De har velstående bakgrunn og kommer fra Oslo vest. Likevel selger de narkotika.

Salg av narkotika kan gi status, aksept og mye penger. Selgerne på Oslo vest vokser opp i samme miljøer og går på samme skoler som andre unge fra bydelen, skriver kronikkforfatterne.

Hvordan endte de opp med å selge narkotika? Vi fant tre typiske veier inn.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I mediene dukker det med jevne mellomrom opp saker om slåsskamper, gjenger og våpen i Oslo øst. Rus og salg av narkotika fremheves som kjernen i mange av konfliktene. Paradokset er at bruken av både alkohol og illegale rusmidler er lav i Oslo øst, men adskillig høyere i enkelte vestlige bydeler.

I både forskning, medier og populærkultur er den typiske «narkodealeren» en sosialt marginal mann fra en nedkjørt del av byen. Det finnes mindre kunnskap om hvem som selger i de ressurssterke miljøene på Oslo vest.

Selgerne hører hjemme på Oslo vest

Vi har sett nærmere på dette som del av PROMENTA-satsingen ved Universitetet i Oslo. Gjennom langvarig feltarbeid fikk stipendiat Eirik Jerven Berger kontakt med selgere fra miljøet. Det var ikke enkelt, men etter måneders arbeid løsnet det. Vi fant dette: Alle selgerne hørte hjemme på Oslo vest.

Bruken av både alkohol og illegale rusmidler er lav i Oslo øst, men adskillig høyere i enkelte vestlige bydeler

Foreldrene kom fra det vi kan kalle middelklassen eller overklassen og jobbet som lærere, advokater og direktører. Alle ungdommene solgte cannabis, men for noen var kokain og «ecstasy» (MDMA) også viktig.

Hvordan endte de opp med å selge narkotika? Vi identifiserte tre typiske veier inn.

1. Tidlig marginalisering

Flertallet fra de områdene vi belyser, har høy inntekt og gode levekår, men ikke alle. Den viktigste veien inn var knyttet til en relativ marginalisering. Mange hadde opplevd rusmisbruk hos foreldrene, krevende skilsmisser og trøbbel på skolen sammenlignet med jevnaldrende fra samme miljøer. De prøvde tidlig cannabis og andre illegale stoffer.

For andre fra samme miljø er både skole og idrett viktige sosiale arenaer. For denne gruppen ga det illegale rusmarkedet både tilhørighet, rus og penger. Mange beskrev også den intense spenningen knyttet til rus, salg og annen kriminalitet. Penger var en motivasjon, men de fikk også «respekt» og kontakter. De ble sosialt inkludert på en annen måte enn i nabolag og på skolen.

Penger var en motivasjon, men de fikk også «respekt» og kontakter.

Kostnadene var at de ofte ble arrestert av politiet. De fikk straffereaksjoner og bøter. De ble stemplet av omgivelsene, og mange mente at politiet ofte brukte ulovlige metoder. Denne veien inn var knyttet til avvikende sosiale identiteter og mye bitterhet.

2. Velstand og villige kunder

En annen vei til salg av illegale rusmidler fant vi blant unge som maktet å holde seg innenfor et miljø knyttet til den virkelige økonomiske eliten. De hadde vokst opp her, hadde hatt vanlige familieforhold, men litt mindre penger enn mange av vennene.

Unge fra dette miljøet kalles ofte «keegekeege«Keeg» brukes om noe som er kult og stilig, gjerne som et mer positivt alternativ til sossete.». De bruker eksklusive merkeklær, og livsstilen koster penger. De som begynte å selge, strevde med å opprettholde livsstilen. De manglet penger til riktige klær og til nok alkohol og cannabis. Derimot merket de at kunnskap om cannabis og kontakt med leverandører kunne gi interesse og aksept.

De kom sjelden i kontakt med politiet. Kundene var fra deres eget miljø. De var til å stole på. Det var få konflikter.

Denne gruppen begynte tidlig å røyke og behersket en kul cannabis-relatert sjargong. De fikk kontakter som leverte marihuana og hasj med god kvalitet. Når de begynte på videregående med ungdommer fra større geografiske områder, åpnet det seg et stort marked. De hadde ikke mange problemer i familien, men hadde kjent på hvor krevende det var å få innpass i miljøer som utgjøres av noen av de rikeste familiene i hele landet.

Denne gruppen hadde samme stil som de andre i miljøet og vakte ikke oppsikt. Kundene betalte god pris. De kunne tjene gode penger. De kom sjelden i kontakt med politiet. Kundene var fra deres eget miljø. De var til å stole på. Det var få konflikter.

3. Utenforskap og idealisme

Den tredje veien fant vi hos noen litt eldre selgere. De hadde høy utdanning, men fant seg ikke helt til rette i arbeidslivet. Mange hadde hatt et fuktig festliv med mye alkohol. Det er typisk på Oslo vest. Men gradvis ble den mer kontemplative bruken av cannabis viktigere.

Noen prøvde psykedeliske stoffer, som LSD eller fleinsopp, som gjorde at de fikk øynene opp for nye dimensjoner ved livet. Vestkantmiljøets verdier knyttet til penger og karriere holdt ikke lenger mål. Flere trakk mot «new-age»-pregede og alternative miljøer, som det er flere av på Oslo vest.

De var for legalisering og jobbet aktivt for å endre norsk ruspolitikk.

Cannabis, MDMA og psykedeliske stoffer ble brukt for å oppnå bedre innsikt. Men stoffene kunne også brukes som legemidler mot både psykiske og fysiske lidelser. Flere begynte så å «hjelpe» andre med å få tak i slike rusmidler. Men selv om de begynte å selge hyppigere og i større kvanta, beholdt mange sin ideologi og altruistiske motiver.

Høy fortjeneste var ikke så viktig. Og mange ga bort cannabis til dem som brukte det som «medisin». Denne gruppen var ofte en slags rusaktivister. De var lidenskapelig opptatt av hvordan både cannabis og psykedeliske stoffer kunne hjelpe mange, men hvordan myndighetene ikke bøyde seg for sikker kunnskap.

De var for legalisering og jobbet aktivt for å endre norsk ruspolitikk.

Klare tegn på sosiale problemer

Det finnes bare et par amerikanske studier som har belyst salg av illegale rusmidler fra miljøene som dem vi her beskriver. De fant at selgerne var privilegerte og konvensjonelle. De skilte seg ikke så mye fra kundene de solgte til. Vi fant tydeligere spor av marginalisering og sosialt utenforskap.

Selgerne på Oslo vest har ikke opplevd ekstreme belastninger. Men hvis vi sammenligner med andre fra deres egne miljøer, ser vi klare tegn på sosiale problemer og at de ikke har funnet seg helt til rette.

Studien vår utfordrer stereotypiske fremstillinger av «narkodealere»

Salg av narkotika kan gi status, aksept og mye penger. Selgerne på Oslo vest vokser altså opp i samme miljøer og går på samme skoler som andre unge fra bydelen. Studien vår utfordrer dermed stereotypiske fremstillinger av «narkodealere» og nyanserer utbredte forestillinger om forskjellene mellom øst og vest.

For noen leder salg til destruktive kriminelle karrierer. Selv om utfordringene i Oslo øst får mer oppmerksomhet fra både politi og medier, er kriminalitet og utenforskap og konsekvenser av det ruspolitiske forbudsregimet et problem vi må ta på alvor også andre steder i byen.