjenerobre ytringsfriheten på Twitter. Derfor har @realDonaldTrump dukket opp som et gjenferd i debatten. Vil Musk tillate Trump å tvitre? Og hva vil det gjøre med Twitter (akkurat det vet vi allerede mye om)?

Her støter vi på den filosofiske diskusjonen: Skaper vi en trykkoker hvis vi ikke tillater kontroversielle ytringer, eller sprekker troll i solen når de kan konfronteres?

Trump har uansett gått videre og laget sin egen arena med det nifse navnet Truth Social. Å slutte ring med meningsfeller er en reell fare hvis man presses ut av de store og mer åpne arenaene for debatt. Er vi tjent med det?

Å møte argumenter med motargumenter er ytringsfrihetens logikk. Men mot algoritmene blir man like maktesløs som Don Quijote mot vindmøllene. Musk skal være transparent om hvordan algoritmene er satt opp. Det er bra – et stykke på vei. Det kan også gjøre plattformen og brukerne mer sårbare for hacking.

En skikkelig vanskelig oppgave

For Norges del vil Musks Twitter bli underlagt de nye reglene i Digital Services Act, som EU nå har vedtatt. DSA krever blant annet større åpenhet og tilgjengelighet og forklaringer på hva som er fjernet av innhold, og hvorfor. Det er grunn til å tro at det blir større forskjell på amerikanske Twitter og norske Twitter i fremtiden.

Denne forskjellen skal vi av mange grunner være glade for. USA er et polarisert land. Sosiale plattformer skaper i liten grad samfunnsproblemer. Men de henter opp og forsterker de underliggende sykdommene som allerede finnes. USA og nobelprisvinner Maria Ressas Filippinene er land som alltid har ligget langt unna Norge, vår offentlige debatt og våre konfliktlinjer.

Å være eier av en global plattform for åpen debatt er en skikkelig vanskelig oppgave. Inngrep og tiltak kan være godt for noe, men tilsvarende uheldig fra et annet ståsted. Man vil aldri kunne gjøre alle til lags. Ytringsfrihet er et tveegget sverd når hele verden samles på ett sted.

Norge skal snart ikke være eier av Twitter lenger. Kunne vi påvirket Twitter mens vi hadde sjansen? Ja, selvfølgelig. Men da måtte vi visst hva vi ønsket å gjøre. Det er enklere å gjette på hva Elon Musk vil.

Les også

  1. Slik makter Elon Musk å bla opp 400 milliarder kroner for Twitter

  2. Åpen, uformell og pubertal. Slik er mannen som vil forandre Twitter.

  3. Aftenposten mener: Også Elon Musk må tåle regler

Les mer om

  1. Twitter
  2. Elon Musk
  3. Sosiale medier